#innsikt er arenaen hvor næringslivet, samfunnsaktører og andre møtes for å få kunnskapspåfyll og diskutere aktuelle tema over en lunsj.
Arrangørene (forskningssenteret CREDS – Senter for digitalisering og bærekraft, Høgskolesenteret i Kongsvinger, 7sterke og Klosser) er glade over å kunne presentere en spennende agenda for møtet 7. september!
Agenda
Kl. 11.30-12.00 Enkel lunsj
Kl. 12.00-12.10 Velkommen. Jan Egil Melby, leder av 7sterke
Kl. 12.10-12.30 Presentasjon av nytt tildelt forskningsprosjekt «Minimalisering av treavfall på byggeplass». Odd Anders Amdahl, Leder HMS, Miljø og Kompetanse, ØM Fjeld AS
Kl. 12.30-12.50 Ny samarbeidsavtale med OsloMet. Dekan Carl Thodesen
Kl. 12.50-13.10 Regjeringens strategier for næringsrettet forskning. stortingsrepresentant Lise Selnes
Kl. 13.10-13.20 Avslutning. Bård Tronvoll, leder av CREDS
Praktisk informasjon
Sted: Høgskolesenteret i Kongsvinger
Tid: 7. september kl. 11.30-13.30.
Meld deg på via lenken her senest 31. august: PÅMELDING
VELKOMMEN TIL NOEN TIMER MED RELEVANT KUNNSKAPSPÅFYLL!
Poteten er i sentrum når årets Potato Scandinavia åpner i Grue 18. august.
Potato Scandinavia så dagens lys i Dagsmark i Finland i 2015, og i Norge ble potetmessen arrangert for første gang på Grinder gård i Grue i 2017. Arrangementet ønskes arrangert hvert tredje år i Norge, Sverige og Finland, men har de siste årene hatt noe opphold grunnet pandemien.
Men nå skjer det igjen: 18. august kan det igjen inviteres til en ny runde med Potato Scandinavia på Grinder gård! Det er ventet hele 1500-2000 besøkende denne dagen.
Grue er den største potetkommunen i landet, og det er derfor helt naturlig at arrangementet legges til vår region, sier Asbjørn Holmen i Klosser Innovasjon, som er prosjektansvarlig. Her presenteres den nyeste forskningen og teknologien på området, og når så mange relevante aktører møtes vil dette på sikt kunne føre til ytterligere innovasjon, legger han til.
I løpet av messen er det muligheter for å delta på utstillinger og snakke med aktører i hele potetindustrien. De fleste leverandørene er representert for å vise fram siste nytt innen potetproduksjon og jordbearbeiding. Her får utstyrsleverandørene en unik mulighet til å vise hva maskinene duger til i praksis. Det blir også fagforedrag, hvor du vil få de siste oppdateringene fra utstyrsleverandører, rådgivere og forskere på potetrelaterte temaer.
I tillegg til dette vil du kunne delta på omvisning hos Hvebergsmoen potetpakkeri, som er et av Europas mest moderne pakkeri. Du kan også få oppleve forsøksfelt, demofelt og storskalafelt med både eksisterende og nye potetsorter i realistiske omgivelser.
Følg med på programmet gjennom dagen. Minibusser går i shuttletrafikk fra parkeringa til utstillingsområdet. Bussen kjører også til Hvebergsmoen Potetpakkeri.
I forbindelse med årets Solør Mart’n vil et knippe Solørbedrifter og -kommuner stå på stand på Flisa Stormarked (gamle Spar-butikken). Vi inviterer utflyttere, innflyttere og andre som vil treffe spennende bedrifter med kompetansebehov.
Møt opp mellom kl. 12 og 15 og ta en prat med de bedriftene og kommunene som stiller ut. Det skjer mye spennende i Kongsvingerregionen for tiden, og det kan være vel anvendt tid å ta en prat om hva som skjer i det lokale næringslivet nå og fremover.
Det blir innslag fra scenen fra Forestia kl. 12.30, 13.30 og 14.30 og Skaslien Gjestgiveri kl. 13.00 og 14.00 – VELKOMMEN INNOM!
Sammen med det nye forskningssenteret CREDS – Senter for digitalisering og bærekraft går Høgskolesenteret, 7sterke og Klosser sammen om å lage en ny kunnskapsarena for samfunns- og næringsutvikling i Kongsvingerregionen, med navn #innsikt.
Det er de som har skoene på som best vet hvor den trykker.
I tett samarbeid med de unge og de som finnes rundt dem, vil «Ung inkludering» gjennom en ny og positiv tilnærming finne ut hva som fungerer og hvor vi finner de gode løsningene.
Prosjektet Ung Inkludering i Kongsvingerregion ble etablert med bakgrunn i at en alt for stor del av unge mellom 18 og 35 år står utenfor arbeidsliv og skole.
– Det var behov for å gjøre noe. Vi vet jo at det nærmest «florerer» av ungdomsprosjekter rundt omkring i landet. Tross nasjonale reformer og tiltak har resultatene så langt vært begrenset. Både kommunene og NAV gir uttrykk for at de ikke klarer å finne nye løsninger. Gjennom HiNN fikk vi kjennskap til en metodikk som er benyttet andre steder i verden, og som ser ut til å fungere bra. Denne metoden kalles «Positive deviance», PD, som oversettes til «positive avvik» på norsk. Det handler om å finne ut hva som gjør at enkelte ungdommer klarer seg mot alle odds, hva er det som gjør at de lykkes til tross for, sier prosjektleder Marianne Grøndahl Pedersen.
Prosjektet Ung Inkludering er et utviklings-, og innovasjonsprosjekt, og er et samarbeid mellom de seks kommunene i Kongsvinggerregionen, NAV, Statsforvalteren, Innlandet fylkeskommune og Høgskolen i Innlandet, HiNN. Prosjektet varer til utgangen av 2023 med følgeforskning fra HiNN.
Dialog med ildsjeler og ressurspersoner
Det er de som jobber og bor i kommunen som kjenner til utfordringene og kan si noe om hva vi lykkes med. Prosjektet gjennomførte derfor sju digitale dialogmøter med rundt 120 ulike fagpersoner rundt om i kommunene i slutten av januar. Deltakerne kom fra frivilligheten, skole, barnehager, næringsliv, helsesykepleiere, SLT-koordinatorer, ansatte i kultur, NAV-veiledere, PPT, sykepleiere, FAU, psykologer i tillegg til andre viktige ressurspersoner for barn og unge. Mange er ildsjeler som vet mye om ungdom som ikke lykkes i skolegang og arbeidsliv med et brennende ønske om å finne gode løsninger for å få flere til å lykkes. – En av utfordringene som det pekes på er mangelen på en felles arena å jobbe sammen på for å ivareta de ungdommene som trenger det. Vi trenger samarbeid på tvers av enheter og kommuner, slik at vi kan spille hverandre gode, understreker Grøndahl Pedersen.
De unges stemme er viktig
Det er de unge selv som vet hvordan det er å være ung. Det er de som har erfaringene vi ønsker å lære av. Gjennom intervjuer, dialogmøter, workshops og tett samarbeid med de unge på de unges arenaer, skal deres erfaringer tillegges stor vekt i arbeidet.
Gode tilbakemeldinger
Prosjektlederen forteller at tilbakemeldingene etter de første møtene har vært svært positive. Det er mange som har et stort engasjement for ungdommen, og som ser at de har en viktig rolle i deres liv. Prosjektet vil følge opp dialogmøtene i januar med egne arbeidsmøter, workshops, i begynnelsen av april. – Vi arrangerer kommunevise og fysiske arbeidsmøter med ildsjeler og ulike fagpersoner. Så må vi sammen finne ut av hvordan vi – samlet sett- kan bidra til at flere unge lykkes som jo er målet med dette prosjektet, sier Grøndahl Pedersen.
Internasjonal metodikk
PD-tilnærmingen er så langt ikke mye brukt i Norge, men metoden er brukt i over 65 land til å løse et bredt spekter av sosiale og organisatoriske utfordringer. Utgangspunktet i PD er at det alltid eksisterer noen individer eller grupper som finner løsninger og som lykkes, til tross for lik tilgang til ressursene. Disse «noen» er de positive avvikene. Det vil si at man må lete etter, og ha fokus på, løsninger fremfor problemene, forklarer Grøndahl Pedersen.
– Å følges tett av forskningen er både interessant og nyttig. Vi får metodeveiledning, bistand til nettverksanalyser og ellers mange gode råd og tips som vi bruker aktivt i prosjektarbeidet, sier Grøndahl Pedersen. Samarbeidet med HiNN bidrar til at vi jobber mer kunnskapsbasert og vi har tilgang til forskere med ulik kompetanse som har jobbet med ulike faglige tilnærminger og metoder, så dette er utrolig spennende, avslutter Grøndahl Pedersen.
Veien videre
Mange har allerede meldt seg på til workshops i april, men vi har plass til flere. Har du tanker og erfaringer om hva som fungerer godt i ditt arbeid, i ditt fagmiljø og på din arbeidsplass? Hva opplever du som utfordrende? Har du ideer om hva som kan gjøres bedre? Ønsker du mer samhandling innad i kommunen og i regionen? Har du en tro på at man sammen kan komme frem til bedre løsninger som på sikt hindrer ungt utenforskap? Har du et ønske om å gjøre en forskjell i dette arbeidet? Da erdette et samarbeid du vil være en del av.
First Seafood etablerer Norges mest moderne fiskefileterings-anlegg på SIVA i Kongsvinger. Med anlegget i Kongsvinger tar First Seafood hjem produksjon som i dag foregår i utlandet. Det betyr nye arbeidsplasser i Kongsvingerregionen og økte Norske eksportinntekter. Satsningen er derfor viktig både for nasjonen og Kongsvingerregionen.
– Anlegget i Kongsvinger vil ta imot laks som kommer på trailer fra Vestlandet og Nord-Norge. Lokasjonen i Kongsvinger er perfekt da den både ligger nære Gardermoen og nært markedet forøvrig forteller Andreas Sundnes som er daglig leder i First Seafood.
Fisken som kommer fra kysten må være to til tre dager gammel før en kan fjerne bein fra fileten etter at den er slaktet. Det passer perfekt med den tiden det tar å transportere den til Østlandet forteller Sundnes.
Fabrikken som etableres i Kongsvinger vil i første omgang ha 35 arbeidsplasser, men Sundnes håper på at det vil kunne økes til ca 60 etter relativt kort tid.
– Teoretisk kapasitet i fabrikken er 60 tonn råstoff pr dag og det vil være vår målsetning på sikt. Dette tilsvarer en omsetning på nærmere 1 milliard.
Sundnes presiserer også at etablering av en filetfabrikk i nærheten av Oslo og Gardermoen vil være besparende på logistikk kostnader, og gi et lavere CO² avtrykk enn den produksjonen som gjøres i dag. I tillegg vil produksjonen i Kongsvinger gi økt holdbarhet for sluttkundene og derfor redusere svinn. Kongsvinger som lokasjon åpner i fremtiden opp for bruk av jernbane på logistikk.
Sundnes roser aktørene i Kongsvingerregionen for den bistanden og støtten de har fått i forbindelse med etableringsprosessen.
Andreas Sundnes som er daglig leder i First Seafood
– Mottakelsen vi har fått i Kongsvinger har vært avgjørende for etableringen i Kongsvinger! Klosser Innovasjon har hjulpet oss med ulike avklaringer underveis og bidratt til å sørge for at prosessen har gått smidig. Jeg vil si at det å ha Klosser er svært viktig for Kongsvingerregionen. Kongsvinger kommune har hele veien vært imøtekommende, og vi føler oss varmt velkommen i regionen.
Det viktigste nå fremover blir å få rekruttert folk riktig kompetanse til fabrikken forteller Sundnes.
– Automatiseringen gjør at kravet til kompetanse er mye høyere enn tidligere. Vi trenger fagarbeidere og flinke folk i alle ledd. Vi er spesielt opptatt av å rekruttere unge med arbeidslyst. For ungdom som har evne og vilje til å jobbe og lære kan vi tilby en spennende karrierevei avslutter Sundnes.
Klosser som har jobbet med etableringen av First Seafood jubler for etableringen.
– Dette er en svært viktig etablering både for regionen og Norge. Når bearbeiding av Norsk laks tas hjem fra utlandet betyr det flere nye norske arbeidsplasser og økt nasjonal verdiskapning. Etableringen vil i tillegg gi store ringvirkninger lokalt! Klosser har i flere år, sammen med ulike aktører i regionen, jobbet intenst med å stimulere til etablering av nye i industribedrifter og det er fantastisk for Kongsvingerregionen når dette lykkes. Det er få steder på Østlandet hvor det skjer så mye spennende innen industriutvikling som i Kongsvingerregionen – både i den eksisterende industrien og gjennom nye industrietableringer. Det har vært en glede å jobbe med så gode industrigründere som First Seafood og Berggren sier Ola Boisen og Stian Gulli Hansen i Klosser.
Sparebankstiftelsen Hedmark går sammen med Høgskolesenteret i Kongsvinger og Høgskolen Eiendom for å bygge Innlandet Science Park i Kongsvinger.
Sparebankstiftelsen Hedmark, Høgskolen Eiendom og Høgskolesenteret i Kongsvinger (HIK) samler sine ressurser for å bygge Innlandet Science Park i Kongsvinger. Sammen skal de reise et bygg på rundt 5.000 kvadratmeter på høyskoleområdet hvor forskning og innovasjon skal bidra til utvikling av nye bedrifter, såvel som å utvikle etablerte virksomheter.
— Vi er nå i ferd med å realisere Innlandet Science Park med satsingen i Kongsvinger. Vi skal sammen utvikle en nasjonalt ledende Science Park, med mål om en internasjonal posisjon innenfor utvalgte forsknings- og næringsområder. Kongsvinger ligger først i løypa etterfulgt av Hamar og etter hvert Elverum, sier Tore Anstein Dobloug, direktør i Sparebankstiftelsen Hedmark.
En Science Park er et “økosystem” hvor høyere utdanning og forskning er navet i et integrert samarbeid med gründere, kunnskapsbedrifter, investorer og offentlige aktører.
Dobloug påpeker at konseptet er velutprøvd. Ideen er at kunnskapsrike mennesker fra et mangfold av fagfelt og næringer kommer sammen, styrker fagmiljøer og skaper nye koblinger og ideer. I sum – og gjort riktig – viser erfaringen fra andre land at en Science Park styrker regionens attraktivitet og verdiskaping.
Forskningsløft
Sparebankstiftelsen Hedmark har siden 2017 støttet Høgskolesatsingen i Kongsvinger med 34 millioner kroner. Leder for gaver og samfunn i Sparebankstiftelsen Hedmark, Kristin Vitsø Bjørnstad, er imponert over hva Kongsvinger-regionen har fått til de siste årene med Høgskolesenteret i spissen.
— Det har vært jobbet svært godt i miljøet rundt Høgskolesenteret og det er rett og slett imponerende arbeid bak satsingen på bærekraft og digitalisering hvor forskningssenteret er sikret solid finansiering fremover, sier Vitsø Bjørnstad.
Sparebankstiftelsen Hedmark planlegger også å kanalisere et titalls millioner kroner årlig, av sine utdannings- og forskningsmidler, til aktivitet som finner sted i Innlandet Science Park – for å forsterke satsingen. I Innlandet Science Park legges det opp til et samspill mellom Kongsvinger, Hamar og Elverum.
— Det er lagt en solid grunnmur i Kongsvinger som er svært viktig for å realisere visjonen om Innlandet Science Park. Ved et nært samarbeid mellom forskningssentrene skal vår region løftes opp og kunne konkurrere med gode miljøer både nasjonalt og internasjonalt, sier Kristin Vitsø Bjørnstad.
For å skape dette økosystemet legges det til rette for gode møteplasser og aktiviteter som gjør det mulig for mennesker å møtes og utvikle samarbeid og ideer.
Nybygget er planlagt å stå ferdig høsten 2023.
Store ambisjoner
— Dette vil utvilsomt bidra til å løfte aktivitetsnivået rundt høgskolen. Vi er utrolig stolte og takknemlige over at Sparebankstiftelsen Hedmark ser potensialet og bidrar så tungt til satsingen i Kongsvinger. Dette bidrar til å videreutvikle Kongsvinger som høgskoleby, noe som igjen vil løfte regionen og næringslivet til nye høyder, sier Vegard Herlyng, daglig leder i HIK.
Innovasjonsaktøren Klosser har allerede skrevet avtale med partene om å flytte inn i det nye bygget. Deres rolle blir viktig i arbeidet med å gjøre Innlandet Science Park til en ledene arena for innovasjon og entreprenørskap.
— For Klosser er det viktig med en samlokalisering sammen med høgskolen og det nye forskningssenteret. Vi ønsker med dette å enda sterkere kunne være et bindeledd mellom næringslivet og fremtidens kompetanse, sier Lars Gillund, daglig leder Klosser Innovasjon Kongsvinger.
Gillund forteller at regionen er godt i gang med å bygge et nasjonalt ledene økosystem i Kongsvinger innen bærekraft og digitalisering, med forskning, utdanning, innovasjonsselskap og mer.
— Dette er en veldig viktig satsning for regionen. Gode lokaler og fasiliteter for innovasjon og deling av kunnskap er svært viktig for næringslivet og vil bidra til økt verdiskapning, legger Gillund til.
Herlyng og Gillund gleder seg over at Science Park i Kongsvinger også vil inkludere Telenors avdeling med 100 ansatte.
— For bedrifter vil samlokalisering i Innlandet Science Park kunne gi mange positive effekter. For eksempel samarbeid om rekruttering, felles arrangementer og aktiviteter knyttet til studietilbudene i eksempelvis digital ledelse, forretningsutvikling og bærekraftsøkonomi, sier Herlyng.
Det legges også til rette for ytterligere utvidelser for etablering av kunnskapsbasert virksomhet i fremtidige byggetrinn.
Næringsforum for Kongsvingerregionen ved kommunene Kongsvinger, Grue, Åsnes, Nord-Odal, Eidskog og Nord-Odal inviterer til møteplass om offentlige anskaffelser.
17 mars, kl. 12:30 – 16:10
Ved å sette innkjøp på agenda ønsker vi å løfte lokalt næringsliv ved å stimulere til at flere motiveres til å levere til det offentlige og gi innsikt i hva som kreves for å lykkes. Arrangementet er gratis.
Meld deg på allerede idag!
Påmelding
Målgruppe
Leverandører som ønsker å delta(r) i offentlige anbudskonkurranser og bli mer konkurransedyktige
Program
12.30-13.00 : Registrering og lunsj
13.00 – 13.05 : Velkommen v/ regionrådsleder for Kongsvingerregionen
13.05 – 13.25 : Hvordan komme i gang? Hvordan skjer anbudsprosessene i det offentlige? Informasjon og verktøy v/ Terje Øverby innkjøpssjef, Regionalt innkjøp Kongsvingerregionen (RIIK)
13.25 – 13. 50 : Hvordan lage tilbud? v/ Øystein Sætrang, innkjøpsleder, Innlandet fylkeskommune
Kongsvingerregionen har i flere år mottatt omstillingsmidler fra Innlandet (Hedmark) fylkeskommune. Dette er midler som har bidratt til bl.a å finansiere deler av Byregionprosjektet. Fra 2022 vil ikke lenger regionen få omstillingsmidler.
Det er nå gjort en arbeid og utarbeidet en sak om å videreføre omstillingsprogrammet med egen finansiering. I orienteringsmøte med formannskapene og næringsutvalgene/-komiteene i Kongsvingerregionen mandag 20. september, presenterte Rune Lund, kommunalsjef i Kongsvinger og Lars Gillund, daglig leder Klosser Innovasjon, Kongsvinger, hvordan dette kan gjøres videre.
Saken behandles i Kongsvingerregionen IPR 30. september, deretter i den enkelte kommune.
Sirkulærøkonomi er en grønn omstillingsmotor og et anerkjent og effektivt virkemiddel for å oppnå målene i blant annet Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. Målet med sirkulærøkonomi er å utnytte ressursene fra jorda på best mulig måte. Det innebærer at vi blant annet beholder råvarer og materialer i kretsløpet gjennom ombruk og resirkulering.
Kongsvingerregionen (Nord-Odal kommune som vertskommune), har mottatt skjønnsmidler fra Statsforvalteren i Innlandet til “Sirkulærøkonomi som grønn omstillingsmotor”. Dette er en videre påbygging av prosjektet “Circle Scan Kongsvinger Region” som ble fullført i 2020. «Sirkulærøkonomi som grønn omstillingsmotor» består av etablering av tre sirkulære pilotprosjekter i offentlig sektor. Kongsirk er ett av disse pilotprosjektene.
Kongsirk er et ambisiøst ombruksprosjekt for regionens kommuner og interkommunale selskaper. Det skal gjennom prosjektet etableres et interkommunalt ombruksmarked for å omsette møbler og annet inventar ved bruk av den digitale gjenbruksplattformen Loopfront. Kongsirk vil være Norges første interkommunale ombruksprosjekt for omsetting av møbler og inventar!
Prosjektet har som hovedmål;
«Å oppnå klimagevinster så vel som økonomiske besparelser gjennom bedre og lenger utnyttelse av møbler og annet inventar»
Prosjektet skal sikre en omlegging til ombruk fremfor kast av møbler og inventar, slik at avfallsmengden reduseres, møbler og inventar få lenger levetid, og etterspørselen dreies mot reparasjon fremfor nykjøp. På sikt vil dette føre til mange positive effekter for kommunene og de interkommunale selskapene i regionen, som blant annet reduksjoner i kommunenes avfallsmengder, redusert utslipp av CO2-ekvivalenter og økonomiske besparelser.
Prosjektet er nå i en oppstartsfase, og mer informasjon om prosjektet vil derfor komme fortløpende.
