Hva er kraftutfordringen?
Høsten 2023 fikk Klosser Innovasjon på vegne av Kongsvingerregionen i oppdrag å utrede Kraftsituasjonen i vår region. Målet var å kartlegge hvilke utfordringer vi står ovenfor, og hvilke muligheter vi har fremover.
Vi har allerede et underskudd på energi på vinterstid
Kongsvingerregionen er i dag avhengig av import for å ha tilstrekkelig energi. Årsaken er at våre største energikilder i dag ikke er mulige å regulere. Vannkraft, produserer lite på vinteren da det er mye is og mindre strøm nedover elven og vindkraft produserer ikke når det er vindstille. Det er heller ikke uten utfordring å importere strøm, da vårt område er preget av manglende kapasitet på strømnettet. Transmisjonsnettet er hovednettet i Norge, og er linjene som gir alle regioner tilgang til en felles markedsplass for å kjøpe og selge strøm ved behov. De fleste kraftlinjer i dette nettet har en spenning på 200kV (kilovolt) eller høyere. I vår region, som eneste område i Innlandet har et transmisjonsnett på bare 132 kV, som gjør at vi kan transportere mindre strøm inn og ut av regionen.
For lite strøm fører til mindre industri, infrastruktur og omstilling
En kartlegging viser at industrien i Kongsvingerregionen har potensiale for en dobling i omsetning inn mot 2030 for de 25 største virksomhetene.
Til tross for store industrielle vekstambisjoner i Kongsvingerregionen er tilbakemeldingen fra Elvia og Statnett at det på kort og mellomlang sikt ikke finnes effekt nok i strømnettet til større industrielle satsinger. Pr. nå er det uklart om det finnes tilstrekkelig kraft/effekt til å møte de etablerte virksomhetenes behov, og det er uklart om det er mulig å etablere og utvikle ny industri i regionen.
Mangel på strøm vil hindre nye industriaktører å etablere seg, og i verste fall bidra til nedleggelse eller utflytting av eksisterende industri som ikke får realisert sine utvidelses- og vekstplaner. Uten god tilgang på kraft vil Kongsvingerregionen miste viktige industri arbeidsplasser.
Grønn omstilling gir et større behov for fornybar energi
Virksomheter får nye krav til å omstille fra gass/olje som energikilde til utslippsfrie energikilder. Samtidig foregår det en omstilling hvor godstransporten omlegges fra fossil til elektrisk kraft, noe som vil medføre behov for lade-infrastruktur nær industrien. I tillegg har Kongsvingerregionen etablert flere store næringsområder hvor flere nye industrivirksomheter med stort kraftbehov og mulig milliardomsetning ønsker å etablere seg, eller er i ferd med å etablere seg i regionen. Dette betyr økt produksjon, som ut fra dagens produksjonslogikk vil kreve mye høyere strømforbruk og effektbehov enn i dag.
Energikommisjonens NOU (2023) peker blant annet på at skal klimamålene nås, betyr dette massive behov for mer fornybar kraft. De poengterer at vi er på vei inn i en ny tid som krever en omfattende omlegging av energisystemet, og vi har dårlig tid. Kommisjonen peker også på behovet for mer effektiv utnyttelse av kraftressursene hvor vi må få til en smart energibruk, som er mer energieffektiv, mer digital og mer fleksibel.
Vi må bygge videre på våre fortrinn
Kongsvingerregionen er historisk en svært sterk industriregion med stort vekstpotensial. Industrien i regionen jobber allerede svært aktivt med energieffektivisering og 7sterkes energikartleggingsprogram har vist potensiale i identifiserte tiltak tilsvarende 4.3 GWh/år med10-15% besparelse av årlig energiforbruk. Nå forventes det at det legges til rette for ytterligere vekst gjennom:
- Styrking av overføringsnettet til regionen, som i neste omgang sikrer muligheten for vekst i eksisterende industri og etablering av ny industri. Mulighet på lang sikt, men konfliktfylt og med høye kostnader i form av investeringer i nye linjer og trafo-kapasitet. Avhengig av industrielle investeringer.
- Mulighet til å teste ut fleksibel utnyttelse av energiinfrastrukturen innenfor et næringsområde (smart grids), som skal effektivisere utnyttelsen av energi, som i neste omgang skal muliggjøre vekst i eksisterende industri og nye påkoblinger. Mulighet på kort sikt, men krever ny teknologiutnyttelse og regulatoriske justeringer.
- Utbygging av mer bærekraftig og fornybar energi, og knytte dette til muligheten for etablering og skalering av grønn industri der utbyggingen skjer. Det finnes muligheter på mellomlang sikt innen sol og vind, hvor vind er konfliktfylt, mens sol har et begrenset potensiale. Vannkraft har lavt utviklingspotensialer i vår region. All uregulerbarkraft kan få økt nytte i kombinasjon med lagring gjennom batteri eller hydrogenproduksjon.
Kraftrapporten kort oppsummert
Kongsvingerregionen har et stort vekstpotensial knyttet til både eksisterende og ny industri. I tillegg skal etablert industri omstilles fra fossile til ikke-fossile energikilder og mer av transporten elektrifiseres. Det er pr i dag ikke kraft og kapasitet nok til å møte alle disse behovene.
Kongsvingerregionen og Innlandet er importør av kraft om vinteren og i de kaldeste periodene. Innlandet er imidlertid en nettoprodusent av kraft året sett under ett.
Linjekapasitet og strøminfrastrukturen til regionen er svak og Elvia melder at det ikke er tilstrekkelig nett for nye etableringer. Det er derfor viktig å jobbe for utbedringer av nettet, men dette er avhengig av mer energiproduksjon og nye store forbrukstilknytninger.
Det er mulig med energieffektivisering på ca. 10-15% i industrien. Dette vil redusere strømforbruket, men ikke muliggjøre tilknytninger til ny industri.
Det bør sees på muligheten for å erstatte deler av strømforbruket med fjernvarme, spesielt ved nye utbygginger.
Vannkraft har et svært lavt utviklingspotensial i regionen, gitt dagens teknologi. De beste vannkraftprosjektene er allerede bygd ut og oppgradert. I tillegg har Glomma med tilhørende vassdrag et flatt terreng med minimal fallhøyde som gir lav produksjonskapasitet.
Det er mulig å etablere mye solkraft, men dette forutsetter store investeringer i strøminfrastruktur da solkraft krever stor effekt på linjenettet. Solkraft leverer mest i sommermånedene når behovet er minst.
Vindkraft medfører naturinngrep, samt visuell og hørbar støy (men innenfor grenseverdien på 45 dB). Vindkraft har imidlertid et stort energipotensial på vinteren og har økonomi til å bidra til infrastrukturutbygging.
Kjernekraft har et potensiale til høy produksjon av grønn kraft. Det er imidlertid uenighet om tidsperspektivet knyttet til innføring og om kjernekraft er riktig vei å gå for Norge. Det anbefales at regionen holder seg oppdatert om mulighetene og vurderer å delta i
Last ned Rapporten: Kraftsituasjonen i Kongsvingerregionen som PDF her.
