Revidering av næringsstrategi for Kongsvingerregionen 2016-2028
Næringsstrategi for Kongsvingerregionen 2016-2028 er under revidering. Prosjektleder ved Byregionprogrammet Lars Gillund leder arbeidet i tett samarbeid med Kongsvingerregionens ordførere, næringsrådgivere, regionråd og næringsliv.
Høringsfrist 12.11 Vi inviterer nå deg til å gi innspill på konkrete fokusområder tilknyttet hovedstrategiene.
Høringsuttalelser sendes til post@klosser.no eller til Klosser Innovasjon, Markensvegen 1B, 2212 Kongsvinger innen 12.11 og merkes «Høringsuttalelse næringsstrategi».
Næringsstrategien skal behandles av regionrådet 19.11 og deretter i den enkelte av kommunene.
Onsdag 4. mars skulle vi endelig få se resultatene av fase 2 av Circle Scan-prosjektet. Basert på tilbakemeldinger underveis, har konsulentene fra Circle Economy lagt mye tid i å samle data fra blant annet Eurostat, SSB og egne databaser. Vi var flere som var spente på å se materialflytsanalysen i form av sk. Sankey diagram.
Et prosjekt med mange interessenter
Fasislitator for workshopen var som sist, Jordi Pascual. Han hadde med seg Noah Baars og Sofie Pindsle fra Circular Norway. Det var ellers spesielt hyggelig å ha med ordførerne Lise Selnes og Knut Hvithammer. Politisk engasjement er veldig viktig for å forvandle resultatene av analysen til politiske verktøy – rett og slett gjøre sirkulær økonomi til en viktig grønn transformasjonsmotor i regionen vår.
Vi var også denne gang også heldig å ha eksterne gjester; Kia Klavenes fra Pure (som nå er en del av KPMG) og Marianne Haugland fra KS Bedrift er viktig for inspirasjon og kunnskapsdeling, og kan dele erfaringer videre i egne organisasjoner og kretser. Ellers var vi samlet fra administrasjonen i seks kommuner, GIR (renovasjon), Klosser Innovasjon og Høgskolen Innlandet, samt Topos Arkitektur fra prototype-prosjektet.
Ordfører i Nord-Odal, Lise Selnes med assistent.
Marianne Haugland, KS Bedrift, Kia Klavenes, Pure, Alexander Christiansen, Circular Norway, Jon Guttormsen, Topos Arkitektur.
Lars Helge Aasvestad, Kongsvinger kommune, Lars Gillund Klosser Innovasjon, Steinar Grønnerud, Eidskog kommune.
Materialflytsanalyse – private boliger genererer mest avfall og utslipp
En stor del av arbeidet siden forrige workshop hadde gått med til å samle data og visualisere materialeflyt. Tallene er basert på grunndata fra regionale selskap, offentlig litteratur og studier, nasjonal statistikk (SSB) og EXIObase (Circle Economys egen database) og Eurostats registrerer klassifisert etter NACE-sektorer (bransje-).
Materialene er delt inn i følgende kategorier:
Biomasse: Inkluderer forskjellige tresorter brukt i form av konstruksjon som tømmer, trelast osv.
Mineraler og kjemikalier: Inkluderer faste materialer som er til stede i naturen, som leire, sand, stein, aggregat, kalkstein, granulat etc. brukt til bygningskonstruksjon.
Metall: Inkluderer rå- og bearbeidede metaller og produkter av jern og stål brukt i bygging av bygninger i regionen.
Vann: Inkluderer mengde konsumert i et gitt år for de forskjellige byggefaser (konstruksjon, bruk, nedriving).
Energi: Inkluderer energi i forskjellige former, fra drivstoff til varmeenergi og strøm. Utslippsstrømmene inkluderer klimagassutslipp, hvorav majoriteten består av CO2.
Materialstrømmene er igjen fordelt på privatboliger, formålsbygg og infrastruktur. Tallmaterialet er basert på tall fra 2018 som var et rolig år i bygg- også anleggsbransjen i regionen, med 128 bygg.
Boliger til private utgjør mest i form av avfall og utslipp.
Figur 1, Materialflyt i ulike typer byggesegmenter.
Tydelig endring i bygningsmasse i et 100-års perspektiv
Videre ble er det gjort en analyse av fordeling og konsentrasjon av ulike typer bygningsmasse etter typologien i våre boliger og formålsbygg. Dette ble satt sammen med befolkningsframskriving og behov for nye boliger de kommende årene.
Det er helt klart både utfordring og muligheter knyttet til sammensetningen. Circle Economy påpekte blant annet at mineraler fra 50-tallet og fremover, er vanskelig å gjenbruke/resirkulere.
Figur 2, Typologi i bygningsmasse fordelt på år.
For å se på mulighetsbildet, ble vi presentert ulike framskrivnings-scenarier, og ulike rivingssecanrier. Basert på bygningens typologi vil det potensielt være tilgang på ulike typer frigjort sekundært materiale.
En utfordring, men også en mulighet, er å matche tilgang på sekundære råvarer med behovet for materialer til nye bygg.
Figur 3, Frigjort, sekundært materiale i bygninger fra 1920-1960 basert på behov i perioden 2020 -2040
7 mulige strategiske retninger identifisert
Etter lunsj jobbet vi videre med strategiske retninger. Circle Economy hadde identifisert syv ulike strategiske valg, som vi skulle prioriteter ned til tre konkrete strategier. Selv om dette var en vanskelig prosess, tror vi at vi har konkludert. Prosjekt kommer tilbake med konkrete anbefalinger.
I fase 3 og 4 er det lagt opp til tett dialog med aktørene i byggenæringen i regionen.
Vi kommer tilbake med detaljert om hvordan vi tenker oss at dette skal foregå, og allerede 17. mars i møtet i Bærekraftsnettverket på Maarud, blir det mulighet til å høre litt nærmere om hvordan næringsaktørene kan involveres i prosjektet.
Sirkulær boligprototype underveis
Som noen kjenner til, er Regionrådet i Kongsvingerregionen i gang med å bygge en prototype på en sirkulær bolig, målrettet ungdom.
Byggeprosjektet er et samarbeid med Skarnes Videregående, bygg- og anleggssteknikk, Topos Arkitektur og GIR (vårt interkommunale avfallsselskap). En forutsetning for bygningen er at minst 50% av alle byggematerialer er basert på gjenbrukte eller resirkulerte materialer.
Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker å bidra til å realiser prototypen, eller ønsker å høre mer om hvordan næringslivet kan koble seg på videre arbeid i Circle Scan – Kongsvinger Region.
Regionrådets studietur i Danmark 27. januar ga inspirasjon til mange nye, bærekraftige løsninger for byggenæringen.
I forbindelse med prosjektet «Sirkulær boligprototype – leie til eie», inviterte regionrådet på studietur til København. Prosjektet, der alle 6 kommunene i regionen og Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap er partnere, delfinansies av Innlandet fylkeskommune. Studieturen inngår i prosjektplanen.
Med på tur var Knut Hvithammer (Ordfører, Sør-Odal. Regionrådsleder), Ragnhild Haagenrud Moen (Varaordfører, Nord-Odal), Anne Huse (Administrativ leder, Regionrådet i Kongsvingerregionen), Trond Sørensen (Daglig leder, Glåmdal interkommunale renovasjonsselskap), Sofie Pindsle (Prosjektleder, Circular Norway), Jon Guttormsen (Daglig leder, Topos Arkitektur og design) og Eva Snare (Næringssjef, Nord-Odal kommune).
Det var lagt opp til et intensivt program med 3 forskjellige besøk i hovedstadsregionen.
GENTRÆ er merkenavn for et sirkulært og bæredyktig alternativ til å bruke nytt trevirke på anleggsplassen. GENTRÆ kan bestilles via en app, eller hos den lokale Stark-forhandler, side om side med jomfruelig tre. I første omgang er gjenbrukstreet basert på tre fra anleggsstillas.
Prosjektet er et partnerskap mellom byggevarehuset Stark, rådgivningsselskapet Golder og avfallsselskapet Solum. Maria Ekblad fra Golder kunne fortelle at man er i ferd med å slutte å bruke begrepet avfall. I stedet snakker man om ressurser, noe som også er reflektert i Morten Strandlods tittel hos Solum; hans tittel er Resource manager og ikke leder i et avfallsselskap.
Produktet og tjenesten er utviklet i tett samarbeid med byggenæringen og det er næringen selv om har konkludert med at GENTRÆ er en konkret og enkel måte å resirkulere noe som ellers ville gått til forbrenning (downcycle), forklarte Louise Askær-Hune som er Sustainability manager hos Stark Group.
Morten Strandlod fra Solum forteller om prosessen rundt GENTRÆ.
Sirkulærøkonomi som omstillingsvirkemiddel
Turen gikk videre til Hillerød (ca 35 km utenfor sentrum), og hovedkontoret til Region Hovedstaden. Region Hovedstaden er en av 5 regioner i Danmark (Erstatter 15 amt etter reform i 2007). Her skulle vil lære mer om hvordan det offentlige jobber med sirkulærøkonomi. I motsetning til i Norge har man i Danmark en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi som er førende for hvordan man jobber med grønn omstilling og utvikling også på regionsnivå.
Ditte Vesterager Christensen som jobber med regional utvikling fortalte om prosjektet Partnerskab for Cirkulære kommuner hvor man tester kommunenes rolle i omstillingen til en sirkulær økonomi gjennom fem pilotprosjekter. Med i prosjektet er to avfallsselskap, 6 kommuner et sykehus.
Videre fortalte Pernille Kern Kernel om hvordan Affald og Ressourcer på Tværs skal hjelpe avfallssektorens aktører til å jobb sammen om å skape et marked for gjenbruk av råvarer.
Det tredje prosjektet, Cityloops har som formål å utvikle og demonstrere redskaper, beslutningsverktøy og prosesser som støtter omstilling til sirkulær økonomi innenfor organisk avfall, byggematerialer og jord. Partnere er Høje Tostrup, Roskilde, Sevilla, Porto, Bodø, Mikkeli og Apeldoorn.
Lett å la seg inspirere av Region Hovedstaden, det gjaldt også bevertning. Fra venstre: Ragnhild Haagenrud Moen, Trond Sørensen, Anne Huse, Sofie Pindsle, Knut Hvithammer og Pernille Kern Kernel.
Circle house demonstrator – 90% resirkulerbar bolig
Fra Hillerød gikk veien til Valby og Circle House Demonstrator. Alexander G. Kongshaug, arkitekt hos GXN Innovation startet omvisningen ute, hvor vi fikk se eksempler på ulike typer bekledning – fra gjenvunnet sjampoemaballasje til skinnebaserte keramikkfliser. Selve fundamentet i det 40 m2 store huset er av betongelementer, men disse er selvfølgelig demonterbare (skrunøkkel) og utstyrt med et eget materiale-pass (RFID-Chip).
På visning med Alexander Kongshaug fra GXN Innovation.
Innendørs var det utstyrt med en rekke spennende materialevalg, inkludert mange ulike kreative eksempler på gjenvunnet isolasjonsmateriale.
Alexander kunne fortelle at det er planlagt å bygge 60 kommunale boliger etter dette prinsippet i en byel i Århus.
Sirkulært design som prinsipp
Etterpå reiste vi til 3XNs (3 ganger Nilsen) arkitektkontor eller ”tegnestue” på dansk. Her fikk vi se eksempler på bygninger som bygges med sirkulær design som prinsipp. Vi fikk også lære om som hvordan GXN Innonvation, som er deres FoU avdeling, jobber med å utvikle nye byggematerialer basert på gjenbruk.
Eksempel «Circular, behaviour and digital design». Quay Qarter Tower, Sydney. Ilustrasjon 3XN.
Selv om vi i vår region nettopp har oppført et par flotte skoler i massivtre, var det utroligpennende å se hvordan man i Sydney planlegger å bruke 2/3 av en gammel skyskraper (Golder bruker begrepet donorbygg) til å bygge et nytt høyhus det nye Quay Qarter Tower. Kikk gjerne på noen av 3XNs prosjekter på hjemmesiden.
Kasper Guldager Jensen, Aleksander Guldager Kongshaug, Oanh Nguyen Henriksen og Eva Snare.
3XN har for øvrig satt spor i Norge, de har blant annet tegnet «Plassen» som er Moldes kulturhus og står bak ideen til Bergen Byarena (Nygårdstangen Utvikling).
Vi gleder oss nå til å gå i gang med vår egen prototype. Ta gjerne kontakt med oss hvis du har ideer eller lyst til å bidra. (Mail: eva.snare@nord-odal.kommune.no, tel. +47 90400643)
Vår første workshop i «Circle Scan Kongsvinger Region» gikk av stablen 15. oktober. Fasilitatorer var Circle Economy fra Nederland sammen med Circular Norway.
De som var med på fase 1-workshoppen, representerte kommunene (næring, teknisk sjefer og innkjøp, KS bedrift) fylkeskommunen/regionråd, akademia/kunnskapsnæring (SINTEF, SSB, Høgskolen innlandet, Klosser Innovasjon) og lokale tjenesteleverandører og bedrifter (GIR, 7Sterke).
Workshopen ble innledet av Eva Snare, initiativtakeren til dette prosjektet. Eva er næringssjef i Nord-Odal kommune. Det var etter deltakelse på Circular Economy Hotspot Glasgow i november 2018 at hun forsto hvor stor interesse en region kan ha av å gjennomføre et prosjekt etter Circular Scan-metoden.
Siden da har Fylkesmannen i Hedmark støttet prosjektet med 1 mill. Fase 1 startet for fullt juni 2019, og hele prosjektet vil vare i ca. 12 måneder. Hovedfokus er lagt på verdikjeden for byggenæringen.
Fra lineær til sirkulær
Ilektra Kouloumpi fra Circle Economy startet med å forklare litt om hva sirkulærøkonomi er. Det kan enkelt forklares som en omstillingsmotor for bærekraftig forbruk og produksjon. I dag lever vi stort sett i en lineær verden der varer blir til avfall. I sirkulærøkonomien ønsker vi å forlenge ressurser levetid og bevare dem i kretsløp så lenge som mulig. Resirkulering klarer ikke bidra til denne endringen alene.
Byggenæringen omfatter mange sektorer
I Kongsvingerregionen har sysselsetting og verdiskapningen innen byggenæringen stor betydning ifølge Jordi Pascual fra Circle Economy. Hvis man ser på hele verdikjeden omfatter den flere sektorer – skogbruk og masseutvinning, foredling og produksjon, eiendomsinvestorer, entreprenører, transport og logistikk, energi, vann og avfallshåndtering.
Totalt har vi funnet ca. 200 aktører med flere enn 3 ansatte i 16 relevante sektorer/bransjer. Verdikjeden har stor innflytelse på den totale ressursbruken i regionen.
Akkumulert sysselsetting, verdiskaping og utslipp i sektorene. Kilde: Eurostat, SSBJordi Pascual fra Circle Economy forklarer grafene.
Målet for første fase av prosjektet har vært å få oversikt over aktører, initiativer, utfordringer, politiske mål, strategier og retningslinjer i verdikjeden. Vi har sendt ut spørreundersøkelser og foretatt dybdeintervjuer med de viktigste aktørene.
Det viser seg at de fleste vet hva sirkulærøkonomi er, men mangler det i sin strategi og forretningsplan.
Aktører i verdikjeden i Kongsvingerregionen.
Initiativ kategorisert etter 7 prinsipper
Julia Koch, Circle Economy.
Circle Economy benytter 7 nøkkelprinsipper for å forklare sirkulærøkonomi, og ut ifra dette har de kategorisert de sirkulære initiativene som pågår i regionen. Med utgangspunkt i disse prinsippene kunne Julia Koch, Circle Economy, konkludere med at næringslivet i regionen bruker mange fornybare ressurser, men at det er lite fokus på teknologi.
Etter diskusjon rundt bordene med utgangspunkt i grafiske illustrasjoner over verdikjeden, aktører og initiativ, kom flere nye sirkulære potensielle initiativ frem.
Eksempler er: opprette nettverk for bedre samarbeid, fokus på kommunale/regionale/fylkeskommunale innkjøp, markedsplass for sirkulære materialer/ressurser, inkludere mer sirkulærøkonomi i utdanning og bedre prising av gjenbrukte materialer.
Flere av disse initiativene svarer på utfordringene som ble fremhevet av deltakere i undersøkelsen.
Gruppearbeid: Jury Jarkov, RIIG, Sofie Pindsle, Cirular NOrway, Ronny Olsson, Klosser Innovasjon, Anne Huse, Regionrådet i Kongsvingerregionen, Steinar Grønnerud, Eidskog kommune.
Neste fase av prosjektet starter nå
Fremover vil fokuset ligge på analyse av materialstrømmer. Vi ønsker å få en oversikt over materialstrømmene (inn og ut) i verdikjeden, for å kunne se hva det er mye av, og hva som har potensial til å bli brukt andre steder i verdikjeden. Hvis du ønsker å bidra med kunnskap eller data til dette, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med en av oss. Vi vil gjerne også ha tips om andre som kan bidra til datagrunnlag, f.eks. bransjeforeninger, myndigheter og forskermiljø. Workshop 2 blir i februar 2020.
Sofie Pindsle
Prosjektleder i Circular Norway,
Tlf; 92067857
Epost; sp@circularnorway.no
Hvis alle mennesker på jorda skulle hatt samme forbruk som mennesker i Norge måtte vi hatt 3,6 jordkloder for å holde tritt. Nå skal Kongsvingerregionen som første region i Norden kartlegge ressursforbruk, avfall og restråstoff fra næringsliv og offentlig sektor.
– Målet er å finne ut hvordan regionen kan forbruke mindre ressurser og samtidig utnytte restråstoff til nye produkter med høy verdi forteller Eva Snare som er næringssjef i Nord-Odal kommune.
Stortinget har vedtatt at Norge skal være et foregangsland innen sirkulærøkonomi. Dette betyr at vi alle må gjenbruke ting, heller enn å kaste dem. I tillegg er målet er at avfall kan bli til nye verdifulle produkter.
– Kongsvingerregionen ønsker å ta en posisjon som Norges grønne hjerte. Vi har flere bedrifter som er gode på bærekraft og grønne naturressurser. Skal vi leve opp til navnet Norges grønne hjerte må vi imidlertid ta ytterligere grep forteller initiativtaker til kartleggingen sier Eva Snare. – Målet er at kartleggingen, som kalles en «Circle Scan», skal gi oss innsikt som skaper nye muligheter for regionen fortsetter hun.
Næringslivet i føringen Flere bedrifter har lavt klimaavtrykk og de fleste ønsker å bli enda bedre. Både ØM Fjeld, Maarud og Sparebanken Østlandet har nå ansatt ressurspersoner som blant annet skal jobbe med bærekraft.
– Bærekraft eller grønn økonomi handler om å redusere den negative påvirkningen på naturen, samtidig som bedriftene skal ha et fokus på økt verdiskapning. Når vi bringer inn begrepet sirkulærøkonomi blir det på mange vis en metodikk for å oppnå nye gevinster gjennom lavere forbruk og utnyttelse av restråstoff til nye verdifulle produkter. Kongsvingerregionen skal ta ledertrøya i den sirkulære økonomien forteller Erik Platek, styreleder i 7sterke.
Mange gode eksempler
Flere av bedriftene i Kongsvingeregionen har allerede tatt tak og har sirkulærøkonomi som en del av sine forretningsmodeller. For eksempel så jobber Mapei med å se på nye utnyttelsesmuligheter og forretningskonsepter for utarmert betong. Solør bioenergi utvinner varme fra utrangert impregnert tre. SCHÜTZ samler inn plast og lager nye produkter. I fjor laget bedriften over 300 000 palledeler av resirkulert plast. Conmodo på Skarnes og Infocare på Kongsvinger er begge av Skandinavias ledende reparasjonstjenesteleverandører.
Bærekraft og sirkulærøkonomi satt i system
– 7sterkes erfaring er at vi sammen klarer å ta større løft enn når vi jobber hver for oss. Derfor har vi tatt initiativ til et 4. nettverk i 7sterke sammen med kommunene og Klosser Innovasjon forteller Platek.
Det fjerde nettverket har fokus på bærekraft og sirkulærøkonomi og skal bidra til kompetansedeling mellom bedriftene i industriklyngen og mellom næringslivet og kommunene. I tillegg er ambisjonen over tid å etablere konkrete FoU-prosjekter innen bærekraft.
– Gjennom å involvere kommunene, SSB og FoU-aktørene i regionen får vi et unikt samarbeid. Kartleggingen som nå er igangsatt et eksempel på det fruktbare samarbeidet. Nettverket vil bidra til at vi kan lære på tvers av bransjer, bedrifter og på tvers offentlig og privat sektor sier Platek.
– Lykkes vi sammen vil vi både bidra til å redusere vårt globale klimaavtrykket og samtidig som vi øker verdiskapningen i industrien i regionen. Dette er bærekraft i praksis avslutter Erik Platek.
Hva er sirkulærøkonomi? Sirkulærøkonomi handler om at ressurser som for eksempel metaller, biomasse og mineraler forblir i kretsløpet lengst mulig. Dette kan oppnås gjennom å optimalisereråvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk. I tillegg handler sirkulærøkonomi også om at produkter og materialer gjenbrukes, gjerne også utenom sitt opprinnelige formål. Gjennom sirkulærøkonomi sees avfall som en ressurs og produkter designes slik at materialene kan lettere kan repareres eller gjenvinnes.
Hva er bærekraft?
Bærekraftig utvikling defineres som utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. En bærekraftig utvikling skal ivareta tre perspektiver, nemlig miljø, det sosiale og økonomisk perspektiv. Det vil si at en bedrift ikke kan være bærekraftig uten å hensynta alle tre perspektivene. Sagt på en annen måte; næringslivet må både tjene penger og ivareta sosiale forhold og jobbe for å berge miljøet for å kunne kalle seg bærekraftig.
Hva er Circle Scan?
Circle Scan handler om å analysere hva slags ressurser og råstoff som forbrukes av næringsliv og offentlig sektor og hvilke restråstoff og avfall som blir igjen etter forbruket. Kongsvingerregionen er nå landets første region som skal gjennomføre en total kartlegging av ressursstrømmene i næringslivet og offentlig sektor. Initiativet er et samarbeid mellom kommunene i Kongsvingerregionen, 7sterke, SSB, Klosser Innovasjon, GIR, Høgskolsesenteret Kongsvinger og Circular Norway, finansiert av Fylkesmannen i Innlandet.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
