Et felles målbilde for Kongsvingerregionen

Før en begynner å snakke om løsninger – må vi først bli enige om hvor vi skal. Hvilken fremtid ønsker vi egentlig for Kongsvingerregionen og hva skal til for å skape denne? Det var utgangspunkt for første workshop i Kraftutfordringen.

18.april samlet vi en ressursgruppe med deltakere fra kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes, sammen med lokale aktører som representerer kunnskap og perspektiver fra industri, forskning, friluftsliv, natur og biomangfold, beredskap, infrastruktur, energi og strømnett.

Gjennom workshopen jobbet deltakerne seg gjennom en rekke problemstillinger for å diskutere hvilken fremtid vi ønsker for Kongsvingerregionen og hva som skal til for å komme dit.

Hvorfor går vi ikke bare rett på å snakke om løsning?

Som mange komplekse utfordringer er kraftdebatten preget av følelser, antakelser og meninger rundt hva som er gode/dårlige løsninger.

Det kan være fint å være uenige, da det hjelper oss å belyse utfordringer og løsninger fra mange perspektiv. Samtidig hjelper det oss ikke om det hindrer oss i å foreslå, diskutere og prioritere løsninger sammen – slik at vi kommer nærmere handling.

For å skape rom for de gode diskusjonene må vi først ha noe felles å navigere etter, noe vi kan være noenlunde enige om. Derfor starter vi prosessen med å snakke om hvor vi skal – et felles målbilde – som beskriver den fremtiden vi ønsker å skape for regionen.

Fire umulige fortellinger om Kongsvingerregionen 2040

Hvordan har vi jobbet? 

1. Hypotese

Utgangspunktet for arbeidet er vår hypotese om at forutsetningen for en levende region er arbeidsplasser. Arbeidsplasser er utgangspunkt for innbyggervekst, og skattepenger som kommunen er avhengig av for å drifte lovpålagte oppgaver.
Og at god tilgang på kraft for industrien vil føre til at vi både beholder- og øker antall arbeidsplasser.

2. Diskusjonsverktøy

Fremtidsscenarier er et verktøy for å hjelpe oss å navigere i en usikker fremtid.
For å utfordre etablerte sannheter og belyse mulige konsekvenser av utbygging av fornybar energi, samt utvikling i antall arbeidsplasser, har kommunene og Kongsvingerregionen bidratt til å skissere fire ulike scenarier som peker på muligheter og utfordringer for industri, innbyggere, samt miljø og naturmangfold.

Last ned fire umulige fortellinger som .pdf her 

3. Diskusjonsoppgave

Med utgangspunkt i fremtidsscenariene jobbet ressursgruppen fordelt over fire grupper, hvor hver tok stilling til spørsmålene:

• Hvilke utfordringer står vi ovenfor for å få den befolkningsutviklingen vi ønsker i regionen?
• Hva er vårt ansvar, regionalt og nasjonalt, i forhold til energi?
• Hva er Kongsvingerregionens små og store fortrinn som vi kan bygge videre på?

Formålet med oppgaven var:

• At deltakerne skulle bli kjent med hverandre
• At fageksperter skulle bli klar over lokale forhold
• At vi som region skulle bli utfordret utenfra

Vår fremtid

Hvilke utfordringer står vi ovenfor for å få befolkningsutviklingen vi ønsker? Noen av punktene som ble diskutert var:
Kan vi omdrømme for et bedre omdømme 
Ordene vi bruker former vår virkelighet og vi er for gode til å snakke oss selv ned. Kanskje nøkkelen for en lys fremtid er at vi lener oss inn i problemstillingene, med fokus på hva vi ønsker å få til og snakke mer om de bra tingene som vil hjelpe regionen ta en tydeligere posisjon som attraktiv for folk og næringsliv.

Talent vil tiltrekke seg talent 
Med Høyskolen, CREDS og Science Park har vi begynt å tette hullene rundt manglende utdanningsinstitusjoner, kompetanse miljø og jobber for de med høy utdanning.

Attraktive arbeidsplasser 
Sammen med industri- og næringsliv må vi skape attraktive arbeidsplasser. Det betyr kanskje fleksibilitet, infrastruktur for virtuelt arbeid

Infrastruktur er fundamentet for god næringsutvikling
Med ny toglinje og BaneNor vil vi få mer godstransport gjennom regionen. Samtidig må vi jobbe med infrastruktur for strømnett, vei og lading – for å effektivt forflytte varer og mennesker.

Natur og kultur 
Vi er omgitt av natur og kultur. Men noen ganger ser en kanskje ikke skogen for bare trær? Hvordan kan vi legge tilrette for at flere benytter seg av de gode tilbudene som er i regionen. Og gi rom for nye aktiviteter, for å få et bredspektret tilbud, som kanskje treffer nye målgrupper.

Kunnskap tar oss fra «sidrompa» til endringsvillige 
Vilje til endring er tett knyttet til kunnskap. I regionen har vi en mangel på kunnskap om energi, vår rolle i de store samfunnsutfordringene og krav som snart vil påvirke oss. Nå jobber vi sammen for å tilegne oss mer kunnskap, målet er å sette oss i stand til å møte utfordringer som kommer, slik at vi kan ta vare på innbyggerne på best mulig måte.

Vårt ansvar

Hva er vårt ansvar? Noen av punktene som ble diskutert var:

Rimelig fornybar energi er industriens konkurransefortrinn 
Vårt hovedansvar ligger i å dekke eget kraftbehov, slik at vi har nok kraft til industriarbeidsplasser og opprettholde levestandarden vi har i dag, som i stor grad avhenger av tilgang til billig strøm. Rimelig og fornybar energi har vært– og kan fortsatt være et konkurransefortrinn or Norsk industri. I tillegg må vi tenke energi for beredskap for regionen.

Ikke bare mangel på energi – men også mangel på strømnett 
En aha-opplevelse for mange av oss er utfordringen med strømnettet lokalt er like stor som mangel på energi. Linjene har ikke kapasitet til å transportere mer strøm enn de allerede gjør i dag. En viktig del av løsningen er energieffektivisering, men for å utløse linjeinvesteringer må industrien melde inn sitt behov. Dette kan ta lang tid, på grunn av vurderingen av modenhet i hvert enkelt prosjekt, samt lang behandlingstid. Lokal produksjon vil utløse ny utbygging raskere, og føre til etablering av linjer industrien etterhvert kan knytte seg til.

Klimamålene 
Norges mål er å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030. Det betyr at vi skal ha et nivå på utslippene våre, tilsvarende det vi hadde på 1990-tallet. En viktig del av denne omstillingen er elektrifisering av fossildrevne maskiner og kjøretøy.

Vi kan tjene på å hjelpe naboen 
Har vi et litt altruistisk perspektiv så ønsker vi å hjelpe naboen. Mer produksjon kan med gjennomtenkte forretningsmodeller kan gi mer penger i kommunekassa til velferdstjenester, vi kan lære av suksessen fra da vi begynte å hente opp olje og klarte å bygge en verdensledende leverandør-industri og bli en tydelig stemme som region i det nasjonale.

Mulighetene er mange, men vi må først forstå hvilket potensial regionen har, og hvor smerteterskelen går.

Veien videre

Basert på diskusjonene i workshop jobber videre for å oppsummere et felles målbilde som presenteres for innspill i et åpent møte 5. juni i Innlandet Science Park (InSP). Mer informasjon om dette kommer.