Skip to content

Ung Inkludering i

Kongsvingerregionen

Et økende antall unge mellom 18 og 35 år står utenfor utdanning eller arbeid. I vår region er denne utfordringen større sammenliknet med andre regioner. Dette ønsker alle seks kommuner og NAV å gjøre noe med. Kommunene i Kongsvingerregionen har et mål om at flere unge får muligheten til å forsørge seg selv og delta i samfunnet på en god måte.

Hvem er vi?

Prosjektets ansatte er Ingjerd Thon Hagaseth (prosjektleder), Lisbeth Haveråen- Brattås (assisterende prosjektleder), Nina Wågene Engebretsen og Joakim Tollefsen (prosjektmedarbeidere). (Outi Jousenkyla er for tiden i svangerskapspermisjon).

I tillegg er Vladislav Meshvez (Fylkeskoordinator for ungdomsinnsatsen, NAV Innlandet) og Mette Sønderskov (Følgeforsker, Høgskolen i Innlandet) med i arbeidsgruppen på deltid. Mette ser spesielt på hvordan vi bruker tilnærmingen positive deviance (PD), eller positive avvik på norsk, til å styrke innovasjonsevnen i regionen.

Lars Thuesen og Mads Fly-Hansen bistår oss i arbeidet med å bruke PD-tilnærmingen.

Positive deviance/PD (positive avvik)

Hvordan skal vi gjøre dette?

I prosjektet skal vi bruke en tilnærming som kalles for Positive deviance/PD (positive avvik). Lær mer om denne på 3 minutter:

Vi trenger hjelp fra dere når vi skal utforske denne tematikken. Vi vil gjennom flere workshops skaffe innsikt og lete etter hvor vi lykkes i arbeidet. Dere vil få utveksle erfaringer med andre som arbeider med og for barn og unge. Sammen skal vi identifisere løsninger som fungerer og utvikle nye metoder i arbeidet med å forebygge og forhindre ungt utenforskap i regionen.

Hva kan du bidra med?

Har du tanker og erfaringer om hva som fungerer godt i ditt arbeid, i ditt fagmiljø og på din arbeidsplass? Hva opplever du som utfordrende? Har du ideer om hva som kan gjøres bedre? Ønsker du mer samhandling innad i kommunen og i regionen? Har du en tro på at man sammen kan komme frem til bedre løsninger som på sikt hindrer ungt utenforskap? Har du et ønske om å gjøre en forskjell i dette arbeidet? Da er dette et samarbeid du vil være en del av.

Bakgrunnen for prosjektet:

Et økende antall unge mellom 18 og 35 år står utenfor utdanning eller arbeid. Sammenlignet med andre regioner er utfordringen i vår region enda større. Utfordringene med utenforskap er jobbet med over mange år, og til tross for høy prioritet og mange målrettede tiltak, både lokalt og nasjonalt, viser statistikken utvikling i feil retning. Stadig flere unge havner utenfor.

Kommunene i Kongsvingerregionen har derfor satt i gang et utviklings- og innovasjonsprosjekt ai samarbeid med NAV og andre, der målet er å gi flere unge muligheten til å forsørge seg selv og delta i samfunnet på en god måte.

Med tilnærmingen positive avvik vil prosjekt Ung inkludering ta utgangspunkt i erfaringer fra Kongsvingerregionen og identifisere metoder og tilnærminger for å forebygge og forhindre ungt utenforskap. Løsningene finnes lokalt, og vi skal være med å finne og dele dem.

Målet er at:

1) Flere unge mellom 18-34 år kommer i arbeid og utdanning og

2) Flere unge uføre får mulighet til å være sysselsatt igjen, herunder med et særskilt fokus på dem som har barn.

Prosjektet har gjennom året 2022 rekruttert og samlet lokale ressurspersoner i læringsnettverk som jobber med og for barn og unge i den enkelte kommunen. Disse har møttes til workshops der de har fått opplæring i PD-tilnærmingen, og vi har drøftet ulike problemstillinger rundt problematikken. Vi har også møttes i læringsnettverk/ressursgrupper i hver kommune.

I tillegg har vi jobbet med å rekruttere og koble på de personene som «har skoene på». De unge selv, som har erfaringer med hvordan det er å være eller ha vært i et utenforskap. Vi har også jobbet med å involvere ungdomsrådene i kommunene, som har kompetanse på det å være ung. Hvis vi ønsker å løse utfordringene med utenforskap, må vi lytte til de som selv har kjent på hvordan dette oppleves.

Lese kronikk om temaet (kommer)

Positive avvik som tilnærming:

Metoden er lite brukt i Norge, og vi er det første prosjektet som anvender tilnærmingen for å fremme tjenesteinnovasjon i så stor skala, og finne løsninger på den store komplekse utfordringen med ungt utenforskap.

Når vi leter etter positive avvik må man først identifisere hva som er utfordringene. Vi har gjort et stort innsiktsarbeid for å identifisere hvor skoen trykker i de enkelte kommunene. Når man har fått oversikt over utfordringene må vi snu problemstillingen og tenke: er det noen tilfeller hvor vi faktisk lykkes med dette? Videre må vi utforske hva som skjer i disse tilfellene, hvordan det gjøres, og hvorfor det gjøres. Er dette noe som kan overføres til andre?

Her kan du se en kort video om tilnærmingen positive deviance: What is the Positive Deviance Approach?

Fra prosjektet startet opp i 2021 har vi jobbet med å

  • Forankret arbeidet i alle kommunene fra toppledere til de som jobber direkte med de unge.
  • Gitt opplæring og innsikt i tilnærmingen positive avvik gjennom digitale seminarer, workshops og ressursgruppemøter.
  • Satt søkelyset på utfordringen med utenforskap i vår region.
  • Gjennomført nettverksanalyse der vi har kartlagt samarbeidet mellom de ulike sektorene og kommunene i regionen. Hva oppleves som bra, og hva kan være utfordrende?
  • Samlet relevant statistikk til å gjennomføre og lage en nullpunktsanalyse på situasjonen nå.
  • Samlet innsikt, gjennom samtaler med unge som har opplevd å være i en form for utenforskap, ledere og ansatte i tjenestene.
  • Presentert arbeidet for å mobilisere til felles innsats og for å få bedre sammenheng mellom ulike utviklingsprosjekter
  • Dannet ressursgrupper/læringsnettverk på tvers av tjenester i hver kommune for å skape lokal forankring og lokalt utviklingsarbeid. Ressursgruppene identifiserer og definerer hva de opplever er viktigst i sitt lokalsamfunn og med bakgrunn i dette har de formulert en problemstilling som hver kommune ønsker å utforske videre.
  • Identifisert mulig positivt avvikende atferd og praksiser i hjelpeapparatet rundt de unge og hos den unge selv.
  • Jobbet med å teste ut og samle erfaringer og vurdere muligheter for spredning av løsningene i den enkelte kommune/regionalt.

Oversikt over de ulike kommunene og valg av retning/utfordringsområde:

Kongsvinger: «Hjelpetiltakene og tilbudene er ukjente for ungdommene i Kongsvinger, og de ansatte i hjelpeapparatet er ikke tilgjengelige der de unge er»   

Det testes ut ulike tiltak for å gjøre hjelpeapparatet og tjenestene mer kjent. Blant annet:

  • Frokostklubb ved videregående skole (miljøteam og rask psykisk helsehjelp). Ønsker å teste ut om vi kan gjøre tiltaket mer kjent ved å være tilgjengelig der de unge er. Forebyggende.
  • Tverrfaglig faglunsj – bli bedre kjent på tvers av tjenester
  • God folkehelse – hvordan bygge god folkehelse med de unge på laget og løse det på lavest mulig nivå?
  • Sosiale medier – vise frem gode aktiviteter og tilbud – ung kommuniserer til ung

Eidskog: «Når vi kartlegger og samordner tjenester i kommunen, vil vi lykkes i å minske utenforskap. Hvordan kan vi koordinere oss best mulig når det gjelder familier i utenforskap, som har barn». 

Mål: Inkluderes i lokalsamfunnet og bryte tidligere negative mønstre. 

Noen ulike tiltak som testes ut:

  • Frokostklubb og møteplass kveld for de som ønsker et nettverk. Hensikt: Skape relasjon til borgere, bli kjent og bruke innsikten til å utvikle enda bedre tjenester
  • Felles samtykke for hele kommunen. Hensikt: bedre tverrfaglig oppfølging og internt samarbeid.
  • Gjennomføre samtaler med borgere med erfaring. Hva kan vi lære? Hvorfor har noen lykkes, til tross for?
  • Borgeren i sentrum
  • Foreldrestyrking for alle – tilbud om kurs og styrking for alle foreldre i Eidskog.

Grue: «Ungdomsskolen samhandler ikke med andre aktører for å skape mer mestring og motivasjon hos elevene».  

Elevråd, ungdomsråd og unge som er intervjuet rundt egne erfaringer, har sammen kommet frem ulike tiltak de har erfart at kan øke mestring og motivasjon. Noen av de som testes ut er:

  • Tankevirus for økt forståelse av egen psykisk helse.
  • Tverrfaglige prosjekter med andre aktører, feks økonomi.
  • Uteskoleundervisning for å skape flere alternative læringsarenaer.
  • Tettere samarbeid med bibliotek for økt leseglede.
  • En synligere tjeneste med helsesykepleier og miljøarbeider.
  • Felles sankthansfeiring for ungdomstrinnet for økt samhold og en trygg arena.

Åsnes: «Ingen opplever at ungdomsskolen eller videregående legger til rette for en god overgang».  

Ungdomsrådet har arrangert ungdomspolitisk dag i ungdomsskolen med tema psykisk helse, rus og utdanning. De har sammen med elevene kommet med flere forslag som de ønsker for å bedre overgangen til videregående, noen av de som testes ut er:

  • Samholdsuke med ulike aktiviteter for alle trinn ved Solør vgs ved skolestart.
  • Fadderordning i videregående.
  • Utdanningsmesse som favner flere utdanningsmuligheter og hvor de unge selv kan være med påvirke innhold.
  • Interessetester og andre aktører inn i timene utdanningsvalg i ungdomsskolen.
  • Økt tetthet av helesykepleier i videregående og fokus på livsmestring.

Nord- og Sør-Odal: «Ungdomsskoleelever i Nord og Sør-Odal med ulike risikofaktorer identifiserer seg som utenfor både faglig og sosialt og mange fullfører ikke videregående skole». 

Ressursgruppe Odalen ønsker å jobbe med å hjelpe og forebygge at ungdomsskoleelever faller utenfor og ikke fullfører utdanningen. Noe av innsikten som peker seg ut som positivt avvikende og avgjørende så langt er:

  • Hjelp med overgangsprosesser og søknader ifm overgang til nye skoler eller studieretninger.
  • Tilrettelegging av arbeid for å oppnå en følelse av mestring i skolegangen
  • Å stå til ansvar for noe eller noen, at terskelen for å ikke gjennomføre noe blir høyere ved at noen stiller krav til deg.
  • Relasjoner, å ha personer rundt seg som oppriktig bryr seg om at det skal gå bra.
  • Observasjons arbeid, der personer som lykkes med noe i arbeidet sitt blir skygget av andre med hensikt å dra lærdom og skaffe innsikt.

Her kan du se relevant statistikk

Sitater fra innsiktsarbeidet:

– Det er første gang etter at jeg flyttet hjem igjen at jeg opplever tverrfaglig samhandling på denne måten.

– Dette skal vi fortsette å jobbe med i kommunen og ha fokus på også i årene som kommer.

– Vi må endre måten vi møter folk på – vi må ha personen i fokus og legge vekk ekspertbrillene vi har som fagpersoner. Vi må lytte mer enn vi snakker.

– Bare ved at vi møtes, blir kjent og kjenner til hverandre oppstår det nye samarbeid og avtaler.

– Vi må jobbe sammen og bygge videre på det som allerede fungerer godt – se alt i sammenheng.

– Det er interessant å se hvor mye det jobbes med dette temaet, det trodde jeg ikke. Det gir meg håp.

– Hvis jeg kan hjelpe noen andre som er i liknende situasjon til å komme seg gjennom er det nok for meg.

– Det aller viktigste for folk er å vite at noen heier på deg.

Presentasjon av prosjektet:

Ønsker du å motta våre nyhetsbrev på e-post?