Kongsvingerregionens energistrategi – felles formannskapsmøte 31. oktober

Kongsvingerregionens energistrategi – felles formannskapsmøte 31. oktober

Bakgrunn

I januar 2024 møttes formannskapene i Kongsvingerregionens kommuner for å få innsikt i kunnskapsgrunnlag og muligheter for hvordan vi kan sikre nok fornybar energi for industri og lokalsamfunn, uten å gjøre for store inngrep i naturen. Vi så at utfordringene er store, men også at samarbeid er nøkkelen for å lykkes. 

Målet ble å lage en felles energistrategi med utgangspunkt i premisset: Vi skal sikre nok fornybar energi til industrien, med så små inngrep i naturen som mulig.  

Hva vi kom fram til

Gjennom flere arbeidsmøter med deltakere fra kommunene, industrien, energiprodusenter, strømnettaktører, naturverninteresser og forskningsmiljøer, har vi nå et forslag til en felles energistrategi for regionen. 

På møtet den 31. oktober oppsummerte vi våre viktigste lærdommer: 

  • Proaktiv tilnærming: I stedet for å føle oss presset til å ta stilling til eksterne aktørers ønske om utbygging, fokuserer vi på å tilegne oss kunnskap om regionens egne behov og muligheter. 
  • Samarbeid som nøkkel: I vår region samarbeider vi om å identifisere behov og realisere løsninger. Dette legger grunnlaget for målrettet utvikling og gode avtaler. 
  • Søk kunnskap før beslutninger: Vi må si ja til å tilegne oss grundig innsikt i alle energikilder før vi fatter beslutninger. Dette gir oss et helhetlig bilde av hvilke løsninger som passer best for oss. 
  • Behov for en energimiks: Det finnes ingen enkeltløsning som kan dekke hele energibehovet. Vi trenger en kombinasjon av flere energikilder for å sikre en robust energiforsyning. 
  • Forberede oss på endringer: Samfunnet står ovenfor store endringer. For å komme styrket ut av disse må vi ta aktive valg som gir oss styring. Vi vil ikke være passive passasjerer på vei mot en usikker fremtid. 

Under kan du lese en mer detaljert oppsummering av dagen. Presentasjonen fra felles formannskap 31.10.24, samt dokumentene Energimiks og Kongsvingerregionens energistrategi ligger som linker for nedlasting. 

Link: Presentasjon

Link: Energimiks

Link: Kongsvingerregionens energistrategi

Vil du bidra?

Vi inviterer til innspill på energistrategien. Send dine tanker til lars@klosser.no eller kirsti@klosser.no innen 15. november. 

 

Oppsummering

Del 1 Felles utfordring

Hva er vår kraftutfordring? 

Siden 2007 har regionen opplevd er stort tap av bedrifter og arbeidsplasser. På grunn av dette startet regionen et samarbeid om næringsutvikling – med mål å få 100 nye arbeidsplasser til regionen hvert år. Gjennom samarbeid har vi klart å snu trenden, med å skape nesten 70 nye arbeidsplasser hvert år. Likevel har vi fortsatt mer enn 1000 færre arbeidsplasser enn i 2007. 

Nå i 2024 er det full stopp for nye industrietableringer, ny vekst og mulighet til å gjennomføre grønn omstilling for industrien, på grunn av for lite effekt/kapasitet i strømnettet. 

I en panelsamtale med representanter fra Hydro, Maarud, Schütz og Klosser fikk vi konkrete eksempler på utfordringene industrien og næringslivet står overfor. De delte innsikt i hvordan de tar ansvar for å gå foran med investeringer i energieffektivisering, og hvordan mangel på kapasitet og energi har ført til at nye bedrifter har valgt å etablere seg i naboregioner i stedet. 

Del 2 Felles mål

Hvilke muligheter har vi? 

 En god strategi skal både identifisere hindringer og vise hvordan vi kan bruke våre styrker til å overvinne dem. Kongsvingerregionens energistrategi er laget for å gi oss en dypere forståelse av energibehovene våre og hjelpe oss å prioritere de løsningene som vil gjøre regionen til et enda bedre sted å leve. 

 Vi har valgt samarbeid som vår hovedstrategi for å lykkes. Det betyr at vi deler både fordeler og utfordringer, bruker ressursene mer effektivt, og bygger kompetanse som gir oss trygghet til å ta gode beslutninger for en grønn omstilling. 

 I andre del av dagen presenterte ressursgruppa, ved prosessleder Kirsti Strømstad, fram sine anbefalinger gjennom fem strategiske fokusområder. Disse områdene er nøye utvalgt som de viktigste vi må jobbe med for å nå målene våre. Hvert fokusområde inneholder konkrete tiltak som adresserer de største barrierene vi må overvinne for å lykkes. 

Hva skal til for å utløse utbygging av mer og bedre strømnett? 

I tillegg til for lite fornybar kraft, har vår region også et veldig dårlig strømnett. Det betyr at vi ikke har mulighet til å importere kraften vi trenger fra andre regioner. For å lære mer om strømnett, strømmarkedet og hva som skal til for å utløse mer utbygging av nett til regionen hadde vi besøk av Henning Olsen, konsernsjef for Eidsiva. Hans melding var klar: 

  • Kraft er øyeblikksvare, strømnettet kan ikke lagre noe – kun transportere. Det vil si at alt som produseres må forbrukes med én gang 
  • Et stort kraftmarked gir trygg tilgang på strøm. I vinterhalvåret importerer regionen 50% av sitt forbruk. Grunnen til det er at vår elvekraft er uregulerbar, og produserer minst på vinteren når behovet er størst 
  • Samtidig eksportere vi mye kraft på sommerstid, da vi produserer mye mer enn vi klarer å forbruke 
  • For å utløse utbygging av strømnett må en ha det som nettselskaper kaller for modne prosjekter. Som er kommet så langt i planlegging og investering at det er garantert at det blir bygget 
  • En type modne prosjekter er industribedrifter som trenger mer kapasitet for høyere energiforbruk. Kommunene kan spille en viktig rolle ved å samle ny industri på samme sted, noe som kan redusere behovet for utbygging av strømnettet og senke anleggsbidraget bedriftene må betale. 
  • En annen type modne prosjekter er kraftproduksjon, som trenger mer kapasitet for å levere mer kraft. 
  • Nettselskapene vil prioritere de sikreste kundene, og kraftproduksjon regnes som en tryggere investering enn industri. I vår region har vindkraft det største potensialet for å bidra til energimiksen, både fordi det kan finansiere anleggsbidraget og fordi vindkraften produserer mest om vinteren, når behovet er størst. 
  • Det viktigste budskapet var at staten har gitt kommunene all beslutningsmakt når det gjelder prioritering og bruk av areal, men at dette kommer med et ansvar om å si ja ti kunnskap og informasjon – før en ta en beslutning.  

Del 3 Felles energistrategi

Hvordan vil vi samarbeide? 

Som forberedelse til en panelsamtale rundt samarbeid og presentasjon av fokusområdene, løsninger og tiltak i strategien fikk alle representantene utdelt kunnskapsgrunnlaget: Energimiks i Kongsvingerregionen.  

Dokumentet forsøker å vise potensiale i ulike energikilder og sammensetningen av disse, som kan gi oss mulighet til å sikre nok fornybar energi til regionen, med så små inngrep i naturen som mulig.  

Diskusjonsoppgave 

Etter en rask gjennomlesning diskuterte representantene overordnede problemstillinger knyttet til energimiks i regionen.  

  1. Hvor langt kommer vi med moden teknologi som krever lite areal? 
  2. Hvordan kan vi jobbe for å sikre kraft, med så små inngrep i naturen som mulig? 
  3. Hva er regionens holdning til umoden teknologi? 

Innspill på tvers av 7 grupper:  

Vi ser verdien av moden energiteknologi som krever lite areal og vil satse på dette. «Den beste kilowattimen er den vi ikke bruker.» Både husholdninger og kommuner kan oppnå store besparelser gjennom energieffektivisering, men dette krever støtte til investeringer. Bedre tilskuddsordninger vil gjøre det enklere for kommunene å iverksette tiltak som fremmer bærekraftige, arealeffektive løsninger. 

For å dekke energibehovene, må vi også ta i bruk moden teknologi som krever noe areal, gjerne integrert i eksisterende infrastruktur som langs motorveier. Kommunene kan sette begrensninger på vindkraftprosjekter, men må kompenseres for arealbruken. Vi trenger et robust strømnett for å dekke regionens behov, og det bør bli enklere å dele overskuddsenergi og restkapasitet mellom aktørene. Det er viktig å balansere miljøhensyn mot behovet for kraftutbygging, spesielt i naturområder som skog. 

Vi bør være åpne for ny teknologi som ennå ikke er moden, som kjernekraft og X-wind, begge alternativer som krever lite areal. Å støtte kjernekraft som en mulighet kan bidra til teknologisk utvikling, særlig hvis flere kommuner viser interesse. Enkelte politiske partier støtter også kjernekraft som en fremtidig energiløsning. 

Det ble også gitt innspill til energimiks som skal utforske videre og legges til: 

  • Finnes det et potensial for bølgekraft i en elv? Eller annen form for elvekraft? 
  • Kan dere se nærmere på små skala-biogass anlegg? 
  • Hva med potensialet i utslippsfritt biodrivstoff? 

Panelsamtale: Strategiske fokusområder

I siste del av dagen var representanter fra administrasjon og politikere fra de ulike kommunene med i en panelsamtale for å fortelle om de ulike fokusområdene i strategien, hva gjør vi allerede i dag som vi kan bygge videre på og hva kan vi jobbe sammen om. 

Veien videre

Det er satt opp et forslag til videre prosess som skal behandles i Kongsvingerregionen IPR i løpet av november.   

Forslaget er som følger:  

  • Innbyggerinvolvering og medvirkningsprosess i november med åpent folkemøte i starten av desember  
  • Kunnskapsgrunnlag og strategi justeres basert på innspill fra medvirkningsprosess og åpent folkemøte 
  • Alle innspill og kunnskapsgrunnlag brukes som utgangspunkt for utarbeidelse strategi (inkl forslag energimiks) som legges frem for felles formannskap (behandles i administrativt Strategisk næringsforum 18.12) 
  • Felles formannskapsmøte (januar) drøfter strategi og energimiks 
  • Sak og strategi behandles i KIPR, før den sendes ut til høring 
  • Høring 
  • Politisk behandling i kommunene.  
  • Målet er at vi klarer å få et vedtak før sommer 2025 

 

Lignende saker