Fra kreative tanker til realistisk handling 

Nøkkelen til en strategi som funker, er at vi både setter mål vi kan strekke oss etter, samtidig som vi ikke forsøker å gjøre mer enn vi har ressurser til. Samling 3 i energistrategi handler om å prioritere: hva skal vi ta med oss videre og hva skal vi legge til side.

En strategi tar ikke beslutninger for oss, men er et kunnskapsbasert grunnlag, som hjelper oss å ta beslutninger på enkeltsaker, slik at hvert vedtak, på sikt, bidrar til en bedre region. 

Utfordringen med gode strategiprosesser, er at mange ender opp, kun som en rapport i en skuff. Årsakene er mange, men det er alltid leit når mye tankekraft og arbeidstid har blitt lagt ned i å lage et verktøy, som ikke blir brukt videre.  

I en strategirapport finner vi gjerne en rekke tiltak, anbefalinger og planer – som er gode nok. Det som ofte mangler er at noen har eierskap til løsningene, en har tenkt gjennom hvordan strategien skal realiseres, hvilke konsekvenser det har for lokalsamfunnet og om det er mulig å finansiere det vi ønsker å få til. 

13. juni møttes vi for nest siste samling i energistrategi. Målet med workshopen var å gå fra et bredt utvalg av ideer laget i workshop 3 og fra innspill under folkemøtet – til konseptskisser som viser potensialet i hver løsning. Slik blir det enklere å prioritere hva vi skal gjøre i vår region.  

 

Hva er en konseptskisse? 

En Idéspire beskrives som en grunnleggende og ofte uferdig tanke eller inspirasjon, mens et konsept er en mer detaljert og strukturert plan som utvikler ideen videre til et gjennomførbart prosjekt. 

Verktøyet for konseptskisser er inspirert av Alexander Osterwalders: forretningsmodell kanvas, et enkelt arbeidsark men hensikt å strukturere en forretningsmodell, slik at den er enkel å kommunisere. For å definere potensialet i hvert konsept har vi tatt utgangspunkt i disse punktene: 

• Brukerbehov: Hvem er målgruppen for konseptet og hva er deres behov? 

• Verdiforslag: Hva tilbyr vi, og hvilken verdi skaper det? 
• Samfunnsgevinst: Hva kan konseptet bidra til i lokalmiljøet? 
• Finansiering og inntjening: Hvordan skal løsningen bli økonomisk bærekraftig? 
• Strategiske partnerskap: Hvilke aktører, med hvilken kompetanse trenger dette konseptet? 
• Realisering: Hva er de neste viktige stegene for å realisere konseptet? 

Idésafari – hvordan bli kjent med 59 idéspirer  

Så hvordan har vi jobbet for å prioritere hvilke idéeer som skal bli til konsepter? 

På starten av dagen skulle ressursgruppen gjøre seg kjent med idéspirene, ved å sette et merke på ideene en selv føler er viktige ut ifra perspektivene bærekraftig energi (grønn), god kommuneøkonomi (blå) og støtte hos innbyggere (oransje). Med grønne, blå og oransje klistremerker utartet det seg en første oversikt over hvilke løsninger ressursgruppen mener kan ta oss til ønsket fremtid. 

Last ned idéspirene som pdf her 

Tidslinje – hva er realistisk å starte med?  

For å få oversikt over hvilke idéer som fortjener å bli konsepter skulle de sorteres på en tidslinje. Hensikten var å gjøre det tydelig hva som er lavt hengende frukt, hvilke idéer som først kan gjennomføres om noen at og luke bort de idéene som er for komplekse til å realiseres.  

Det vi så var at deltakerne så potensiale i veldig mange av idéene allerede fra i dag, og idéene som havnet noen år frem i tid handlet om umoden teknologi. 

Fra idéspirer 10-ish konsepter som kan føre til handling 

Noen idéer er sterke nok til å bli et eget konsept, mens andre idéer er puslespillbrikker som til sammen gir en bedre løsning. Med utgangspunkt i idéene som lå utover tidslinjen valgte deltakerne idéspirer og diskuterte potensialet i disse, og neste steg for å lære mer om hva som skal til for at konseptskissen skal bli en løsning som gir verdi til regionen. Disse bearbeides videre i samtaler med fageksperter, her er en oppsummering over temaene som ble diskutert: 

Naturverdier
For å ta vare på natur, må vi først dokumentere dens verdi. Hva skal til for at kommuner skal klare å ta beslutninger som ivaretar både naturen, innbyggere og industriens behov? 

 

Konsept: Felles arealstrategi for regionen

Første steg må være å kartlegge naturverdiene vi har i regionen. Med dette som datagrunnlag blir det enkelt å si nei til utbygging av energi, vei, hytter eller annen infrastruktur i sårbare områder. Samtidig flytte vi insentivene for utbygging til områder som allerede er utbygget, eller har lite naturverdier. 

I samfunnsdebatten om energi, er fornybare energi mot natur en av de viktigste spørsmålene som må besvares. Dette er i dag vanskelig, om ikke umulig, da vi i stor grad synser og føler på hvilke naturverdier vi har i regionen. Det holder ikke – vi må vite!
 

Konsept: Fra kommunegrenser til påvirkningskart 

Et kart hvor kommunegrenser er visket ut og erstattet med grenser for støy og visuell forurensning i en gitt radius potensielle utbyggingssaker. 

Det er en bekymring at én kommune velger å bygge ut vind eller solkraft så tett opp til en kommunegrense at naboen vil få den samme belastningen i form av tapt friluftsområde, støy og solnedgang. 

En rettferdig fordeling av verdiskapningen fra energiproduksjon er at overskuddet fordeles etter påkjenning for naboer og landskap i umiddelbar nærhet, uavhengig av kommunegrense. 

Fornuftig forbruk
Hva skal til for å redusere energiforbruk, produsere og lagre energi lokalt? Hva er potensialet i dette? Og hva er kommunens rolle her? 

 

Konsept: Energikartlegging for folk flest 

Hva bruker vi mest strøm på egentlig? Hvilke tiltak koster minst, og gir størst nytte? Hvem kan jeg stole på før jeg gjør en investering? 

Hva om vi tilbyr energirådgivning for folk flest? En nøytral rådgiver som kan strøm og har god oversikt over ny teknologi, løsninger og støtteordninger. 

Med utgangspunkt i ditt bygg kan hen gi konkrete råd om de enkleste tiltakene for deg, hva som lønner seg i dag og hva som kan gi gevinst på sikt. 

 

Konsept: Miniprosesser for miniproduksjon 

Selv for små anlegg – minikraftverk på egen eiendom, må det være lett å finne informasjon og enkle byråkratiske prosesser.  

Den første investeringen og byråkrati er to store hindrene for at flere skal klare å få løsninger som hjelper til med å redusere strømforbruk. Enten det er etterisolering, bytte av vinduer eller dører – til solceller på tak eller bergvarme for oppvarming er det vanskelig å vite hva som en må søke om, hvor stort anlegg en kan ha og hvor en kan få støtte til finansiering. 

Vi kan samle informasjon og hjelp på Kongsvingerregionen.no, og forenkle prosesser som bidrar til å redusere strømforbruket i husholdninger, på gårder og i industrien.  

 

Konsept: Grisekjøring på biogass? 

Vi har nok biomasse i regionen i form av matavfall, dyremøkk, råstoff fra industri og kloakkslam til å drifte 3 biogassanlegg, som tilsvarer en produksjon på om lag 100GWh. 

Men det trengs politisk vilje, i dag er det vanskelig å få lønnsomhet i biogassanlegg. I Sverige og Danmark får anleggene offentlig støtte til både investering for å bygge, men også drift. Det gjør vi ikke i Norge. 

I Europa har små biogassanlegg tilknyttet en eller flere gårder som ligger i nærhet av hverandre blitt vanligere. Bønder med biologiske restråstoff som dyre møkk, tømmerhogst og matavfall, og bruke dette i biogassanlegg i umiddelbar nærhet. Sirkelen kan lukkes ved at bøndene selv kan benytte biodisel. 

Spørsmålet er om ny teknologi, variasjoner i strømpriser, etterspørsel, bærekrafts mål og politisk vilje gi en holdbar forretningsmodell? 

 

Konsept: Symbiosepark 

I en industrisymbiose blir en bedrifts overskuddsenergi og restavfall til en annens ressurs.  

Industri symbiose starter med å skape bevissthet rundt potensialet til en slik samarbeidsform og symbiotiske utvekslinger med enkeltbedrifter og næringsområdet som helhet. 

Ved å bygge identitet, velge gode forretningsmodeller, etablere samarbeid mellom alle aktører og legge en felles strategi for et næringsområde, kan vi skape verdens beste eksempler på samarbeid for ny vekst. 

Idé: Symbiosefasilitator besøker næringsparker for å kartlegge potensiale for innovasjon og vekst gjennom bedre utnyttelse av restråstoff, overskuddsmaterialer og energi. 

Idé: Sertifisering av områder, ikke bare bygg! Dette kan skape større insentiver til samarbeid, målbare resultater, gjøre området med attraktivt for ny industri og fordeler i form av gunstige lån. 

Hva med sentralisert energiproduksjon fra vind, sol og kjernekraft?  

Større anlegg for energiproduksjon vil være tett knyttet til utbygging av strømnett, som utløses ved etterspørsel om mer energi til det som nettselskapet klassifiseres som modne prosjekter. Per i dag har dette en lengre tidslinje, da utbygging av sentralt strømnett gjerne tar 10 år fra byggestart.  

Det er ingen tvil om at dersom vi ønsker mer industri og vekst i regionen vil vi på sikt trenge å bygge ut mer energi, men hva, hvor og hvordan må basere seg på et objektivt databasert beslutningsgrunnlag som tar inn naturverdier, naturrisiko, samt påvirkning på folk og helse.  

I siste samling over sommeren vil vi se på et første utkast til strategi, og hvilket potensial for videre utvikling av regionen den vil utløse. Ved å redusere forbruk hos innbyggere, jordbruk og industri, samt å oppgradere og utnytte fleksibilitet i nettet – hvor langt kommer vi? Hvilke muligheter går vi eventuelt glipp av, og er det i så fall ok?  

Tentativ dato for gjennomgang av strategiskisse i åpent møte er satt til 03.oktober 2024. Mer informasjon om dette kommer over sommeren. 

 

Nye utfordringer krever nye løsninger

7. mai samlet vi en ressursgruppe med deltakere fra kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes, sammen med lokale aktører som representerer kunnskap og perspektiver fra industri, forskning, friluftsliv, natur og biomangfold, beredskap, infrastruktur, energi og strømnett.

Målet med workshopen var å skape mange ideer, slik at vi har et bredt utvalg av løsninger å velge bort, eller ta med videre i samling 3. Da skal vi diskutere hva som skal til, for å sørge for at alle løsninger vi trenger, vil hjelpe Kongsvingerregionen nå sin målsetting om å være en region som er god å leve i.

 

Hva er en idé?

En idé kan defineres som en tanke, konsept eller oppfatning som kan uttrykkes i form av ord, bilder eller handlinger. Det er ofte et abstrakt begrep som representerer en mulighet, løsning eller visjon for noe nytt eller forbedret. Ideer kan være grunnlaget for innovasjon, kreativitet og problemløsning, og de kan komme fra en rekke kilder, inkludert observasjon, refleksjon, erfaring og inspirasjon.

I workshop 2 jobbet ressursgruppen med å skissere ideer, tiltak og løsninger for kraftutfordringen i regionen. Med utgangspunkt i problemstillingen: Vi vil sikre industrien god tilgang på kraft, lave strømpriser til folk, med så små inngrep i naturen som mulig.

 

Fra tema og forutsetninger – til ideer som skaper handling

Hvordan har vi jobbet?

Deltakerne ble fordelt på syv ulike tema for å skape ideer til løsninger. Disse temaene var oppsummert fra workshop 1, hvor vi kartla hva som er viktig i et fremtidig, bærekraftig energisystem.

Del 1 handlet om hvilke krav vi må stille til sentralt strømnett og energiproduksjon:

1. Naturpositiv teknologi: Nye verktøy og tankesett for verdi og vern av levende natur.
2. Grønn fornybar energi: Det neste blir ikke det best helt av seg selv
3. Byråkratiske prosesser: Broen mellom dagens og fremtidens energisystem er samarbeid
4. Fleksibilitet i nettet: Et robust strømnett handler ikke bare om å bygge ut mer

Del 2 handlet om desentralisert energiproduksjon, og hva som skal til for å skape dette:

5. Energisamvirker: Innbyggere kan investere, lage og samarbeide om egen energi
6. Landbruksstrøm: Energibonden høster av naturens ressurser for å gi oss mat og strøm
7. Lokale energisamarbeid: En bedrifts overskudd og avfall, er en annens ressurs

Last ned som PDF her.

Diskusjonsoppgave 1
Hvilke løsninger vil vi ha i fremtiden – hva skal til for at disse løsningene skal bidra til å nå regionens mål?

• Forutsetninger, er det noen flere forutsetninger som må på plass? Notér på arket.
• Jobb med ideer til hvordan vi kan skape eller legge til rette for disse forutsetningene. Skriv på idékort.

Diskusjonsoppgave 2

Vår rolle som aktør for å bidra til et bærekraftig energisystem

• Hvilken verdi skaper vi – for hvem?
• Hva er vårt samfunnsoppdrag?
• Spisskompetansen vi kan bidra med er…

 

Veien videre

Basert på diskusjonene i workshop jobber vi videre med å oppsummere ideer til tiltak som skal prioriteres i neste samling, og danne utgangspunktet for en første skisse av strategien.

Næringsstrategi 2016-2028 for Kongsvingerregionen

Næringsstrategi 2016-2028, vedtatt av alle kommunene i Kongsvingerregionen i 2015 og revidert i 2020, vil bli revidert på nytt i 2024 etter beslutning av Kongsvingerregionen interkommunale politiske råd (KIPR).

Langsiktig næringspolitikk i regionen

Strategien fastsetter den langsiktige næringspolitikken i regionen. Den gir retning for kommunene og næringsutviklingsapparatet for hvordan de skal bidra for å tiltrekke investeringer og stimulere til vekst i eksisterende næringsliv. Strategien har også som ambisjon å bidra til nødvendig samspill mellom næringslivet, kommunene, utdanningsinstitusjoner og næringsutviklingsapparatet. Strategien har følgende hovedmål:

• Netto vekst på 100 arbeidsplasser pr. år i perioden
• 70-100% reel omsetningsvekst innen 2030 (målt fra 2016)
• 55% reduksjon (inkl. transport) CO2-utslipp i eksisterende industri innen 2030 (målt fra 2019)
• Øke inkluderingen til arbeidslivet

Syv hovedstrategier 

Utfordringer som klimaendringer, energiknapphet, færre innbyggere i arbeidsfør alder og mange utenfor arbeid i regionen og kunstig intelligens vil prege og påvirke Kongsvingerregionen frem mot 2028. Spørsmålet er hvordan regionen vil møte disse utfordringene?

Næringsstrategien søker å svare på spørsmålet gjennom syv hovedstrategier:

1. Bærekraftig vekst
2. Handlekraftige og effektive kommuner
3. Infrastruktur og markedstilpassede næringsarealer
4. Kompetanse og FOU
5. Kompetanserekruttering og omdømmebygging
6. Sterke allianser og samarbeid om felles mål
7. Effektiv utnyttelse av digitale løsninger og KI

Strategien krever samarbeid både internt i regionen og med nasjonale aktører og kompetansemiljøer for å lykkes.

Avgjørende med forutsigbare rammevilkår for næringslivet

Næringslivet har hovedansvaret for sin egen utvikling, men kommunene og næringsutviklingsapparatet må legge til rette, tilby virkemidler som støtter næringslivets vekst. For næringslivet er det avgjørende med forutsigbare rammevilkår. Sammen må vi finne løsninger som sikrer nødvendig kompetanseheving og tilgang på kvalifisert arbeidskraft, integrering, inkludering, infrastrukturutvikling og løsninger på natur og klimakrisen.

Strategiens fokusområder – bioøkonomi, industriutvikling, logistikk, bygg og anlegg, og kunnskapsintensiv tjenesteyting – vil være avgjørende i årene som kommer. Fokusert innsats på satsingsområder vil styrke vekstkraften.

Strategien tar høyde for og støtter opp under Innlandsporteføljen og statlige strategier for industri- og næringsutvikling, klima/miljø og kunnskap.

Til tross for positiv utvikling innen mange områder, trenger Kongsvingerregionen fortsatt en aktiv, strategisk og felles tilnærming til næringsutvikling. Det kreves også en felles forståelse av regionens utfordringer og mål for å kunne handle effektivt nå og i fremtiden.

LES HØRINGSFORSLAGET HER!

Frist for å sende inn forslag til næringsstrategi for Kongsvingerregionen er 15. juni 2024. Forslagene kan sendes til Lars Gillund på epost: lars@klosser.no, med emne: «Høringsinnspill næringsstrategi».

Et felles målbilde for Kongsvingerregionen

Før en begynner å snakke om løsninger – må vi først bli enige om hvor vi skal. Hvilken fremtid ønsker vi egentlig for Kongsvingerregionen og hva skal til for å skape denne? Det var utgangspunkt for første workshop i Kraftutfordringen.

18.april samlet vi en ressursgruppe med deltakere fra kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes, sammen med lokale aktører som representerer kunnskap og perspektiver fra industri, forskning, friluftsliv, natur og biomangfold, beredskap, infrastruktur, energi og strømnett.

Gjennom workshopen jobbet deltakerne seg gjennom en rekke problemstillinger for å diskutere hvilken fremtid vi ønsker for Kongsvingerregionen og hva som skal til for å komme dit.

Hvorfor går vi ikke bare rett på å snakke om løsning?

Som mange komplekse utfordringer er kraftdebatten preget av følelser, antakelser og meninger rundt hva som er gode/dårlige løsninger.

Det kan være fint å være uenige, da det hjelper oss å belyse utfordringer og løsninger fra mange perspektiv. Samtidig hjelper det oss ikke om det hindrer oss i å foreslå, diskutere og prioritere løsninger sammen – slik at vi kommer nærmere handling.

For å skape rom for de gode diskusjonene må vi først ha noe felles å navigere etter, noe vi kan være noenlunde enige om. Derfor starter vi prosessen med å snakke om hvor vi skal – et felles målbilde – som beskriver den fremtiden vi ønsker å skape for regionen.

Fire umulige fortellinger om Kongsvingerregionen 2040

Hvordan har vi jobbet? 

1. Hypotese

Utgangspunktet for arbeidet er vår hypotese om at forutsetningen for en levende region er arbeidsplasser. Arbeidsplasser er utgangspunkt for innbyggervekst, og skattepenger som kommunen er avhengig av for å drifte lovpålagte oppgaver.
Og at god tilgang på kraft for industrien vil føre til at vi både beholder- og øker antall arbeidsplasser.

2. Diskusjonsverktøy

Fremtidsscenarier er et verktøy for å hjelpe oss å navigere i en usikker fremtid.
For å utfordre etablerte sannheter og belyse mulige konsekvenser av utbygging av fornybar energi, samt utvikling i antall arbeidsplasser, har kommunene og Kongsvingerregionen bidratt til å skissere fire ulike scenarier som peker på muligheter og utfordringer for industri, innbyggere, samt miljø og naturmangfold.

Last ned fire umulige fortellinger som .pdf her 

3. Diskusjonsoppgave

Med utgangspunkt i fremtidsscenariene jobbet ressursgruppen fordelt over fire grupper, hvor hver tok stilling til spørsmålene:

• Hvilke utfordringer står vi ovenfor for å få den befolkningsutviklingen vi ønsker i regionen?
• Hva er vårt ansvar, regionalt og nasjonalt, i forhold til energi?
• Hva er Kongsvingerregionens små og store fortrinn som vi kan bygge videre på?

Formålet med oppgaven var:

• At deltakerne skulle bli kjent med hverandre
• At fageksperter skulle bli klar over lokale forhold
• At vi som region skulle bli utfordret utenfra

Vår fremtid

Hvilke utfordringer står vi ovenfor for å få befolkningsutviklingen vi ønsker? Noen av punktene som ble diskutert var:
Kan vi omdrømme for et bedre omdømme 
Ordene vi bruker former vår virkelighet og vi er for gode til å snakke oss selv ned. Kanskje nøkkelen for en lys fremtid er at vi lener oss inn i problemstillingene, med fokus på hva vi ønsker å få til og snakke mer om de bra tingene som vil hjelpe regionen ta en tydeligere posisjon som attraktiv for folk og næringsliv.

Talent vil tiltrekke seg talent 
Med Høyskolen, CREDS og Science Park har vi begynt å tette hullene rundt manglende utdanningsinstitusjoner, kompetanse miljø og jobber for de med høy utdanning.

Attraktive arbeidsplasser 
Sammen med industri- og næringsliv må vi skape attraktive arbeidsplasser. Det betyr kanskje fleksibilitet, infrastruktur for virtuelt arbeid

Infrastruktur er fundamentet for god næringsutvikling
Med ny toglinje og BaneNor vil vi få mer godstransport gjennom regionen. Samtidig må vi jobbe med infrastruktur for strømnett, vei og lading – for å effektivt forflytte varer og mennesker.

Natur og kultur 
Vi er omgitt av natur og kultur. Men noen ganger ser en kanskje ikke skogen for bare trær? Hvordan kan vi legge tilrette for at flere benytter seg av de gode tilbudene som er i regionen. Og gi rom for nye aktiviteter, for å få et bredspektret tilbud, som kanskje treffer nye målgrupper.

Kunnskap tar oss fra «sidrompa» til endringsvillige 
Vilje til endring er tett knyttet til kunnskap. I regionen har vi en mangel på kunnskap om energi, vår rolle i de store samfunnsutfordringene og krav som snart vil påvirke oss. Nå jobber vi sammen for å tilegne oss mer kunnskap, målet er å sette oss i stand til å møte utfordringer som kommer, slik at vi kan ta vare på innbyggerne på best mulig måte.

Vårt ansvar

Hva er vårt ansvar? Noen av punktene som ble diskutert var:

Rimelig fornybar energi er industriens konkurransefortrinn 
Vårt hovedansvar ligger i å dekke eget kraftbehov, slik at vi har nok kraft til industriarbeidsplasser og opprettholde levestandarden vi har i dag, som i stor grad avhenger av tilgang til billig strøm. Rimelig og fornybar energi har vært– og kan fortsatt være et konkurransefortrinn or Norsk industri. I tillegg må vi tenke energi for beredskap for regionen.

Ikke bare mangel på energi – men også mangel på strømnett 
En aha-opplevelse for mange av oss er utfordringen med strømnettet lokalt er like stor som mangel på energi. Linjene har ikke kapasitet til å transportere mer strøm enn de allerede gjør i dag. En viktig del av løsningen er energieffektivisering, men for å utløse linjeinvesteringer må industrien melde inn sitt behov. Dette kan ta lang tid, på grunn av vurderingen av modenhet i hvert enkelt prosjekt, samt lang behandlingstid. Lokal produksjon vil utløse ny utbygging raskere, og føre til etablering av linjer industrien etterhvert kan knytte seg til.

Klimamålene 
Norges mål er å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030. Det betyr at vi skal ha et nivå på utslippene våre, tilsvarende det vi hadde på 1990-tallet. En viktig del av denne omstillingen er elektrifisering av fossildrevne maskiner og kjøretøy.

Vi kan tjene på å hjelpe naboen 
Har vi et litt altruistisk perspektiv så ønsker vi å hjelpe naboen. Mer produksjon kan med gjennomtenkte forretningsmodeller kan gi mer penger i kommunekassa til velferdstjenester, vi kan lære av suksessen fra da vi begynte å hente opp olje og klarte å bygge en verdensledende leverandør-industri og bli en tydelig stemme som region i det nasjonale.

Mulighetene er mange, men vi må først forstå hvilket potensial regionen har, og hvor smerteterskelen går.

Veien videre

Basert på diskusjonene i workshop jobber videre for å oppsummere et felles målbilde som presenteres for innspill i et åpent møte 5. juni i Innlandet Science Park (InSP). Mer informasjon om dette kommer.

Fra utfordring til felles kraftstrategi

Kommunene i Kongsvingerregionen samarbeider om å lage en kraftstrategi som hjelper oss å forstå behovet for energi og styre utviklingen slik at vi sørger for en region som er god å leve i. For å gjøre dette må vi jobbe helhetlig, og kunnskapsbasert. 

26. januar 2024 presenterte Klosser Innovasjon rapporten «Kraftsituasjonen i Kongsvingerregionen» for formannskapene i Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes.  

For å få mer kunnskap om du ulike utfordringen og mulighetene hadde fageksperter med bakgrunn fra solenergi, vindkraft, kjernekraft, vannkraft og strømnett egne innlegg, samt en panelsamtale med spørsmål fra salen.  

Det ble tydelig at vi står ovenfor et trilemma: Vi ønsker god tilgang på kraft, lave strømpriser og så små inngrep i Norsk natur som mulig.  

Det er i dette landskapet vi må finne brede, samlende løsninger der vi erkjenner at vi må bygge ut mer nett og øke produksjonen av grønn energi, samtidig som vi tar innover oss at det finnes kraftutbyggingsprosjekter vi skal la ligge – fordi kostnadene i form av naturinngrep blir for store. 

 

Med dette som bakteppe ble formannskapene invitert til å diskutere tre problemstillinger i forbindelse med kraftutfordringen: 

• Hva er kraftutfordringen for industrien? 
• Hva er kraftutfordringen for regionen? 
• Hvor kan vi lete etter løsninger? Gi eksempler. 

Resultatet fra diskusjonene ble brukt til å lage prosjektbeskrivelse og problemstilling for en samarbeidsprosess som skal lede til en felles kraftstrategi for Kongsvingerregionen. 

 

Kraftutfordringen  

For å skape en Kongsvingerregion som er god å leve i, for et mangfold av mennesker, i mange generasjoner, må vi møte endringene i kraftbehovet innenfor naturens tålegrense. 

Et trygt liv er et godt liv. Robuste arbeidsplasser, et solid kunnskapsmiljø og en industri som spiller på lag med det grønne skiftet skal være fundamentet for vår region. 

Hvilke muligheter oppstår når vi skal sikre industrien god tilgang på kraft, lave strømpriser til folk og så små inngrep i naturen som mulig? 

 

God tilgang på kraft 

Mangel på kraft vil føre til dyrere strøm og mindre industri. Vi må sørge for fossilfri energiproduksjon og et robust strømnett. 

Grå arealer
Har vi arealer som allerede er utbygd, eller som gir lav belastning på naturen som kan brukes til energiproduksjon? 

Energimiks
Hva er den optimale sammensetningen av kilder for energiproduksjon i vår region? 

Kapasitet i nettet
Kommunene bygger ikke nett, hvordan kan vi synliggjøre regionens store behov for kraft til utvikling og beredskap? 

 

Fornuftig forbruk 

Vi vil aldri bygge oss til nok kraft, vi må også tenke smart rundt å ta ned forbruket og utnytte fleksibiliteten i nettet. 

Elektrifisering
Konsekvensen av det grønne skiftet er elektrifisering av kjøretøy, anleggsmaskiner og industri. Hvordan tilrettelegger vi for dette? 

Lokale energisamarbeid
Hvordan kan vi skape incentiver for at ny og etablert industri utnytter hverandres ressurser, tar i bruk ny teknologi og produserer egen strøm? 

Redusere forbruk
Jordbruk og innbyggere står for det største forbruket i vår region. Hvordan kan vi hjelpe og belønne innbyggere som klarer å redusere strømforbruket? 

Fra mange kommuner til én region –

 

Samarbeid for verdiskapning  

For å møte vårt ambisjon om verdiskapning trenger vi nye måter å organisere samarbeid, et felles målbilde og en klar retning for fremtiden. 

Felles kraftstrategi
Med felles språk og mål, kan vi samle kommunene bak én strategi for kraftutvikling og -utnyttelse? 

Forenkle prosesser
Kan vi samarbeide tettere med industrien og energiprodusenter for å skape et attraktivt investeringsklima for nye virksomheter? 

Rettferdig fordeling av verdier
Hvordan kan vi sørge for at kommunene som bygger ned natur får en del av verdiskapningen i dag – og i fremtiden? 

 

Hva er en kraftstrategi? 

En kraftstrategi hjelper oss å forstå behovet for energi og styre utviklingen slik at vi sørger for en region som er god å leve i.  

For å lage en god strategi må vi jobbe sammen, med utgangspunkt i en god forståelse av dagens utfordringer, et felles målbilde på hvor vi vil i fremtiden og en tydelig prosess som hjelper oss å identifisere tiltak og prioritere disse for å ta oss dit.  

Prosess for samarbeid 

Vår definisjon av strategi er utgangspunkt for en prosess som gjennomføres over tre workshops, med en ressursgruppe bestående av deltakere fra hver kommune, samt representanter fra natur og miljø, friluftsliv, forskning, energi, strømnett, industri og infrastruktur. 

Målet er at strategien skal være et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for hver enkelt kommune i regionen. Ressursgruppen består av deltakere som er rekruttert på grunn av sin spisskompetanse innen viktige fagfelt som kan hjelpe oss å avkrefte myter, utfordre etablerte sannheter og realitets orientere diskusjonene.