Kongsvingerregionens energistrategi – felles formannskapsmøte 31. oktober

Kongsvingerregionens energistrategi – felles formannskapsmøte 31. oktober

Bakgrunn

I januar 2024 møttes formannskapene i Kongsvingerregionens kommuner for å få innsikt i kunnskapsgrunnlag og muligheter for hvordan vi kan sikre nok fornybar energi for industri og lokalsamfunn, uten å gjøre for store inngrep i naturen. Vi så at utfordringene er store, men også at samarbeid er nøkkelen for å lykkes. 

Målet ble å lage en felles energistrategi med utgangspunkt i premisset: Vi skal sikre nok fornybar energi til industrien, med så små inngrep i naturen som mulig.  

Hva vi kom fram til

Gjennom flere arbeidsmøter med deltakere fra kommunene, industrien, energiprodusenter, strømnettaktører, naturverninteresser og forskningsmiljøer, har vi nå et forslag til en felles energistrategi for regionen. 

På møtet den 31. oktober oppsummerte vi våre viktigste lærdommer: 

  • Proaktiv tilnærming: I stedet for å føle oss presset til å ta stilling til eksterne aktørers ønske om utbygging, fokuserer vi på å tilegne oss kunnskap om regionens egne behov og muligheter. 
  • Samarbeid som nøkkel: I vår region samarbeider vi om å identifisere behov og realisere løsninger. Dette legger grunnlaget for målrettet utvikling og gode avtaler. 
  • Søk kunnskap før beslutninger: Vi må si ja til å tilegne oss grundig innsikt i alle energikilder før vi fatter beslutninger. Dette gir oss et helhetlig bilde av hvilke løsninger som passer best for oss. 
  • Behov for en energimiks: Det finnes ingen enkeltløsning som kan dekke hele energibehovet. Vi trenger en kombinasjon av flere energikilder for å sikre en robust energiforsyning. 
  • Forberede oss på endringer: Samfunnet står ovenfor store endringer. For å komme styrket ut av disse må vi ta aktive valg som gir oss styring. Vi vil ikke være passive passasjerer på vei mot en usikker fremtid. 

Under kan du lese en mer detaljert oppsummering av dagen. Presentasjonen fra felles formannskap 31.10.24, samt dokumentene Energimiks og Kongsvingerregionens energistrategi ligger som linker for nedlasting. 

Link: Presentasjon

Link: Energimiks

Link: Kongsvingerregionens energistrategi

Vil du bidra?

Vi inviterer til innspill på energistrategien. Send dine tanker til lars@klosser.no eller kirsti@klosser.no innen 15. november. 

 

Oppsummering

Del 1 Felles utfordring

Hva er vår kraftutfordring? 

Siden 2007 har regionen opplevd er stort tap av bedrifter og arbeidsplasser. På grunn av dette startet regionen et samarbeid om næringsutvikling – med mål å få 100 nye arbeidsplasser til regionen hvert år. Gjennom samarbeid har vi klart å snu trenden, med å skape nesten 70 nye arbeidsplasser hvert år. Likevel har vi fortsatt mer enn 1000 færre arbeidsplasser enn i 2007. 

Nå i 2024 er det full stopp for nye industrietableringer, ny vekst og mulighet til å gjennomføre grønn omstilling for industrien, på grunn av for lite effekt/kapasitet i strømnettet. 

I en panelsamtale med representanter fra Hydro, Maarud, Schütz og Klosser fikk vi konkrete eksempler på utfordringene industrien og næringslivet står overfor. De delte innsikt i hvordan de tar ansvar for å gå foran med investeringer i energieffektivisering, og hvordan mangel på kapasitet og energi har ført til at nye bedrifter har valgt å etablere seg i naboregioner i stedet. 

Del 2 Felles mål

Hvilke muligheter har vi? 

 En god strategi skal både identifisere hindringer og vise hvordan vi kan bruke våre styrker til å overvinne dem. Kongsvingerregionens energistrategi er laget for å gi oss en dypere forståelse av energibehovene våre og hjelpe oss å prioritere de løsningene som vil gjøre regionen til et enda bedre sted å leve. 

 Vi har valgt samarbeid som vår hovedstrategi for å lykkes. Det betyr at vi deler både fordeler og utfordringer, bruker ressursene mer effektivt, og bygger kompetanse som gir oss trygghet til å ta gode beslutninger for en grønn omstilling. 

 I andre del av dagen presenterte ressursgruppa, ved prosessleder Kirsti Strømstad, fram sine anbefalinger gjennom fem strategiske fokusområder. Disse områdene er nøye utvalgt som de viktigste vi må jobbe med for å nå målene våre. Hvert fokusområde inneholder konkrete tiltak som adresserer de største barrierene vi må overvinne for å lykkes. 

Hva skal til for å utløse utbygging av mer og bedre strømnett? 

I tillegg til for lite fornybar kraft, har vår region også et veldig dårlig strømnett. Det betyr at vi ikke har mulighet til å importere kraften vi trenger fra andre regioner. For å lære mer om strømnett, strømmarkedet og hva som skal til for å utløse mer utbygging av nett til regionen hadde vi besøk av Henning Olsen, konsernsjef for Eidsiva. Hans melding var klar: 

  • Kraft er øyeblikksvare, strømnettet kan ikke lagre noe – kun transportere. Det vil si at alt som produseres må forbrukes med én gang 
  • Et stort kraftmarked gir trygg tilgang på strøm. I vinterhalvåret importerer regionen 50% av sitt forbruk. Grunnen til det er at vår elvekraft er uregulerbar, og produserer minst på vinteren når behovet er størst 
  • Samtidig eksportere vi mye kraft på sommerstid, da vi produserer mye mer enn vi klarer å forbruke 
  • For å utløse utbygging av strømnett må en ha det som nettselskaper kaller for modne prosjekter. Som er kommet så langt i planlegging og investering at det er garantert at det blir bygget 
  • En type modne prosjekter er industribedrifter som trenger mer kapasitet for høyere energiforbruk. Kommunene kan spille en viktig rolle ved å samle ny industri på samme sted, noe som kan redusere behovet for utbygging av strømnettet og senke anleggsbidraget bedriftene må betale. 
  • En annen type modne prosjekter er kraftproduksjon, som trenger mer kapasitet for å levere mer kraft. 
  • Nettselskapene vil prioritere de sikreste kundene, og kraftproduksjon regnes som en tryggere investering enn industri. I vår region har vindkraft det største potensialet for å bidra til energimiksen, både fordi det kan finansiere anleggsbidraget og fordi vindkraften produserer mest om vinteren, når behovet er størst. 
  • Det viktigste budskapet var at staten har gitt kommunene all beslutningsmakt når det gjelder prioritering og bruk av areal, men at dette kommer med et ansvar om å si ja ti kunnskap og informasjon – før en ta en beslutning.  

Del 3 Felles energistrategi

Hvordan vil vi samarbeide? 

Som forberedelse til en panelsamtale rundt samarbeid og presentasjon av fokusområdene, løsninger og tiltak i strategien fikk alle representantene utdelt kunnskapsgrunnlaget: Energimiks i Kongsvingerregionen.  

Dokumentet forsøker å vise potensiale i ulike energikilder og sammensetningen av disse, som kan gi oss mulighet til å sikre nok fornybar energi til regionen, med så små inngrep i naturen som mulig.  

Diskusjonsoppgave 

Etter en rask gjennomlesning diskuterte representantene overordnede problemstillinger knyttet til energimiks i regionen.  

  1. Hvor langt kommer vi med moden teknologi som krever lite areal? 
  2. Hvordan kan vi jobbe for å sikre kraft, med så små inngrep i naturen som mulig? 
  3. Hva er regionens holdning til umoden teknologi? 

Innspill på tvers av 7 grupper:  

Vi ser verdien av moden energiteknologi som krever lite areal og vil satse på dette. «Den beste kilowattimen er den vi ikke bruker.» Både husholdninger og kommuner kan oppnå store besparelser gjennom energieffektivisering, men dette krever støtte til investeringer. Bedre tilskuddsordninger vil gjøre det enklere for kommunene å iverksette tiltak som fremmer bærekraftige, arealeffektive løsninger. 

For å dekke energibehovene, må vi også ta i bruk moden teknologi som krever noe areal, gjerne integrert i eksisterende infrastruktur som langs motorveier. Kommunene kan sette begrensninger på vindkraftprosjekter, men må kompenseres for arealbruken. Vi trenger et robust strømnett for å dekke regionens behov, og det bør bli enklere å dele overskuddsenergi og restkapasitet mellom aktørene. Det er viktig å balansere miljøhensyn mot behovet for kraftutbygging, spesielt i naturområder som skog. 

Vi bør være åpne for ny teknologi som ennå ikke er moden, som kjernekraft og X-wind, begge alternativer som krever lite areal. Å støtte kjernekraft som en mulighet kan bidra til teknologisk utvikling, særlig hvis flere kommuner viser interesse. Enkelte politiske partier støtter også kjernekraft som en fremtidig energiløsning. 

Det ble også gitt innspill til energimiks som skal utforske videre og legges til: 

  • Finnes det et potensial for bølgekraft i en elv? Eller annen form for elvekraft? 
  • Kan dere se nærmere på små skala-biogass anlegg? 
  • Hva med potensialet i utslippsfritt biodrivstoff? 

Panelsamtale: Strategiske fokusområder

I siste del av dagen var representanter fra administrasjon og politikere fra de ulike kommunene med i en panelsamtale for å fortelle om de ulike fokusområdene i strategien, hva gjør vi allerede i dag som vi kan bygge videre på og hva kan vi jobbe sammen om. 

Veien videre

Det er satt opp et forslag til videre prosess som skal behandles i Kongsvingerregionen IPR i løpet av november.   

Forslaget er som følger:  

  • Innbyggerinvolvering og medvirkningsprosess i november med åpent folkemøte i starten av desember  
  • Kunnskapsgrunnlag og strategi justeres basert på innspill fra medvirkningsprosess og åpent folkemøte 
  • Alle innspill og kunnskapsgrunnlag brukes som utgangspunkt for utarbeidelse strategi (inkl forslag energimiks) som legges frem for felles formannskap (behandles i administrativt Strategisk næringsforum 18.12) 
  • Felles formannskapsmøte (januar) drøfter strategi og energimiks 
  • Sak og strategi behandles i KIPR, før den sendes ut til høring 
  • Høring 
  • Politisk behandling i kommunene.  
  • Målet er at vi klarer å få et vedtak før sommer 2025 

 

November Boost – Sammen for vekst i Kongsvinger

November Boost – Sammen for vekst i Kongsvinger

Med utspring i et felles samarbeid på Innlandet Science Park på Kongsvinger, har aktører fra 7sterke,  Høgskolesenteret i Kongsvinger (HIK) og Innlandet Science Park gått sammen om å gi regionens innbyggere oversikt over både faglige og sosiale påfyll nå i november.

November Boost tar utgangspunkt i Kunnskapskonferansen 13. november, arrangert av HIK, og 7sterkes Industriforum 21. november. Mellom konferansene er uken fylt med spennende arrangementer og aktiviteter for ulike målgrupper, arrangert av forskjellige aktører i regionen. Begge konferansene er åpne for allmennheten og gir gode muligheter for å bli bedre kjent med regionens næringsliv og hente faglig inspirasjon fra kjente og nye navn med høy kompetanse på programmene.

– Vi hører altfor ofte at det ikke skjer noe i regionen og ønsker å vise at det er langt fra sant, sier Kristin Gressberg ved HIK. – Ved enkle søk og et par telefoner fant vi at det skjer mye også i november, og det bør være noe for alle på programmet! November Boost er et resultat av ønsket om å vise at byen vår har mye spennende å by på for alle.

Kunnskapskonferansen og Industriforum

Emma Vestli, også ved HIK, har jobbet frem årets program på Kunnskapskonferansen med temaer som teknologi, samfunnsutvikling, entreprenørskap og bærekraft.

– Kunnskapskonferansen er gratis for deltakere, men hvis man ønsker en plass må man være rask, for det er få billetter igjen, sier Vestli.

– Jeg ser spesielt frem til sesjonen med Lise Fulland og Deqa Abukar, som handler om hvordan bygge opp, finne og satse på entreprenører utenfor Oslo-gryta. Lise er jo opprinnelig fra Kongsvinger så det er veldig gøy å kunne trekke frem henne på vår konferanse. I tillegg blir det spennende å høre rosablogger Sunniva Rose, med doktorgrad i kjernefysikk, som vil gi oss innsikt og fakta om kjernekraft.

Som tidligere år arrangeres 7sterkes Industriforum også på høsten, og samler mange representanter fra regionens næringsliv til konferansen.

– Men man må ikke la seg skremme av navnet. 7sterke var i opprinnelsen kun for industrien og vi jobber fortsatt for å styrke regionens industri, men allerede i 2016 åpnet man opp for medlemsbedrifter i øvrig næringsliv. Når vi samles ved slike anledninger er det like mange representanter fra andre type bedrifter, sier Helga Helland i 7sterke.

– Vi ønsker å se representanter fra alle sider av regionen på konferansen. 7sterke tilbyr derfor egne plasser for heltidsstudenter og rabatterte billetter for pensjonister. På årets agenda finner vi kjente formidlere som Dag O. Hessen og Petter Gulli, og vi ønsker å bygge en felles stolthet for alt vi lykkes med i regionen vår og få frem de gode forutsetningene vi faktisk har!

Et felles program for felles vekst

Høgskolesenteret og 7sterke har hatt et godt samarbeid for å styrke regionens næringsliv i mange år, og 2024 markerer en ny milepæl etter å ha flyttet inn i Innlandet Science Park Kongsvinger (InSP) i vår. Med en felles arena er det allerede gode samarbeidet aktørene imellom enda sterkere, og gir rom for å utvikle flere gode ideer sammen.

– Aktivitetslisten inkluderer også arrangementer som kan være interessante for byens studenter og unge voksne. Vi ønsker at de skal trives så godt at de blir værende og blir ansatt lokalt i fremtiden, sier Gressberg.
November Boost gir muligheter for både faglig påfyll og nettverksbygging, og bidrar til stolthet og synlighet for regionens innbyggere.

– Vi håper at mange finner noe interessant på programmet, og at arrangementene kan bidra til å skape ny innsikt, bygge relasjoner og gi hele regionen et positivt «boost» i høstmørket, avslutter Vestli.

 

 

Velkommen på «åpent hus» i Innlandet Science Park på Kongsvinger 14. september kl. 12-15

Vi håper å se deg når vi inviterer til åpent hus i regionens nye storstue, Innlandet Science Park (InSP)

Er du utflytter, innflytter, nyinnflyttet, eller har bodd her lenge – alle er like velkomne til å oppleve hvorfor denne satsingen kommer til å bety så mye for regionen fremover!

       

Dagen vil bli innholdsrik, og vi ønsker å blant annet å:

  • presentere spennende jobbmuligheter
  • lokke unge voksne hjem til en spennende dag med oppdatering på hva som skjer i regionen
  • informere om hva som foregår på InSP, og hvorfor etableringen er så viktig for regionen
  • vise hvilke muligheter bedrifter, pendlere, gründere kan ha ved å knytte seg til miljøet på InSP
  • presentere alle mulighetene og tilbudene som finnes for de som ønsker å bo i regionen

I løpet av dagen vil du kunne få med deg:

  • korte innlegg fra hovedscenen med interessant tematikk
  • høre historier fra tilbakeflyttere
  • informasjon om hvilke kompetansehevings- og utdanningsmuligheter som finnes lokalt
  • få innspill på jobbsøknader/CV
  • informasjon til deg som vil bli gründer, og om etablererkurs
  • fotoutstilling med Mona Nordøy
  • kommunene i regionen er til stede og informerer om bo-/levemuligheter i regionen
  • mat fra lokalmattilbydere

Samme dag arrangerer Kongsvinger kommune familiedag, så dette blir en dag med mye liv og moro som du ikke kan gå glipp av!

IKT forum Kongsvingerregionen inviterer til møte 10. september kl. 18.00-19.30

Velkommen til møte 10. september kl. 18.00-19.30

IT avdelingen i Statistisk sentralbyrå vil dele, men også gjerne høre andres erfaringer med temaene skytjenester og IT-sikkerhet.

  • Jo Andre Torp presenterer det å ta i bruk skytjenester. Stikkord er brukerforventninger, innovasjonsevne, automatisering og effektivisering. Gjenbruk av kode, maskin-til-maskin, tilpasse skytjenester til virksomheten, skalerbarhet og behandling av økende mengde data.
  • Vidar Ibenholt vil snakke om hvordan heve IKT-sikkerheten med begrensede midler. Han går blant annet inn på temaer som kontosikkerhet, endepunktsikring og sikkerhetskultur.

Er dette temaer som du eller din virksomhet er opptatt av, så er det en fin anledning til hente og dele kunnskap!

Sted: Statistisk sentralbyrå (SSB), Otervegen 23, Kongsvinger

Det blir enkel servering. Vi gleder oss til å se deg, ta gjerne med en venn eller flere. Velkommen!

 

 

 

Åpent møte om kjernekraft og energimiks i Kongsvingerregionen

Kongsvingerregionen trenger et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag som viser sammenhengen mellom våre behov for arbeidsplasser, muligheten til å leve gode liv i regionen, naturmangfold og energi.  

Vi er derfor i gang med en prosess hvor vi henter inn kunnskap, drøfter mål og ambisjoner for regionen. Vi må også se på tiltak for å løse de utfordringene vi står overfor, om vi skal klare å sikre industrien nok energi for å klare det grønne skiftet. Målet er å sikre industrien god tilgang på kraft, lave strømpriser til folk, med så små inngrep i naturen som mulig.​

Onsdag 5. juni inviterte vi til åpent møte på Innlandet Science Park (InSP) for å dele problemstillinger og kunnskap, med mål om å få innspill til strategiprosessen rundt hva som er utfordringen i vår region.

Agendaen for kvelden inneholdt tematikk rundt: 

  • Felles mål og retning for Kongsvingerregionen 
  • Vannkraft – vi har ikke mer å gå på 
  • Hvilke muligheter gir kjernekraft 
  • Energimiks, det er mer enn ett svar på kraftutfordringen 
  • Muligheter og begrensninger knyttet til kraftnettet 
  • Veien videre for arbeidet med energistrategien 

God bredde i innleggene

I møtet hørte vi innlegg om utfordringene i regionen, felles fremtidsbilde – prosess, tidslinje, hva skal til. Norsk Kjernekraft ga oss en innføring i potensiale, fordeler og ulemper ved kjernekraft. Glava Energy Center ga oss kunnskap om energimiks. Spørsmålet rundt linjekapasitet og hvordan vi blir attraktive for utbygging ble belyst av Elvia.

 

Mål for prosjektet

Målet for prosjektet er å bli enige om en felles kraftstrategi for de seks kommunene  i Kongsvingerregionen (Kongsvinger, Eidskog, Grue, Åsnes, Sør-Odal og Nord-Odal). Strategien skal definere det framtidige behovet for kraft, og styre utviklingen av fornybar energi i regionen.

Vil du følge prosessen? I så fall kan du lese mer her: KRAFTUTFORDRINGEN

Se møtet i opptak her

Fikk du ikke blitt med på møtet? Sendingen kan sees i sin helhet via denne linken hos Glåmdalen: FOLKEMØTE OM ENERGIMIKS I KONGSVINGERREGIONEN

Fra kreative tanker til realistisk handling

Fra kreative tanker til realistisk handling 

Nøkkelen til en strategi som funker, er at vi både setter mål vi kan strekke oss etter, samtidig som vi ikke forsøker å gjøre mer enn vi har ressurser til. Samling 3 i energistrategi handler om å prioritere: hva skal vi ta med oss videre og hva skal vi legge til side.

En strategi tar ikke beslutninger for oss, men er et kunnskapsbasert grunnlag, som hjelper oss å ta beslutninger på enkeltsaker, slik at hvert vedtak, på sikt, bidrar til en bedre region. 

Utfordringen med gode strategiprosesser, er at mange ender opp, kun som en rapport i en skuff. Årsakene er mange, men det er alltid leit når mye tankekraft og arbeidstid har blitt lagt ned i å lage et verktøy, som ikke blir brukt videre.  

I en strategirapport finner vi gjerne en rekke tiltak, anbefalinger og planer – som er gode nok. Det som ofte mangler er at noen har eierskap til løsningene, en har tenkt gjennom hvordan strategien skal realiseres, hvilke konsekvenser det har for lokalsamfunnet og om det er mulig å finansiere det vi ønsker å få til. 

13. juni møttes vi for nest siste samling i energistrategi. Målet med workshopen var å gå fra et bredt utvalg av ideer laget i workshop 3 og fra innspill under folkemøtet – til konseptskisser som viser potensialet i hver løsning. Slik blir det enklere å prioritere hva vi skal gjøre i vår region.  

 

Hva er en konseptskisse? 

En Idéspire beskrives som en grunnleggende og ofte uferdig tanke eller inspirasjon, mens et konsept er en mer detaljert og strukturert plan som utvikler ideen videre til et gjennomførbart prosjekt. 

Verktøyet for konseptskisser er inspirert av Alexander Osterwalders: forretningsmodell kanvas, et enkelt arbeidsark men hensikt å strukturere en forretningsmodell, slik at den er enkel å kommunisere. For å definere potensialet i hvert konsept har vi tatt utgangspunkt i disse punktene: 

  • Brukerbehov: Hvem er målgruppen for konseptet og hva er deres behov? 
  • Verdiforslag: Hva tilbyr vi, og hvilken verdi skaper det? 
  • Samfunnsgevinst: Hva kan konseptet bidra til i lokalmiljøet? 
  • Finansiering og inntjening: Hvordan skal løsningen bli økonomisk bærekraftig? 
  • Strategiske partnerskap: Hvilke aktører, med hvilken kompetanse trenger dette konseptet? 
  • Realisering: Hva er de neste viktige stegene for å realisere konseptet? 

Idésafari – hvordan bli kjent med 59 idéspirer  

Så hvordan har vi jobbet for å prioritere hvilke idéeer som skal bli til konsepter? 

På starten av dagen skulle ressursgruppen gjøre seg kjent med idéspirene, ved å sette et merke på ideene en selv føler er viktige ut ifra perspektivene bærekraftig energi (grønn), god kommuneøkonomi (blå) og støtte hos innbyggere (oransje). Med grønne, blå og oransje klistremerker utartet det seg en første oversikt over hvilke løsninger ressursgruppen mener kan ta oss til ønsket fremtid. 

Last ned idéspirene som pdf her 

Tidslinje – hva er realistisk å starte med?  

For å få oversikt over hvilke idéer som fortjener å bli konsepter skulle de sorteres på en tidslinje. Hensikten var å gjøre det tydelig hva som er lavt hengende frukt, hvilke idéer som først kan gjennomføres om noen at og luke bort de idéene som er for komplekse til å realiseres.  

Det vi så var at deltakerne så potensiale i veldig mange av idéene allerede fra i dag, og idéene som havnet noen år frem i tid handlet om umoden teknologi. 

Fra idéspirer 10-ish konsepter som kan føre til handling 

Noen idéer er sterke nok til å bli et eget konsept, mens andre idéer er puslespillbrikker som til sammen gir en bedre løsning. Med utgangspunkt i idéene som lå utover tidslinjen valgte deltakerne idéspirer og diskuterte potensialet i disse, og neste steg for å lære mer om hva som skal til for at konseptskissen skal bli en løsning som gir verdi til regionen. Disse bearbeides videre i samtaler med fageksperter, her er en oppsummering over temaene som ble diskutert: 

Naturverdier
For å ta vare på natur, må vi først dokumentere dens verdi. Hva skal til for at kommuner skal klare å ta beslutninger som ivaretar både naturen, innbyggere og industriens behov? 

 

Konsept: Felles arealstrategi for regionen

Første steg må være å kartlegge naturverdiene vi har i regionen. Med dette som datagrunnlag blir det enkelt å si nei til utbygging av energi, vei, hytter eller annen infrastruktur i sårbare områder. Samtidig flytte vi insentivene for utbygging til områder som allerede er utbygget, eller har lite naturverdier. 

I samfunnsdebatten om energi, er fornybare energi mot natur en av de viktigste spørsmålene som må besvares. Dette er i dag vanskelig, om ikke umulig, da vi i stor grad synser og føler på hvilke naturverdier vi har i regionen. Det holder ikke – vi må vite!
 

Konsept: Fra kommunegrenser til påvirkningskart 

Et kart hvor kommunegrenser er visket ut og erstattet med grenser for støy og visuell forurensning i en gitt radius potensielle utbyggingssaker. 

Det er en bekymring at én kommune velger å bygge ut vind eller solkraft så tett opp til en kommunegrense at naboen vil få den samme belastningen i form av tapt friluftsområde, støy og solnedgang. 

En rettferdig fordeling av verdiskapningen fra energiproduksjon er at overskuddet fordeles etter påkjenning for naboer og landskap i umiddelbar nærhet, uavhengig av kommunegrense. 

Fornuftig forbruk
Hva skal til for å redusere energiforbruk, produsere og lagre energi lokalt? Hva er potensialet i dette? Og hva er kommunens rolle her? 

 

Konsept: Energikartlegging for folk flest 

Hva bruker vi mest strøm på egentlig? Hvilke tiltak koster minst, og gir størst nytte? Hvem kan jeg stole på før jeg gjør en investering? 

Hva om vi tilbyr energirådgivning for folk flest? En nøytral rådgiver som kan strøm og har god oversikt over ny teknologi, løsninger og støtteordninger. 

Med utgangspunkt i ditt bygg kan hen gi konkrete råd om de enkleste tiltakene for deg, hva som lønner seg i dag og hva som kan gi gevinst på sikt. 

 

Konsept: Miniprosesser for miniproduksjon 

Selv for små anlegg – minikraftverk på egen eiendom, må det være lett å finne informasjon og enkle byråkratiske prosesser.  

Den første investeringen og byråkrati er to store hindrene for at flere skal klare å få løsninger som hjelper til med å redusere strømforbruk. Enten det er etterisolering, bytte av vinduer eller dører – til solceller på tak eller bergvarme for oppvarming er det vanskelig å vite hva som en må søke om, hvor stort anlegg en kan ha og hvor en kan få støtte til finansiering. 

Vi kan samle informasjon og hjelp på Kongsvingerregionen.no, og forenkle prosesser som bidrar til å redusere strømforbruket i husholdninger, på gårder og i industrien.  

 

Konsept: Grisekjøring på biogass? 

Vi har nok biomasse i regionen i form av matavfall, dyremøkk, råstoff fra industri og kloakkslam til å drifte 3 biogassanlegg, som tilsvarer en produksjon på om lag 100GWh. 

Men det trengs politisk vilje, i dag er det vanskelig å få lønnsomhet i biogassanlegg. I Sverige og Danmark får anleggene offentlig støtte til både investering for å bygge, men også drift. Det gjør vi ikke i Norge. 

I Europa har små biogassanlegg tilknyttet en eller flere gårder som ligger i nærhet av hverandre blitt vanligere. Bønder med biologiske restråstoff som dyre møkk, tømmerhogst og matavfall, og bruke dette i biogassanlegg i umiddelbar nærhet. Sirkelen kan lukkes ved at bøndene selv kan benytte biodisel. 

Spørsmålet er om ny teknologi, variasjoner i strømpriser, etterspørsel, bærekrafts mål og politisk vilje gi en holdbar forretningsmodell? 

 

Konsept: Symbiosepark 

I en industrisymbiose blir en bedrifts overskuddsenergi og restavfall til en annens ressurs.  

Industri symbiose starter med å skape bevissthet rundt potensialet til en slik samarbeidsform og symbiotiske utvekslinger med enkeltbedrifter og næringsområdet som helhet. 

Ved å bygge identitet, velge gode forretningsmodeller, etablere samarbeid mellom alle aktører og legge en felles strategi for et næringsområde, kan vi skape verdens beste eksempler på samarbeid for ny vekst. 

Idé: Symbiosefasilitator besøker næringsparker for å kartlegge potensiale for innovasjon og vekst gjennom bedre utnyttelse av restråstoff, overskuddsmaterialer og energi. 

Idé: Sertifisering av områder, ikke bare bygg! Dette kan skape større insentiver til samarbeid, målbare resultater, gjøre området med attraktivt for ny industri og fordeler i form av gunstige lån. 

Hva med sentralisert energiproduksjon fra vind, sol og kjernekraft?  

Større anlegg for energiproduksjon vil være tett knyttet til utbygging av strømnett, som utløses ved etterspørsel om mer energi til det som nettselskapet klassifiseres som modne prosjekter. Per i dag har dette en lengre tidslinje, da utbygging av sentralt strømnett gjerne tar 10 år fra byggestart.  

Det er ingen tvil om at dersom vi ønsker mer industri og vekst i regionen vil vi på sikt trenge å bygge ut mer energi, men hva, hvor og hvordan må basere seg på et objektivt databasert beslutningsgrunnlag som tar inn naturverdier, naturrisiko, samt påvirkning på folk og helse.  

I siste samling over sommeren vil vi se på et første utkast til strategi, og hvilket potensial for videre utvikling av regionen den vil utløse. Ved å redusere forbruk hos innbyggere, jordbruk og industri, samt å oppgradere og utnytte fleksibilitet i nettet – hvor langt kommer vi? Hvilke muligheter går vi eventuelt glipp av, og er det i så fall ok?  

Tentativ dato for gjennomgang av strategiskisse i åpent møte er satt til 03.oktober 2024. Mer informasjon om dette kommer over sommeren. 

 

Opplev i Kongsvinger i sommer!

Kjære innbyggere og besøkende – opplev Kongsvinger i sommer!

Vi har gleden av å presentere et helt nytt bykart for Kongsvinger, som er laget for å hjelpe deg med å utforske et utvalg av det byen vår har å tilby. Kartet passer fint for deg enten du er turist, ny i byen, eller har bodd her lenge og ønsker å bli bedre kjent med Kongsvinger. Bli bedre kjent med byens utvalg innen følgende fire kategorier:

Trivelig handel og lokale skatter
Oppdag Kongsvingers unike nisjebutikker. Fra koselige klesbutikker til unike gavebutikker, her får du tips til hvor du kan handle lokalt og støtte byens småbedrifter.

Smaksopplevelser og hyggelige avbrekk
Nyt et utvalg av byens kaféer, konditorier, restauranter, bakerier og utesteder. Her finner du anbefalinger for alt fra en rask kopp kaffe til en lang, avslappende middag.

Opplevelser, eventyr og endorfiner
Finn de beste stedene for en dager fylt med bynære opplevelser. Se oversikt over ulike aktivitetstilbud, museer, lekeparker, kulturtilbud og bademuligheter.

Gjenbruk, låne, fikse og fornye
Utforsk mulighetene for å leve bærekraftig med byens tilbud for gjenbruk, reparasjon og fornyelse. Her finner du tips til hvor du kan låne utstyr, reparere klær eller kjøpe brukte skatter.

Her finner du kartet
Kartet er tilgjengelig i mange av byens nisjebutikker og serveringssteder. I tillegg finner du kartet på Rådhus-Teatret, Kongsvinger bibliotek og Servicetorget for å nevne noen steder.

DU KAN OGSÅ LASTE NED KARTET HER.

Vi håper at kartet vil gjøre det enklere for deg å utforske Kongsvinger, oppdage nye favorittsteder, og få mest mulig ut av det byen har å tilby. Enten du søker spennende opplevelser, bærekraftige alternativer, hyggelig handel eller deilige smaksopplevelser, håper vi kartet vil gi deg verdifulle tips og inspirasjon.

God oppdagelsesferd!

Med vennlig hilsen,
Byen Vår Kongsvinger med samarbeidspartnerne Klosser Innovasjon og Øve

Vil du bli en del av et av Norges råeste innovasjonsmiljøer? Da #treffes vi i Oslo 25. juni!

Velkommen til en inspirerende samling hos Gladkokken Restaurant i Oslo, tirsdag 25. juni kl. 16.30, hvor vi forteller om Innlandet Science Park Kongsvinger, og de mange ressursene som er tilgjengelige for å støtte deg som gründer, etablerer eller SMB i Kongsvingerregionen.

Innlandet Science Park (InSP) åpnet offisielt dørene i Kongsvinger 30. mai, og målet er å styrke innovasjonsevnen i Kongsvingerregionen og Innlandet ved å bringe etablerte og nystartede bedrifter, innovasjons, FoU – og utdanningsaktører tettere på hverandre og legge til rette for læring, deling og samspill på tvers.

Når aktørene nå samles under samme tak, skapes et unikt miljø for innovasjon og nyskapning som gir en grobunn for vekst, nye ideer og positive ringvirkninger.

Dette miljøet kan du bli endel av!

I samarbeid med Klosser Innovasjon, Høgskolen i Innlandet, 7sterke og forskningssenteret for digitalisering og bærekraft (CREDS), tilbyr Innlandet Science Park et kreativt arbeidsfellesskap med flere titalls bedrifter innen markedsføring, teknologi, forskning, bærekraft og systemutvikling.

I løpet av kvelden vil du få kjennskap til: 

  • Innlandet Science Park (InSP) som sted å utvikle din bedrift.
  • Klosser Innovasjons tilbud til gründere og bedrifter.
  • Nyetablert pre-såkornfond gjennom InSP, øremerket for finansiering av oppstarts- og gründerbedrifter med fokus på nyskapende prosjekter og teknologiutvikling.
  • Høgskolesenteret i Kongsvingers skreddersydde kurs og studier tilpasset lokalt næringsliv.
  • 7sterke-klyngens nettverk som gir gründere tilgang til en stor base potensielle samarbeidspartnere og ressurser.
  • To lokale gründere sine fortellinger om oppstartserfaringer:
    • ESG Nature Risk: Anders Walberg Nilssen og Tom-Christian Armes
    • Stereo Skis: Jens-Martin Johnsrud

Program for kvelden:

  • Kl. 16.30-17.30   Vi byr på mat, drikke og mingling.
  • Kl. 17.30-18.30   Inspirerende foredrag og nyttig informasjon.
  • Kl. 18.30-            Nettverksbygging og gode diskusjoner.

#treffes i Oslo er for gründere, etablerere, småbedrifter og tilbakeflyttere som vil ta med seg arbeidsplassen tilbake til Kongsvingerregionen.

#treffes er en arena for å tilegne seg verdifull kunnskap, knytte kontakter og bli en del av et støttende fellesskap. Vi håper du har anledning til å delta, og ser frem til å dele ettermiddagen med deg.

Antall plasser er begrenset, så meld deg på i dag for å sikre deg plass. Velkommen!

 

Kjernekraft og energimiks i Kongsvingerregionen

Kjernekraft og energimiks i Kongsvingerregionen

Onsdag 5. juni inviterer Kongsvingerregionen til informasjons- og innspillsmøte om energistrategi og kjernekraft.

FØLG MØTET LIVE FRA KL. 18 HER: Folkemøte om kjernekraft og energimiks i Kongsvingerregionen (glomdalen.no)

Innspill kan gis via: post@klosser.no

Hensikten med møtet er å øke kunnskapen om ulike kilder for energiproduksjon og energimiks i vår region, med særlig søkelys på kjernekraft.

  • Tid: Onsdag 5. juni kl. 18.00 – 20.30
  • Sted: Innlandet Science Park, Strandvegen 4, 2212 Kongsvinger (kapasitet: 110 deltakere)
  • Møtet streames også på Glåmdalen

I møtet vil det bli foredrag fra ulike aktører, og informasjon om arbeidet med kraftstrategi. Målet er å forankre kraftutfordringen i befolkningen, og sikre at alle får mulighet til å komme med ideer til løsninger, som blir tatt med inn i strategiprosessen.

På grunn av begrensing i antall plasser bes de som vil være med fysisk på møtet, om å melde seg på via skjemaet under her.

Bakgrunn for møtet

I dag har ikke Kongsvingerregionen nok kraft til nye industribedrifter som ønsker å etablere seg. Enkelte av bedriftene som allerede er i regionen, mangler også energi for å drifte i tråd med nye krav til å redusere eget fotavtrykk eller skape vekst. Om industrien ikke kan utvikle seg i vår region på grunn av energimangel, hva gjør vi da?

Regionen har nå startet et samarbeidsprosjekt med deltakere fra kommunene, industri, energi, strømnett, natur, miljø og klima – hvor vi sammen skal utforske: Hvilke muligheter oppstår når vi skal sikre industrien god tilgang på kraft, lave strømpriser til folk og så små inngrep i naturen som mulig?

Målet for prosjektet er en felles kraftstrategi for de seks kommunene i Kongsvingerregionen. Strategien skal hjelpe oss å definere kraftbehovet og styre utviklingen av fornybar energi, slik at vi muliggjør en region som er god å leve i.

Dette møtet er en del av strategiarbeidet. Det vil også bli gjennomført et åpent møte hvor utkast til strategi legges frem til høsten.

 AGENDA

  • Velkommen // agenda, mål og forventninger v/Lars Gillund, Klosser Innovasjon
  • Bakgrunn // Hva er utfordringen i regionen v/Rune Grenberg, leder KIPR
  • Felles fremtidsbilde // prosess, tidslinje, hva skal til v/Kirsti Strømstad, Klosser Innovasjon

Energiproduksjon

  • Vannkraft // Vi har ikke mer å gå på v/Gaute Skjelsvik, Hafslund Kraft
  • Kjernekraft // Potensialet, fordeler, ulemper v/Håvard Kristiansen, Norsk Kjernekraft
  • Energimiks // Hva kan vi gjøre på kort sikt v/Magnus Nilsson, Glava Energy Center

Energitransport

  • Linjekapasitet // hvordan trigge videre utbygging av nettinfrastruktur v/Ulrikke Bing, Elvia
  • Spørsmål fra salen – 30 min
  • Veien videre // prosess, invitasjon til #treffes og takk for i dag

Mer informasjon om prosjektet finner du her: Kraftutfordringen – Kongsvingerregionen

 

 

 

                 

Nye utfordringer krever nye løsninger

Nye utfordringer krever nye løsninger

7. mai samlet vi en ressursgruppe med deltakere fra kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes, sammen med lokale aktører som representerer kunnskap og perspektiver fra industri, forskning, friluftsliv, natur og biomangfold, beredskap, infrastruktur, energi og strømnett.

Målet med workshopen var å skape mange ideer, slik at vi har et bredt utvalg av løsninger å velge bort, eller ta med videre i samling 3. Da skal vi diskutere hva som skal til, for å sørge for at alle løsninger vi trenger, vil hjelpe Kongsvingerregionen nå sin målsetting om å være en region som er god å leve i.

 

Hva er en idé?

En idé kan defineres som en tanke, konsept eller oppfatning som kan uttrykkes i form av ord, bilder eller handlinger. Det er ofte et abstrakt begrep som representerer en mulighet, løsning eller visjon for noe nytt eller forbedret. Ideer kan være grunnlaget for innovasjon, kreativitet og problemløsning, og de kan komme fra en rekke kilder, inkludert observasjon, refleksjon, erfaring og inspirasjon.

I workshop 2 jobbet ressursgruppen med å skissere ideer, tiltak og løsninger for kraftutfordringen i regionen. Med utgangspunkt i problemstillingen: Vi vil sikre industrien god tilgang på kraft, lave strømpriser til folk, med så små inngrep i naturen som mulig.

 

Fra tema og forutsetninger – til ideer som skaper handling

Hvordan har vi jobbet?

Deltakerne ble fordelt på syv ulike tema for å skape ideer til løsninger. Disse temaene var oppsummert fra workshop 1, hvor vi kartla hva som er viktig i et fremtidig, bærekraftig energisystem.

Del 1 handlet om hvilke krav vi må stille til sentralt strømnett og energiproduksjon:

  1. Naturpositiv teknologi: Nye verktøy og tankesett for verdi og vern av levende natur.
  2. Grønn fornybar energi: Det neste blir ikke det best helt av seg selv
  3. Byråkratiske prosesser: Broen mellom dagens og fremtidens energisystem er samarbeid
  4. Fleksibilitet i nettet: Et robust strømnett handler ikke bare om å bygge ut mer

Del 2 handlet om desentralisert energiproduksjon, og hva som skal til for å skape dette:

  1. Energisamvirker: Innbyggere kan investere, lage og samarbeide om egen energi
  2. Landbruksstrøm: Energibonden høster av naturens ressurser for å gi oss mat og strøm
  3. Lokale energisamarbeid: En bedrifts overskudd og avfall, er en annens ressurs

Last ned som PDF her.

Diskusjonsoppgave 1
Hvilke løsninger vil vi ha i fremtiden – hva skal til for at disse løsningene skal bidra til å nå regionens mål?

  • Forutsetninger, er det noen flere forutsetninger som må på plass? Notér på arket.
  • Jobb med ideer til hvordan vi kan skape eller legge til rette for disse forutsetningene. Skriv på idékort.

Diskusjonsoppgave 2

Vår rolle som aktør for å bidra til et bærekraftig energisystem

  • Hvilken verdi skaper vi – for hvem?
  • Hva er vårt samfunnsoppdrag?
  • Spisskompetansen vi kan bidra med er…

 

Veien videre

Basert på diskusjonene i workshop jobber vi videre med å oppsummere ideer til tiltak som skal prioriteres i neste samling, og danne utgangspunktet for en første skisse av strategien.