Et økende antall unge mellom 18 og 35 år står utenfor utdanning eller arbeid. I vår region er denne utfordringen større sammenliknet med andre regioner. Dette ønsker alle seks kommuner og NAV å gjøre noe med. Kommunene i Kongsvingerregionen har et mål om at flere unge får muligheten til å forsørge seg selv og delta i samfunnet på en god måte.
Prosjektets ansatte er Ingjerd Thon Hagaseth (prosjektleder), Lisbeth Haveråen- Brattås (assisterende prosjektleder), Nina Wågene Engebretsen og Joakim Tollefsen (prosjektmedarbeidere). (Outi Jousenkyla er for tiden i svangerskapspermisjon).
I tillegg er Vladislav Meshvez (Fylkeskoordinator for ungdomsinnsatsen, NAV Innlandet) og Mette Sønderskov (Følgeforsker, Høgskolen i Innlandet) med i arbeidsgruppen på deltid. Mette ser spesielt på hvordan vi bruker tilnærmingen positive deviance (PD), eller positive avvik på norsk, til å styrke innovasjonsevnen i regionen.
Lars Thuesen og Mads Fly-Hansen bistår oss i arbeidet med å bruke PD-tilnærmingen.
Et økende antall unge mellom 18 og 35 år står utenfor utdanning eller arbeid. Sammenlignet med andre regioner er utfordringen i vår region enda større. Utfordringene med utenforskap er jobbet med over mange år, og til tross for høy prioritet og mange målrettede tiltak, både lokalt og nasjonalt, viser statistikken utvikling i feil retning. Stadig flere unge havner utenfor.
Kommunene i Kongsvingerregionen har derfor satt i gang et utviklings- og innovasjonsprosjekt ai samarbeid med NAV og andre, der målet er å gi flere unge muligheten til å forsørge seg selv og delta i samfunnet på en god måte.
Med tilnærmingen positive avvik vil prosjekt Ung inkludering ta utgangspunkt i erfaringer fra Kongsvingerregionen og identifisere metoder og tilnærminger for å forebygge og forhindre ungt utenforskap. Løsningene finnes lokalt, og vi skal være med å finne og dele dem.
1) Flere unge mellom 18-34 år kommer i arbeid og utdanning og
2) Flere unge uføre får mulighet til å være sysselsatt igjen, herunder med et særskilt fokus på dem som har barn.
Prosjektet har gjennom året 2022 rekruttert og samlet lokale ressurspersoner i læringsnettverk som jobber med og for barn og unge i den enkelte kommunen. Disse har møttes til workshops der de har fått opplæring i PD-tilnærmingen, og vi har drøftet ulike problemstillinger rundt problematikken. Vi har også møttes i læringsnettverk/ressursgrupper i hver kommune.
I tillegg har vi jobbet med å rekruttere og koble på de personene som «har skoene på». De unge selv, som har erfaringer med hvordan det er å være eller ha vært i et utenforskap. Vi har også jobbet med å involvere ungdomsrådene i kommunene, som har kompetanse på det å være ung. Hvis vi ønsker å løse utfordringene med utenforskap, må vi lytte til de som selv har kjent på hvordan dette oppleves.
Lese kronikk om temaet (kommer)
Metoden er lite brukt i Norge, og vi er det første prosjektet som anvender tilnærmingen for å fremme tjenesteinnovasjon i så stor skala, og finne løsninger på den store komplekse utfordringen med ungt utenforskap.
Når vi leter etter positive avvik må man først identifisere hva som er utfordringene. Vi har gjort et stort innsiktsarbeid for å identifisere hvor skoen trykker i de enkelte kommunene. Når man har fått oversikt over utfordringene må vi snu problemstillingen og tenke: er det noen tilfeller hvor vi faktisk lykkes med dette? Videre må vi utforske hva som skjer i disse tilfellene, hvordan det gjøres, og hvorfor det gjøres. Er dette noe som kan overføres til andre?
Her kan du se en kort video om tilnærmingen positive deviance: What is the Positive Deviance Approach?
Kongsvinger: «Hjelpetiltakene og tilbudene er ukjente for ungdommene i Kongsvinger, og de ansatte i hjelpeapparatet er ikke tilgjengelige der de unge er»
Det testes ut ulike tiltak for å gjøre hjelpeapparatet og tjenestene mer kjent. Blant annet:
Eidskog: «Når vi kartlegger og samordner tjenester i kommunen, vil vi lykkes i å minske utenforskap. Hvordan kan vi koordinere oss best mulig når det gjelder familier i utenforskap, som har barn».
Mål: Inkluderes i lokalsamfunnet og bryte tidligere negative mønstre.
Noen ulike tiltak som testes ut:
Grue: «Ungdomsskolen samhandler ikke med andre aktører for å skape mer mestring og motivasjon hos elevene».
Elevråd, ungdomsråd og unge som er intervjuet rundt egne erfaringer, har sammen kommet frem ulike tiltak de har erfart at kan øke mestring og motivasjon. Noen av de som testes ut er:
Åsnes: «Ingen opplever at ungdomsskolen eller videregående legger til rette for en god overgang».
Ungdomsrådet har arrangert ungdomspolitisk dag i ungdomsskolen med tema psykisk helse, rus og utdanning. De har sammen med elevene kommet med flere forslag som de ønsker for å bedre overgangen til videregående, noen av de som testes ut er:
Nord- og Sør-Odal: «Ungdomsskoleelever i Nord og Sør-Odal med ulike risikofaktorer identifiserer seg som utenfor både faglig og sosialt og mange fullfører ikke videregående skole».
Ressursgruppe Odalen ønsker å jobbe med å hjelpe og forebygge at ungdomsskoleelever faller utenfor og ikke fullfører utdanningen. Noe av innsikten som peker seg ut som positivt avvikende og avgjørende så langt er:
Første nyhetsbrev – mars 2022: Nyhetsbrev-Ung-Inkludering-Mars-2022.pdf (kongsvingerregionen.no)
August 2022: UNG INKLUDERING i Kongsvingerregionen (adobe.com)
Desember 2022: Nyhetsbrev Desember 2022 (adobe.com)
Mars 2023: Nyhetsbrev mars 2023 (adobe.com)
Her kan du lese mer om innholdet i workshop mai 2022: Nyhetsbrev-april-2022-Ung-Inkludering.pdf (kongsvingerregionen.no)
– Det er første gang etter at jeg flyttet hjem igjen at jeg opplever tverrfaglig samhandling på denne måten.
– Dette skal vi fortsette å jobbe med i kommunen og ha fokus på også i årene som kommer.
– Vi må endre måten vi møter folk på – vi må ha personen i fokus og legge vekk ekspertbrillene vi har som fagpersoner. Vi må lytte mer enn vi snakker.
– Bare ved at vi møtes, blir kjent og kjenner til hverandre oppstår det nye samarbeid og avtaler.
– Vi må jobbe sammen og bygge videre på det som allerede fungerer godt – se alt i sammenheng.
– Det er interessant å se hvor mye det jobbes med dette temaet, det trodde jeg ikke. Det gir meg håp.
– Hvis jeg kan hjelpe noen andre som er i liknende situasjon til å komme seg gjennom er det nok for meg.
– Det aller viktigste for folk er å vite at noen heier på deg.
