Næringsstrategi for Kongsvingerregionen på høring

Næringsstrategi 2016-2028 for Kongsvingerregionen

Næringsstrategi 2016-2028, vedtatt av alle kommunene i Kongsvingerregionen i 2015 og revidert i 2020, vil bli revidert på nytt i 2024 etter beslutning av Kongsvingerregionen interkommunale politiske råd (KIPR).

Langsiktig næringspolitikk i regionen

Strategien fastsetter den langsiktige næringspolitikken i regionen. Den gir retning for kommunene og næringsutviklingsapparatet for hvordan de skal bidra for å tiltrekke investeringer og stimulere til vekst i eksisterende næringsliv. Strategien har også som ambisjon å bidra til nødvendig samspill mellom næringslivet, kommunene, utdanningsinstitusjoner og næringsutviklingsapparatet. Strategien har følgende hovedmål:

  • Netto vekst på 100 arbeidsplasser pr. år i perioden
  • 70-100% reel omsetningsvekst innen 2030 (målt fra 2016)
  • 55% reduksjon (inkl. transport) CO2-utslipp i eksisterende industri innen 2030 (målt fra 2019)
  • Øke inkluderingen til arbeidslivet

Syv hovedstrategier 

Utfordringer som klimaendringer, energiknapphet, færre innbyggere i arbeidsfør alder og mange utenfor arbeid i regionen og kunstig intelligens vil prege og påvirke Kongsvingerregionen frem mot 2028. Spørsmålet er hvordan regionen vil møte disse utfordringene?

Næringsstrategien søker å svare på spørsmålet gjennom syv hovedstrategier:

  1. Bærekraftig vekst
  2. Handlekraftige og effektive kommuner
  3. Infrastruktur og markedstilpassede næringsarealer
  4. Kompetanse og FOU
  5. Kompetanserekruttering og omdømmebygging
  6. Sterke allianser og samarbeid om felles mål
  7. Effektiv utnyttelse av digitale løsninger og KI

Strategien krever samarbeid både internt i regionen og med nasjonale aktører og kompetansemiljøer for å lykkes.

Avgjørende med forutsigbare rammevilkår for næringslivet

Næringslivet har hovedansvaret for sin egen utvikling, men kommunene og næringsutviklingsapparatet må legge til rette, tilby virkemidler som støtter næringslivets vekst. For næringslivet er det avgjørende med forutsigbare rammevilkår. Sammen må vi finne løsninger som sikrer nødvendig kompetanseheving og tilgang på kvalifisert arbeidskraft, integrering, inkludering, infrastrukturutvikling og løsninger på natur og klimakrisen.

Strategiens fokusområder – bioøkonomi, industriutvikling, logistikk, bygg og anlegg, og kunnskapsintensiv tjenesteyting – vil være avgjørende i årene som kommer. Fokusert innsats på satsingsområder vil styrke vekstkraften.

Strategien tar høyde for og støtter opp under Innlandsporteføljen og statlige strategier for industri- og næringsutvikling, klima/miljø og kunnskap.

Til tross for positiv utvikling innen mange områder, trenger Kongsvingerregionen fortsatt en aktiv, strategisk og felles tilnærming til næringsutvikling. Det kreves også en felles forståelse av regionens utfordringer og mål for å kunne handle effektivt nå og i fremtiden.

LES HØRINGSFORSLAGET HER!

Frist for å sende inn forslag til næringsstrategi for Kongsvingerregionen er 15. juni 2024. Forslagene kan sendes til Lars Gillund på epost: lars@klosser.no, med emne: «Høringsinnspill næringsstrategi».

Et felles målbilde for Kongsvingerregionen

Et felles målbilde for Kongsvingerregionen

Før en begynner å snakke om løsninger – må vi først bli enige om hvor vi skal. Hvilken fremtid ønsker vi egentlig for Kongsvingerregionen og hva skal til for å skape denne? Det var utgangspunkt for første workshop i Kraftutfordringen.

18.april samlet vi en ressursgruppe med deltakere fra kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes, sammen med lokale aktører som representerer kunnskap og perspektiver fra industri, forskning, friluftsliv, natur og biomangfold, beredskap, infrastruktur, energi og strømnett.

Gjennom workshopen jobbet deltakerne seg gjennom en rekke problemstillinger for å diskutere hvilken fremtid vi ønsker for Kongsvingerregionen og hva som skal til for å komme dit.

Hvorfor går vi ikke bare rett på å snakke om løsning?

Som mange komplekse utfordringer er kraftdebatten preget av følelser, antakelser og meninger rundt hva som er gode/dårlige løsninger.

Det kan være fint å være uenige, da det hjelper oss å belyse utfordringer og løsninger fra mange perspektiv. Samtidig hjelper det oss ikke om det hindrer oss i å foreslå, diskutere og prioritere løsninger sammen – slik at vi kommer nærmere handling.

For å skape rom for de gode diskusjonene må vi først ha noe felles å navigere etter, noe vi kan være noenlunde enige om. Derfor starter vi prosessen med å snakke om hvor vi skal – et felles målbilde – som beskriver den fremtiden vi ønsker å skape for regionen.

Fire umulige fortellinger om Kongsvingerregionen 2040

Hvordan har vi jobbet? 

  1. Hypotese

Utgangspunktet for arbeidet er vår hypotese om at forutsetningen for en levende region er arbeidsplasser. Arbeidsplasser er utgangspunkt for innbyggervekst, og skattepenger som kommunen er avhengig av for å drifte lovpålagte oppgaver.
Og at god tilgang på kraft for industrien vil føre til at vi både beholder- og øker antall arbeidsplasser.

  1. Diskusjonsverktøy

Fremtidsscenarier er et verktøy for å hjelpe oss å navigere i en usikker fremtid.
For å utfordre etablerte sannheter og belyse mulige konsekvenser av utbygging av fornybar energi, samt utvikling i antall arbeidsplasser, har kommunene og Kongsvingerregionen bidratt til å skissere fire ulike scenarier som peker på muligheter og utfordringer for industri, innbyggere, samt miljø og naturmangfold.

Last ned fire umulige fortellinger som .pdf her 

  1. Diskusjonsoppgave

Med utgangspunkt i fremtidsscenariene jobbet ressursgruppen fordelt over fire grupper, hvor hver tok stilling til spørsmålene:

  • Hvilke utfordringer står vi ovenfor for å få den befolkningsutviklingen vi ønsker i regionen?
  • Hva er vårt ansvar, regionalt og nasjonalt, i forhold til energi?
  • Hva er Kongsvingerregionens små og store fortrinn som vi kan bygge videre på?

Formålet med oppgaven var:

  • At deltakerne skulle bli kjent med hverandre
  • At fageksperter skulle bli klar over lokale forhold
  • At vi som region skulle bli utfordret utenfra

Vår fremtid

Hvilke utfordringer står vi ovenfor for å få befolkningsutviklingen vi ønsker? Noen av punktene som ble diskutert var:
Kan vi omdrømme for et bedre omdømme 
Ordene vi bruker former vår virkelighet og vi er for gode til å snakke oss selv ned. Kanskje nøkkelen for en lys fremtid er at vi lener oss inn i problemstillingene, med fokus på hva vi ønsker å få til og snakke mer om de bra tingene som vil hjelpe regionen ta en tydeligere posisjon som attraktiv for folk og næringsliv.

Talent vil tiltrekke seg talent 
Med Høyskolen, CREDS og Science Park har vi begynt å tette hullene rundt manglende utdanningsinstitusjoner, kompetanse miljø og jobber for de med høy utdanning.

Attraktive arbeidsplasser 
Sammen med industri- og næringsliv må vi skape attraktive arbeidsplasser. Det betyr kanskje fleksibilitet, infrastruktur for virtuelt arbeid

Infrastruktur er fundamentet for god næringsutvikling
Med ny toglinje og BaneNor vil vi få mer godstransport gjennom regionen. Samtidig må vi jobbe med infrastruktur for strømnett, vei og lading – for å effektivt forflytte varer og mennesker.

Natur og kultur 
Vi er omgitt av natur og kultur. Men noen ganger ser en kanskje ikke skogen for bare trær? Hvordan kan vi legge tilrette for at flere benytter seg av de gode tilbudene som er i regionen. Og gi rom for nye aktiviteter, for å få et bredspektret tilbud, som kanskje treffer nye målgrupper.

Kunnskap tar oss fra «sidrompa» til endringsvillige 
Vilje til endring er tett knyttet til kunnskap. I regionen har vi en mangel på kunnskap om energi, vår rolle i de store samfunnsutfordringene og krav som snart vil påvirke oss. Nå jobber vi sammen for å tilegne oss mer kunnskap, målet er å sette oss i stand til å møte utfordringer som kommer, slik at vi kan ta vare på innbyggerne på best mulig måte.

Vårt ansvar

Hva er vårt ansvar? Noen av punktene som ble diskutert var:

Rimelig fornybar energi er industriens konkurransefortrinn 
Vårt hovedansvar ligger i å dekke eget kraftbehov, slik at vi har nok kraft til industriarbeidsplasser og opprettholde levestandarden vi har i dag, som i stor grad avhenger av tilgang til billig strøm. Rimelig og fornybar energi har vært– og kan fortsatt være et konkurransefortrinn or Norsk industri. I tillegg må vi tenke energi for beredskap for regionen.

Ikke bare mangel på energi – men også mangel på strømnett 
En aha-opplevelse for mange av oss er utfordringen med strømnettet lokalt er like stor som mangel på energi. Linjene har ikke kapasitet til å transportere mer strøm enn de allerede gjør i dag. En viktig del av løsningen er energieffektivisering, men for å utløse linjeinvesteringer må industrien melde inn sitt behov. Dette kan ta lang tid, på grunn av vurderingen av modenhet i hvert enkelt prosjekt, samt lang behandlingstid. Lokal produksjon vil utløse ny utbygging raskere, og føre til etablering av linjer industrien etterhvert kan knytte seg til.

Klimamålene 
Norges mål er å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030. Det betyr at vi skal ha et nivå på utslippene våre, tilsvarende det vi hadde på 1990-tallet. En viktig del av denne omstillingen er elektrifisering av fossildrevne maskiner og kjøretøy.

Vi kan tjene på å hjelpe naboen 
Har vi et litt altruistisk perspektiv så ønsker vi å hjelpe naboen. Mer produksjon kan med gjennomtenkte forretningsmodeller kan gi mer penger i kommunekassa til velferdstjenester, vi kan lære av suksessen fra da vi begynte å hente opp olje og klarte å bygge en verdensledende leverandør-industri og bli en tydelig stemme som region i det nasjonale.

Mulighetene er mange, men vi må først forstå hvilket potensial regionen har, og hvor smerteterskelen går.

Veien videre

Basert på diskusjonene i workshop jobber videre for å oppsummere et felles målbilde som presenteres for innspill i et åpent møte 5. juni i Innlandet Science Park (InSP). Mer informasjon om dette kommer.








Fra utfordring til felles kraftstrategi

Fra utfordring til felles kraftstrategi

Kommunene i Kongsvingerregionen samarbeider om å lage en kraftstrategi som hjelper oss å forstå behovet for energi og styre utviklingen slik at vi sørger for en region som er god å leve i. For å gjøre dette må vi jobbe helhetlig, og kunnskapsbasert. 

26. januar 2024 presenterte Klosser Innovasjon rapporten «Kraftsituasjonen i Kongsvingerregionen» for formannskapene i Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes.  

For å få mer kunnskap om du ulike utfordringen og mulighetene hadde fageksperter med bakgrunn fra solenergi, vindkraft, kjernekraft, vannkraft og strømnett egne innlegg, samt en panelsamtale med spørsmål fra salen.  

Det ble tydelig at vi står ovenfor et trilemma: Vi ønsker god tilgang på kraft, lave strømpriser og så små inngrep i Norsk natur som mulig.  

Det er i dette landskapet vi må finne brede, samlende løsninger der vi erkjenner at vi må bygge ut mer nett og øke produksjonen av grønn energi, samtidig som vi tar innover oss at det finnes kraftutbyggingsprosjekter vi skal la ligge – fordi kostnadene i form av naturinngrep blir for store. 

 

Med dette som bakteppe ble formannskapene invitert til å diskutere tre problemstillinger i forbindelse med kraftutfordringen: 
  • Hva er kraftutfordringen for industrien? 
  • Hva er kraftutfordringen for regionen? 
  • Hvor kan vi lete etter løsninger? Gi eksempler. 

Resultatet fra diskusjonene ble brukt til å lage prosjektbeskrivelse og problemstilling for en samarbeidsprosess som skal lede til en felles kraftstrategi for Kongsvingerregionen. 

 

Kraftutfordringen  

For å skape en Kongsvingerregion som er god å leve i, for et mangfold av mennesker, i mange generasjoner, må vi møte endringene i kraftbehovet innenfor naturens tålegrense. 

Et trygt liv er et godt liv. Robuste arbeidsplasser, et solid kunnskapsmiljø og en industri som spiller på lag med det grønne skiftet skal være fundamentet for vår region. 

Hvilke muligheter oppstår når vi skal sikre industrien god tilgang på kraft, lave strømpriser til folk og så små inngrep i naturen som mulig? 

 

God tilgang på kraft 

Mangel på kraft vil føre til dyrere strøm og mindre industri. Vi må sørge for fossilfri energiproduksjon og et robust strømnett. 

Grå arealer
Har vi arealer som allerede er utbygd, eller som gir lav belastning på naturen som kan brukes til energiproduksjon? 

Energimiks
Hva er den optimale sammensetningen av kilder for energiproduksjon i vår region? 

Kapasitet i nettet
Kommunene bygger ikke nett, hvordan kan vi synliggjøre regionens store behov for kraft til utvikling og beredskap? 

 

Fornuftig forbruk 

Vi vil aldri bygge oss til nok kraft, vi må også tenke smart rundt å ta ned forbruket og utnytte fleksibiliteten i nettet. 

Elektrifisering
Konsekvensen av det grønne skiftet er elektrifisering av kjøretøy, anleggsmaskiner og industri. Hvordan tilrettelegger vi for dette? 

Lokale energisamarbeid
Hvordan kan vi skape incentiver for at ny og etablert industri utnytter hverandres ressurser, tar i bruk ny teknologi og produserer egen strøm? 

Redusere forbruk
Jordbruk og innbyggere står for det største forbruket i vår region. Hvordan kan vi hjelpe og belønne innbyggere som klarer å redusere strømforbruket? 

Fra mange kommuner til én region –

 

Samarbeid for verdiskapning  

For å møte vårt ambisjon om verdiskapning trenger vi nye måter å organisere samarbeid, et felles målbilde og en klar retning for fremtiden. 

Felles kraftstrategi
Med felles språk og mål, kan vi samle kommunene bak én strategi for kraftutvikling og -utnyttelse? 

Forenkle prosesser
Kan vi samarbeide tettere med industrien og energiprodusenter for å skape et attraktivt investeringsklima for nye virksomheter? 

Rettferdig fordeling av verdier
Hvordan kan vi sørge for at kommunene som bygger ned natur får en del av verdiskapningen i dag – og i fremtiden? 

 

Hva er en kraftstrategi? 

En kraftstrategi hjelper oss å forstå behovet for energi og styre utviklingen slik at vi sørger for en region som er god å leve i.  

For å lage en god strategi må vi jobbe sammen, med utgangspunkt i en god forståelse av dagens utfordringer, et felles målbilde på hvor vi vil i fremtiden og en tydelig prosess som hjelper oss å identifisere tiltak og prioritere disse for å ta oss dit.  

Prosess for samarbeid 

Vår definisjon av strategi er utgangspunkt for en prosess som gjennomføres over tre workshops, med en ressursgruppe bestående av deltakere fra hver kommune, samt representanter fra natur og miljø, friluftsliv, forskning, energi, strømnett, industri og infrastruktur. 

Målet er at strategien skal være et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for hver enkelt kommune i regionen. Ressursgruppen består av deltakere som er rekruttert på grunn av sin spisskompetanse innen viktige fagfelt som kan hjelpe oss å avkrefte myter, utfordre etablerte sannheter og realitets orientere diskusjonene. 

Hva er kraftutfordringen?

Hva er kraftutfordringen?

Høsten 2023 fikk Klosser Innovasjon på vegne av Kongsvingerregionen i oppdrag å utrede Kraftsituasjonen i vår region. Målet var å kartlegge hvilke utfordringer vi står ovenfor, og hvilke muligheter vi har fremover.

 

Vi har allerede et underskudd på energi på vinterstid 

Kongsvingerregionen er i dag avhengig av import for å ha tilstrekkelig energi. Årsaken er at våre største energikilder i dag ikke er mulige å regulere. Vannkraft, produserer lite på vinteren da det er mye is og mindre strøm nedover elven og vindkraft produserer ikke når det er vindstille. Det er heller ikke uten utfordring å importere strøm, da vårt område er preget av manglende kapasitet på strømnettet. Transmisjonsnettet er hovednettet i Norge, og er linjene som gir alle regioner tilgang til en felles markedsplass for å kjøpe og selge strøm ved behov. De fleste kraftlinjer i dette nettet har en spenning på 200kV (kilovolt) eller høyere. I vår region, som eneste område i Innlandet har et transmisjonsnett på bare 132 kV, som gjør at vi kan transportere mindre strøm inn og ut av regionen.  

 

For lite strøm fører til mindre industri, infrastruktur og omstilling 

En kartlegging viser at industrien i Kongsvingerregionen har potensiale for en dobling i omsetning inn mot 2030 for de 25 største virksomhetene.  

Til tross for store industrielle vekstambisjoner i Kongsvingerregionen er tilbakemeldingen fra Elvia og Statnett at det på kort og mellomlang sikt ikke finnes effekt nok i strømnettet til større industrielle satsinger. Pr. nå er det uklart om det finnes tilstrekkelig kraft/effekt til å møte de etablerte virksomhetenes behov, og det er uklart om det er mulig å etablere og utvikle ny industri i regionen. 

Mangel på strøm vil hindre nye industriaktører å etablere seg, og i verste fall bidra til nedleggelse eller utflytting av eksisterende industri som ikke får realisert sine utvidelses- og vekstplaner. Uten god tilgang på kraft vil Kongsvingerregionen miste viktige industri arbeidsplasser. 

 

Grønn omstilling gir et større behov for fornybar energi 

Virksomheter får nye krav til å omstille fra gass/olje som energikilde til utslippsfrie energikilder. Samtidig foregår det en omstilling hvor godstransporten omlegges fra fossil til elektrisk kraft, noe som vil medføre behov for lade-infrastruktur nær industrien. I tillegg har Kongsvingerregionen etablert flere store næringsområder hvor flere nye industrivirksomheter med stort kraftbehov og mulig milliardomsetning ønsker å etablere seg, eller er i ferd med å etablere seg i regionen. Dette betyr økt produksjon, som ut fra dagens produksjonslogikk vil kreve mye høyere strømforbruk og effektbehov enn i dag. 

Energikommisjonens NOU (2023) peker blant annet på at skal klimamålene nås, betyr dette massive behov for mer fornybar kraft. De poengterer at vi er på vei inn i en ny tid som krever en omfattende omlegging av energisystemet, og vi har dårlig tid. Kommisjonen peker også på behovet for mer effektiv utnyttelse av kraftressursene hvor vi må få til en smart energibruk, som er mer energieffektiv, mer digital og mer fleksibel. 

 

Vi må bygge videre på våre fortrinn 

Kongsvingerregionen er historisk en svært sterk industriregion med stort vekstpotensial. Industrien i regionen jobber allerede svært aktivt med energieffektivisering og 7sterkes energikartleggingsprogram har vist potensiale i identifiserte tiltak tilsvarende 4.3 GWh/år med10-15% besparelse av årlig energiforbruk. Nå forventes det at det legges til rette for ytterligere vekst gjennom: 

  1. Styrking av overføringsnettet til regionen, som i neste omgang sikrer muligheten for vekst i eksisterende industri og etablering av ny industri. Mulighet på lang sikt, men konfliktfylt og med høye kostnader i form av investeringer i nye linjer og trafo-kapasitet. Avhengig av industrielle investeringer. 
  2. Mulighet til å teste ut fleksibel utnyttelse av energiinfrastrukturen innenfor et næringsområde (smart grids), som skal effektivisere utnyttelsen av energi, som i neste omgang skal muliggjøre vekst i eksisterende industri og nye påkoblinger. Mulighet på kort sikt, men krever ny teknologiutnyttelse og regulatoriske justeringer. 
  3. Utbygging av mer bærekraftig og fornybar energi, og knytte dette til muligheten for etablering og skalering av grønn industri der utbyggingen skjer. Det finnes muligheter på mellomlang sikt innen sol og vind, hvor vind er konfliktfylt, mens sol har et begrenset potensiale. Vannkraft har lavt utviklingspotensialer i vår region. All uregulerbarkraft kan få økt nytte i kombinasjon med lagring gjennom batteri eller hydrogenproduksjon. 

 

Kraftrapporten kort oppsummert

Kongsvingerregionen har et stort vekstpotensial knyttet til både eksisterende og ny industri. I tillegg skal etablert industri omstilles fra fossile til ikke-fossile energikilder og mer av transporten elektrifiseres. Det er pr i dag ikke kraft og kapasitet nok til å møte alle disse behovene. 

Kongsvingerregionen og Innlandet er importør av kraft om vinteren og i de kaldeste periodene. Innlandet er imidlertid en nettoprodusent av kraft året sett under ett. 

Linjekapasitet og strøminfrastrukturen til regionen er svak og Elvia melder at det ikke er tilstrekkelig nett for nye etableringer. Det er derfor viktig å jobbe for utbedringer av nettet, men dette er avhengig av mer energiproduksjon og nye store forbrukstilknytninger. 

Det er mulig med energieffektivisering på ca. 10-15% i industrien. Dette vil redusere strømforbruket, men ikke muliggjøre tilknytninger til ny industri. 

Det bør sees på muligheten for å erstatte deler av strømforbruket med fjernvarme, spesielt ved nye utbygginger. 

Vannkraft har et svært lavt utviklingspotensial i regionen, gitt dagens teknologi. De beste vannkraftprosjektene er allerede bygd ut og oppgradert. I tillegg har Glomma med tilhørende vassdrag et flatt terreng med minimal fallhøyde som gir lav produksjonskapasitet. 

Det er mulig å etablere mye solkraft, men dette forutsetter store investeringer i strøminfrastruktur da solkraft krever stor effekt på linjenettet. Solkraft leverer mest i sommermånedene når behovet er minst. 

Vindkraft medfører naturinngrep, samt visuell og hørbar støy (men innenfor grenseverdien på 45 dB). Vindkraft har imidlertid et stort energipotensial på vinteren og har økonomi til å bidra til infrastrukturutbygging. 

Kjernekraft har et potensiale til høy produksjon av grønn kraft. Det er imidlertid uenighet om tidsperspektivet knyttet til innføring og om kjernekraft er riktig vei å gå for Norge. Det anbefales at regionen holder seg oppdatert om mulighetene og vurderer å delta i 

Last ned Rapporten: Kraftsituasjonen i Kongsvingerregionen som PDF her. 

Bli med på etablererkurs i Kongsvingerregionen med oppstart 7. mars.

Kurset fører deg gjennom en etablererreise som fører til en ferdig forretningsplan. Siste kurskveld er en presentasjon/pitch der et panel (2-3 personer) får høre om ideen din og hvordan du skal lykkes med den. Alle deltakere som fullfører kurset får kursbevis.

Kursdatoer:

Tirsdag 7. mars

Tirsdag 14. mars

Tirsdag 21. mars

Tirsdag 28. mars

tirsdag 11. april: pitch

Alle kurskvelder kl. 18-21, og kursene holdes hos Klosser Innovasjon i Markensvegen 1 (2. etg.) på Kongsvinger. Påmeldingsfrist: forløpende

Vi vil tilby alle kursdeltakere en ekstra undervisningskveld med fokus på regnskap og økonomi. Denne datoen vil vi avtale med kursdeltakerne underveis i kurset.

Pris for kurset er kr 1100,- som blir fakturert etter 1. kurskveld.

Påmelding via linken her.

Et kraftsenter for innovasjon

Pressemelding 27. januar 2022

Storsatsing på innovasjon i Kongsvinger

Sparebankstiftelsen Hedmark går sammen med Høgskolesenteret i Kongsvinger og Høgskolen Eiendom
for å bygge Innlandet Science Park i Kongsvinger.

Sparebankstiftelsen Hedmark, Høgskolen Eiendom og Høgskolesenteret i Kongsvinger (HIK) samler sine ressurser for å bygge Innlandet Science Park i Kongsvinger. Sammen skal de reise et bygg på rundt 5.000 kvadratmeter på høyskoleområdet hvor forskning og innovasjon skal bidra til utvikling av nye bedrifter, såvel som å utvikle etablerte virksomheter.

— Vi er nå i ferd med å realisere Innlandet Science Park med satsingen i Kongsvinger. Vi skal sammen utvikle en nasjonalt ledende Science Park, med mål om en internasjonal posisjon innenfor utvalgte forsknings- og næringsområder. Kongsvinger ligger først i løypa etterfulgt av Hamar og etter hvert Elverum, sier Tore Anstein Dobloug, direktør i Sparebankstiftelsen Hedmark.

En Science Park er et “økosystem” hvor høyere utdanning og forskning er navet i et integrert samarbeid med gründere, kunnskapsbedrifter, investorer og offentlige aktører.

Dobloug påpeker at konseptet er velutprøvd. Ideen er at kunnskapsrike mennesker fra et mangfold av fagfelt og næringer kommer sammen, styrker fagmiljøer og skaper nye koblinger og ideer. I sum – og gjort riktig – viser erfaringen fra andre land at en Science Park styrker regionens attraktivitet og verdiskaping.

Forskningsløft

Sparebankstiftelsen Hedmark har siden 2017 støttet Høgskolesatsingen i Kongsvinger med 34 millioner kroner. Leder for gaver og samfunn i Sparebankstiftelsen Hedmark, Kristin Vitsø Bjørnstad, er imponert over hva Kongsvinger-regionen har fått til de siste årene med Høgskolesenteret i spissen.

— Det har vært jobbet svært godt i miljøet rundt Høgskolesenteret og det er rett og slett imponerende arbeid bak satsingen på bærekraft og digitalisering hvor forskningssenteret er sikret solid finansiering fremover, sier Vitsø Bjørnstad.

Sparebankstiftelsen Hedmark planlegger også å kanalisere et titalls millioner kroner årlig, av sine utdannings- og forskningsmidler, til aktivitet som finner sted i Innlandet Science Park – for å forsterke satsingen. I Innlandet Science Park legges det opp til et samspill mellom Kongsvinger, Hamar og Elverum. 

— Det er lagt en solid grunnmur i Kongsvinger som er svært viktig for å realisere visjonen om Innlandet Science Park. Ved et nært samarbeid mellom forskningssentrene skal vår region løftes opp og kunne konkurrere med gode miljøer både nasjonalt og internasjonalt, sier Kristin Vitsø Bjørnstad.     

For å skape dette økosystemet legges det til rette for gode møteplasser og aktiviteter som gjør det mulig for mennesker å møtes og utvikle samarbeid og ideer.

Nybygget er planlagt å stå ferdig høsten 2023. 

Store ambisjoner

— Dette vil utvilsomt bidra til å løfte aktivitetsnivået rundt høgskolen. Vi er utrolig stolte og takknemlige over at Sparebankstiftelsen Hedmark ser potensialet og bidrar så tungt til satsingen i Kongsvinger. Dette bidrar til å videreutvikle Kongsvinger som høgskoleby, noe som igjen vil løfte regionen og næringslivet til nye høyder, sier Vegard Herlyng, daglig leder i HIK.

Innovasjonsaktøren Klosser har allerede skrevet avtale med partene om å flytte inn i det nye bygget. Deres rolle blir viktig i arbeidet med å gjøre Innlandet Science Park til en ledene arena for innovasjon og entreprenørskap.

 

— For Klosser er det viktig med en samlokalisering sammen med høgskolen og det nye forskningssenteret. Vi ønsker med dette å enda sterkere kunne være et bindeledd mellom næringslivet og fremtidens kompetanse, sier Lars Gillund, daglig leder Klosser Innovasjon Kongsvinger.

Gillund forteller at regionen er godt i gang med å bygge et nasjonalt ledene økosystem i Kongsvinger innen bærekraft og digitalisering, med forskning, utdanning, innovasjonsselskap og mer.

— Dette er en veldig viktig satsning for regionen. Gode lokaler og fasiliteter for innovasjon og deling av kunnskap er svært viktig for næringslivet og vil bidra til økt verdiskapning, legger Gillund til.

Herlyng og Gillund gleder seg over at Science Park i Kongsvinger også vil inkludere Telenors avdeling med 100 ansatte.

— For bedrifter vil samlokalisering i Innlandet Science Park kunne gi mange positive effekter. For eksempel samarbeid om rekruttering, felles arrangementer og aktiviteter knyttet til studietilbudene i eksempelvis digital ledelse, forretningsutvikling og bærekraftsøkonomi, sier Herlyng.

Det legges også til rette for ytterligere utvidelser for etablering av kunnskapsbasert virksomhet i fremtidige byggetrinn.

Revidering av næringsstrategi for Kongsvingerregionen 2016-2028

Revidering av næringsstrategi for Kongsvingerregionen 2016-2028

Næringsstrategi for Kongsvingerregionen 2016-2028 er under revidering. Prosjektleder ved Byregionprogrammet Lars Gillund leder arbeidet i tett samarbeid med Kongsvingerregionens ordførere, næringsrådgivere, regionråd og næringsliv.

Høringsfrist 12.11
Vi inviterer nå deg til å gi innspill på konkrete fokusområder tilknyttet hovedstrategiene.

Høringsuttalelser sendes til post@klosser.no eller til Klosser Innovasjon, Markensvegen 1B, 2212 Kongsvinger innen 12.11 og merkes «Høringsuttalelse næringsstrategi».

Næringsstrategien skal behandles av regionrådet 19.11 og deretter i den enkelte av kommunene.

Workshop 2, Circle Scan. Materialstrømsanalyse og sirkulære muligheter

Onsdag 4. mars skulle vi endelig få se resultatene av fase 2 av Circle Scan-prosjektet. Basert på tilbakemeldinger underveis, har konsulentene fra Circle Economy lagt mye tid i å samle data fra blant annet Eurostat, SSB og egne databaser. Vi var flere som var spente på å se materialflytsanalysen i form av sk. Sankey diagram.

Et prosjekt med mange interessenter

Fasislitator for workshopen var som sist, Jordi Pascual. Han hadde med seg Noah Baars og Sofie Pindsle fra Circular Norway. Det var ellers spesielt hyggelig å ha med ordførerne Lise Selnes og Knut Hvithammer. Politisk engasjement er veldig viktig for å forvandle resultatene av analysen til politiske verktøy – rett og slett gjøre sirkulær økonomi til en viktig grønn transformasjonsmotor i regionen vår.

Vi var også denne gang også heldig å ha eksterne gjester; Kia Klavenes fra Pure (som nå er en del av KPMG) og Marianne Haugland fra KS Bedrift er viktig for inspirasjon og kunnskapsdeling, og kan dele erfaringer videre i egne organisasjoner og kretser. Ellers var vi samlet fra administrasjonen i seks kommuner, GIR (renovasjon), Klosser Innovasjon og Høgskolen Innlandet, samt Topos Arkitektur fra prototype-prosjektet.

Ordfører i Nord-Odal, Lise Selnes med assistent.

 

Marianne Haugland, KS Bedrift, Kia Klavenes, Pure, Alexander Christiansen, Circular Norway, Jon Guttormsen, Topos Arkitektur.

 

Lars Helge Aasvestad, Kongsvinger kommune, Lars Gillund Klosser Innovasjon, Steinar Grønnerud, Eidskog kommune.

 

Materialflytsanalyse – private boliger genererer mest avfall og utslipp

En stor del av arbeidet siden forrige workshop hadde gått med til å samle data og visualisere materialeflyt. Tallene er basert på grunndata fra regionale selskap, offentlig litteratur og studier, nasjonal statistikk (SSB) og EXIObase (Circle Economys egen database) og Eurostats registrerer klassifisert etter NACE-sektorer (bransje-).

Materialene er delt inn i følgende kategorier:

  • Biomasse: Inkluderer forskjellige tresorter brukt i form av konstruksjon som tømmer, trelast osv.
  • Mineraler og kjemikalier: Inkluderer faste materialer som er til stede i naturen, som leire, sand, stein, aggregat, kalkstein, granulat etc. brukt til bygningskonstruksjon.
  • Metall: Inkluderer rå- og bearbeidede metaller og produkter av jern og stål brukt i bygging av bygninger i regionen.
  • Vann: Inkluderer mengde konsumert i et gitt år for de forskjellige byggefaser (konstruksjon, bruk, nedriving).
  • Energi: Inkluderer energi i forskjellige former, fra drivstoff til varmeenergi og strøm. Utslippsstrømmene inkluderer klimagassutslipp, hvorav majoriteten består av CO2.

Materialstrømmene er igjen  fordelt på privatboliger, formålsbygg og infrastruktur. Tallmaterialet er basert på tall fra 2018 som var et rolig år i bygg- også anleggsbransjen i regionen, med 128 bygg.

Boliger til private utgjør mest i form av avfall og utslipp.

Figur 1, Materialflyt i ulike typer byggesegmenter.

Tydelig endring i bygningsmasse i et 100-års perspektiv

Videre ble er det gjort en analyse av fordeling og konsentrasjon av ulike typer bygningsmasse etter typologien i våre boliger og formålsbygg. Dette ble satt sammen med  befolkningsframskriving og behov for nye boliger de kommende årene.

Det er helt klart både utfordring og muligheter knyttet til sammensetningen. Circle Economy påpekte blant annet at mineraler fra 50-tallet og fremover, er vanskelig å gjenbruke/resirkulere.

Figur 2, Typologi i bygningsmasse fordelt på år.

 

For å se på mulighetsbildet, ble vi presentert ulike framskrivnings-scenarier, og ulike rivingssecanrier. Basert på bygningens typologi vil det potensielt være tilgang på ulike typer frigjort sekundært materiale.

En utfordring, men også en mulighet, er å matche tilgang på sekundære råvarer med behovet for materialer til nye bygg.

Figur 3, Frigjort, sekundært  materiale i bygninger fra 1920-1960 basert på behov i perioden 2020 -2040

 

7 mulige strategiske retninger identifisert

Etter lunsj jobbet vi videre med strategiske retninger. Circle Economy hadde identifisert syv ulike strategiske valg, som vi skulle prioriteter ned til tre konkrete strategier. Selv om dette var en vanskelig prosess, tror vi at vi har konkludert. Prosjekt kommer tilbake med konkrete anbefalinger.

Prioritering avregionale. sikrulære strategier. Sofie Pindsle, CN og Noah Baars, CE.

 

Nå må næringslivet med

I fase 3 og 4 er det lagt opp til tett dialog med aktørene i byggenæringen i regionen.

Vi kommer tilbake med detaljert om hvordan vi tenker oss at dette skal foregå, og allerede 17. mars i møtet i Bærekraftsnettverket på Maarud, blir det mulighet til å høre litt nærmere om hvordan næringsaktørene kan involveres i prosjektet.

Sirkulær boligprototype underveis

Som noen kjenner til, er Regionrådet i Kongsvingerregionen i gang med å bygge en prototype på en sirkulær bolig, målrettet ungdom.

Byggeprosjektet er et samarbeid med Skarnes Videregående, bygg- og anleggssteknikk, Topos Arkitektur og GIR (vårt interkommunale avfallsselskap). En forutsetning for bygningen er at minst 50% av alle byggematerialer er basert på gjenbrukte eller resirkulerte materialer.

Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker å bidra til å realiser prototypen, eller ønsker å høre mer om hvordan næringslivet kan koble seg på videre arbeid i Circle Scan – Kongsvinger Region.

Kontakt: Eva Snare, eva.snare@nord-odal.kommune.no, tel. 904 00 643.

Kompetanse og nettverk

I kongsvingerregionen finner man et stort utvalg av fagnettverk og sosiale arenaer hvor man kan knytte nye kontakter og dele erfaringer på tvers av bransjer og kommuner. Her er et utvalg av arenaene hvor man kan møte næringslivet.

Industriklyngen 7sterke

7sterke er en industriklynge som består av 67 små og store bedrifter som samhandler og innoverer i Kongsvingerregionen. Klyngen skal påvirke regional næringsutvikling og politikk, skape regional attraksjon, stimulere til innovasjon og kompetanseutvikling og markedsføre regionen som en attraktiv industriregion. Industriklyngen har fire fagnettverk innen produksjon, HR, marked og bærekraft. I fagnettverkene kan medlemmer møte andre fra sitt eget fagområde og dele erfaringer og kompetanse på tvers av kommunegrenser og bedrifter for å bidra til læring og utvikling.

Vil du vite mer om7sterke? Les om industriklyngen på 7sterke.no.

Destinasjonsselskapet Visit Kongsvingerregionen

Visit Kongsvingerregionen er destinasjonsselskapet for kommunene Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Nord-Odal og Sør-Odal.

Prosjektet har som mål å øke inntjening til reiselivsnæringen, skape flere opplevelsesprodukter tilrettelagt for internasjonal turisme, skape samarbeid mellom lokale næringsaktører. Dette prosjektet hjelper frem nye reiselivopplevelser, både hos eksisterende og nystartede reiselivsbedrifter, gjennom solide og samarbeidende nettverk. Prosjektet går over flere år.

Les mer på Visit Kongsvingerregionens hjemmeside

 

Sosiale nettverk og møteplasser

Det arrangeres Torsdagslunsj for næringslivet i regionen første torsdag hver måned. Her innledes lunsjen med en aktuell foredragsholder. Arrangementet er gratis og er åpent for alle. Ønsker man å treffe kollegaer utenfor arbeidstiden eller å knytte nye bekjentskaper i næringslivet så kan AfterWork på Bastine også være en god arena for å møte næringslivet på en uformell måte.

Følg Kongsvingerregionen på facebook for å få med deg frokostmøter, kurs og konferanser som arrangeres i Kongsvingerrregionen.