Fra kreative tanker til realistisk handling
Nøkkelen til en strategi som funker, er at vi både setter mål vi kan strekke oss etter, samtidig som vi ikke forsøker å gjøre mer enn vi har ressurser til. Samling 3 i energistrategi handler om å prioritere: hva skal vi ta med oss videre og hva skal vi legge til side.
En strategi tar ikke beslutninger for oss, men er et kunnskapsbasert grunnlag, som hjelper oss å ta beslutninger på enkeltsaker, slik at hvert vedtak, på sikt, bidrar til en bedre region.
Utfordringen med gode strategiprosesser, er at mange ender opp, kun som en rapport i en skuff. Årsakene er mange, men det er alltid leit når mye tankekraft og arbeidstid har blitt lagt ned i å lage et verktøy, som ikke blir brukt videre.
I en strategirapport finner vi gjerne en rekke tiltak, anbefalinger og planer – som er gode nok. Det som ofte mangler er at noen har eierskap til løsningene, en har tenkt gjennom hvordan strategien skal realiseres, hvilke konsekvenser det har for lokalsamfunnet og om det er mulig å finansiere det vi ønsker å få til.
13. juni møttes vi for nest siste samling i energistrategi. Målet med workshopen var å gå fra et bredt utvalg av ideer laget i workshop 3 og fra innspill under folkemøtet – til konseptskisser som viser potensialet i hver løsning. Slik blir det enklere å prioritere hva vi skal gjøre i vår region.
Hva er en konseptskisse?
En Idéspire beskrives som en grunnleggende og ofte uferdig tanke eller inspirasjon, mens et konsept er en mer detaljert og strukturert plan som utvikler ideen videre til et gjennomførbart prosjekt.
Verktøyet for konseptskisser er inspirert av Alexander Osterwalders: forretningsmodell kanvas, et enkelt arbeidsark men hensikt å strukturere en forretningsmodell, slik at den er enkel å kommunisere. For å definere potensialet i hvert konsept har vi tatt utgangspunkt i disse punktene:
- Brukerbehov: Hvem er målgruppen for konseptet og hva er deres behov?
- Verdiforslag: Hva tilbyr vi, og hvilken verdi skaper det?
- Samfunnsgevinst: Hva kan konseptet bidra til i lokalmiljøet?
- Finansiering og inntjening: Hvordan skal løsningen bli økonomisk bærekraftig?
- Strategiske partnerskap: Hvilke aktører, med hvilken kompetanse trenger dette konseptet?
- Realisering: Hva er de neste viktige stegene for å realisere konseptet?
Idésafari – hvordan bli kjent med 59 idéspirer
Så hvordan har vi jobbet for å prioritere hvilke idéeer som skal bli til konsepter?
På starten av dagen skulle ressursgruppen gjøre seg kjent med idéspirene, ved å sette et merke på ideene en selv føler er viktige ut ifra perspektivene bærekraftig energi (grønn), god kommuneøkonomi (blå) og støtte hos innbyggere (oransje). Med grønne, blå og oransje klistremerker utartet det seg en første oversikt over hvilke løsninger ressursgruppen mener kan ta oss til ønsket fremtid.
Last ned idéspirene som pdf her
Tidslinje – hva er realistisk å starte med?
For å få oversikt over hvilke idéer som fortjener å bli konsepter skulle de sorteres på en tidslinje. Hensikten var å gjøre det tydelig hva som er lavt hengende frukt, hvilke idéer som først kan gjennomføres om noen at og luke bort de idéene som er for komplekse til å realiseres.
Det vi så var at deltakerne så potensiale i veldig mange av idéene allerede fra i dag, og idéene som havnet noen år frem i tid handlet om umoden teknologi.
Fra idéspirer 10-ish konsepter som kan føre til handling
Noen idéer er sterke nok til å bli et eget konsept, mens andre idéer er puslespillbrikker som til sammen gir en bedre løsning. Med utgangspunkt i idéene som lå utover tidslinjen valgte deltakerne idéspirer og diskuterte potensialet i disse, og neste steg for å lære mer om hva som skal til for at konseptskissen skal bli en løsning som gir verdi til regionen. Disse bearbeides videre i samtaler med fageksperter, her er en oppsummering over temaene som ble diskutert:
Naturverdier
For å ta vare på natur, må vi først dokumentere dens verdi. Hva skal til for at kommuner skal klare å ta beslutninger som ivaretar både naturen, innbyggere og industriens behov?
Konsept: Felles arealstrategi for regionen
Første steg må være å kartlegge naturverdiene vi har i regionen. Med dette som datagrunnlag blir det enkelt å si nei til utbygging av energi, vei, hytter eller annen infrastruktur i sårbare områder. Samtidig flytte vi insentivene for utbygging til områder som allerede er utbygget, eller har lite naturverdier.
I samfunnsdebatten om energi, er fornybare energi mot natur en av de viktigste spørsmålene som må besvares. Dette er i dag vanskelig, om ikke umulig, da vi i stor grad synser og føler på hvilke naturverdier vi har i regionen. Det holder ikke – vi må vite!
Konsept: Fra kommunegrenser til påvirkningskart
Et kart hvor kommunegrenser er visket ut og erstattet med grenser for støy og visuell forurensning i en gitt radius potensielle utbyggingssaker.
Det er en bekymring at én kommune velger å bygge ut vind eller solkraft så tett opp til en kommunegrense at naboen vil få den samme belastningen i form av tapt friluftsområde, støy og solnedgang.
En rettferdig fordeling av verdiskapningen fra energiproduksjon er at overskuddet fordeles etter påkjenning for naboer og landskap i umiddelbar nærhet, uavhengig av kommunegrense.
Fornuftig forbruk
Hva skal til for å redusere energiforbruk, produsere og lagre energi lokalt? Hva er potensialet i dette? Og hva er kommunens rolle her?
Konsept: Energikartlegging for folk flest
Hva bruker vi mest strøm på egentlig? Hvilke tiltak koster minst, og gir størst nytte? Hvem kan jeg stole på før jeg gjør en investering?
Hva om vi tilbyr energirådgivning for folk flest? En nøytral rådgiver som kan strøm og har god oversikt over ny teknologi, løsninger og støtteordninger.
Med utgangspunkt i ditt bygg kan hen gi konkrete råd om de enkleste tiltakene for deg, hva som lønner seg i dag og hva som kan gi gevinst på sikt.
Konsept: Miniprosesser for miniproduksjon
Selv for små anlegg – minikraftverk på egen eiendom, må det være lett å finne informasjon og enkle byråkratiske prosesser.
Den første investeringen og byråkrati er to store hindrene for at flere skal klare å få løsninger som hjelper til med å redusere strømforbruk. Enten det er etterisolering, bytte av vinduer eller dører – til solceller på tak eller bergvarme for oppvarming er det vanskelig å vite hva som en må søke om, hvor stort anlegg en kan ha og hvor en kan få støtte til finansiering.
Vi kan samle informasjon og hjelp på Kongsvingerregionen.no, og forenkle prosesser som bidrar til å redusere strømforbruket i husholdninger, på gårder og i industrien.
Konsept: Grisekjøring på biogass?
Vi har nok biomasse i regionen i form av matavfall, dyremøkk, råstoff fra industri og kloakkslam til å drifte 3 biogassanlegg, som tilsvarer en produksjon på om lag 100GWh.
Men det trengs politisk vilje, i dag er det vanskelig å få lønnsomhet i biogassanlegg. I Sverige og Danmark får anleggene offentlig støtte til både investering for å bygge, men også drift. Det gjør vi ikke i Norge.
I Europa har små biogassanlegg tilknyttet en eller flere gårder som ligger i nærhet av hverandre blitt vanligere. Bønder med biologiske restråstoff som dyre møkk, tømmerhogst og matavfall, og bruke dette i biogassanlegg i umiddelbar nærhet. Sirkelen kan lukkes ved at bøndene selv kan benytte biodisel.
Spørsmålet er om ny teknologi, variasjoner i strømpriser, etterspørsel, bærekrafts mål og politisk vilje gi en holdbar forretningsmodell?
Konsept: Symbiosepark
I en industrisymbiose blir en bedrifts overskuddsenergi og restavfall til en annens ressurs.
Industri symbiose starter med å skape bevissthet rundt potensialet til en slik samarbeidsform og symbiotiske utvekslinger med enkeltbedrifter og næringsområdet som helhet.
Ved å bygge identitet, velge gode forretningsmodeller, etablere samarbeid mellom alle aktører og legge en felles strategi for et næringsområde, kan vi skape verdens beste eksempler på samarbeid for ny vekst.
Idé: Symbiosefasilitator besøker næringsparker for å kartlegge potensiale for innovasjon og vekst gjennom bedre utnyttelse av restråstoff, overskuddsmaterialer og energi.
Idé: Sertifisering av områder, ikke bare bygg! Dette kan skape større insentiver til samarbeid, målbare resultater, gjøre området med attraktivt for ny industri og fordeler i form av gunstige lån.
Hva med sentralisert energiproduksjon fra vind, sol og kjernekraft?
Større anlegg for energiproduksjon vil være tett knyttet til utbygging av strømnett, som utløses ved etterspørsel om mer energi til det som nettselskapet klassifiseres som modne prosjekter. Per i dag har dette en lengre tidslinje, da utbygging av sentralt strømnett gjerne tar 10 år fra byggestart.
Det er ingen tvil om at dersom vi ønsker mer industri og vekst i regionen vil vi på sikt trenge å bygge ut mer energi, men hva, hvor og hvordan må basere seg på et objektivt databasert beslutningsgrunnlag som tar inn naturverdier, naturrisiko, samt påvirkning på folk og helse.
I siste samling over sommeren vil vi se på et første utkast til strategi, og hvilket potensial for videre utvikling av regionen den vil utløse. Ved å redusere forbruk hos innbyggere, jordbruk og industri, samt å oppgradere og utnytte fleksibilitet i nettet – hvor langt kommer vi? Hvilke muligheter går vi eventuelt glipp av, og er det i så fall ok?
Tentativ dato for gjennomgang av strategiskisse i åpent møte er satt til 03.oktober 2024. Mer informasjon om dette kommer over sommeren.
