I tett samarbeid med næringslivet skal det nye forskningssenteret bidra til det grønne skiftet. Foran politikere, samarbeidspartnere, kollegaer og gjester fikk rektor på Høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud æren av å ønske velkommen.

-Senteret er en kraftfull satsing i regionen, og et eksempel på hvordan vi som høgskole ønsker å bidra. Vi ønsker å være relevante og jobbe med spørsmål som betyr noe for samfunnet, og vi ønsker at dette skal skje i tett samarbeid med næringslivet og andre i omverdenen vår, uttalte Svenkerud ved åpningen.

Senter for digitalisering og bærekraft (CREDS) er et spleiselag mellom næringsliv, kommuner og Høgskolen i Innlandet. Det nye senteret har som mål å samarbeide tett med næringslivet for å bidra til bærekraftig og digital omstilling.

-Dette er en utrolig viktig satsning for Kongsvingerregionen. Gjennom forskningssenteret håper vi å øke mengden forskningsdrevet innovasjon i næringslivet. I tillegg vil vi, som en del av satsningen, ytterligere styrke samarbeidet med ulike FoU-aktører og spennende bedrifter nasjonalt og internasjonalt, som vil bidra med kompetanse, ideer, teknologi og kapital i regionen, sier Lars Gillund, daglig leder i Klosser Innovasjon Kongsvinger.

Klosser har vært med på hele etableringen, fra idéstadiet via strategi for etablering og til realisering.

-Sammen med høgskolesenteret har vi også bidratt med kapitalinnhenting, som har vært en forutsetning for realiseringen. Vi har allerede fått på plass flere forskningsprosjekter sammen med CREDS, og har flere på trappene, tilføyer Gillund.

Leder for senteret, professor Bård Tronvoll, ønsker at senteret skal være en regional, nasjonal og internasjonal kunnskapspådriver i å forstå det grønne skiftet.

-Vi skal hjelpe virksomheter i en omstillingsprosess med et mål om å være mer bærekraftig. Vi skal forsøke å forstå og hjelpe virksomheter til omstilling. I en grønn omstilling ser vi at digitalisering er en av nøklene for å få til dette, sier Tronvoll.

Kongsvingers ordfører, Eli Wathne pratet om «Fra det globale til det lokale! Kongsvingerregionen som vertskap for CREDS». Hun understreket betydningen senteret har for regionen, og meddelte at Kongsvingerregionen føler et sterkt eierskap til senteret som har kommet til etter et tett samarbeid mellom Høgskolen i Innlandet, Høgskolesenteret i Kongsvinger, næringsliv, Klosser innovasjon, kommuner og fylkeskommunen.

Wathne trakk også spesielt frem betydningen av innsatsen daglig leder Vegard Herlyng hos Høgskolesenteret i Kongsvinger og daglig leder Lars Gillund fra Klosser Innovasjon har lagt inn for å realisere forskningssenteret.

-Deres utallige møter og samtaler med representanter for akademia, næringsliv og politisk ledelse over lang tid, muliggjør at vi nå har fått et forskningssenter til Kongsvingerregionen, sier Eli Wathne.

CREDS skal hjelpe bedriftene til å legge om til å bruke mindre ressurser, eller bruke dem bedre. Det skal etableres koblinger mellom bedrifter, studenter og forskere for å sikre næringsrettede FoU-prosjekter, masteroppgaver og internhips. Senteret vil ha 18 medarbeidere, hvorav 6 doktorgradsstipendiater.

Etter et par år med pandemi ble det endelig tid for matmesse i Vikingskipet på Hamar igjen! Arrangøren av Midt i Matfatet-messen tilbød alle matregioner og destinasjonsselskap i Innlandet en plass på fellesstand under årets messe.

I år stilte Matruter i Gudbrandsdalen, Hamarregion og Kongsvingerregionen opp på den flotte standen med stemningsfulle bilder og deilige smaksprøver til salgs.

Vår egen lokale kokkehelt Max Ivan  stilte opp på vår fellesstand med sine folk og leverte både flott mat og godt humør.  I tillegg til kjøttprodukter fra Max Ivan og grønnsaker fra

Skarstad Gartneri stilte representanter fra matnettverket Finnskogmat opp med herlige produkter på en felles salgsstand Visit Kongsvingerregionen spandert på dem. Her fikk man kjøpe både silppo og motti & flesk fra Finnskogen, syltetøy, saft, geleer og chutney’er med mere fra Ebbas Matgleder, Grinnemo Honung & Hallon og Maja Strand.

Fredag den 16.september 2022 samlet representanter fra landbruket, reiselivet, matprodusenter, matfestivaler, lærlingekontorer og kommunale næringshager seg på Hamar for å starte et samarbeid for å utvikle matregionen Innlandet.  Man ble enige om å samarbeide om og finne konkrete tiltak på følgende:

• Rekruttering til matfagene
• Utvikle matprodusentene
• Profilere og bygge omdømme
• Utvikle de matarrangement vi har
• Jobbe for mer mat fra Innlandet på bordet

Vi oppfordret statsforvalteren i Innlandet og Innlandet Fylkeskommune til å være med oss og støtte dette arbeidet på alle mulige måter.

Samarbeidserklæringen ble høytidelig overlevert til Per Gunnar Sveen (leder for utvalg for næring i Innlandet fylkeskommune) og Haavard Elstrand (Miljø- og landbruksdirektør hos Statsforvalteren i Innlandet) som begge roste initiativet og lovet at de ville begge støtte og følge opp erklæringen.

På tide med mer fokus på vår lokale og velsmakende mat!

#innsikt er arenaen hvor næringslivet, samfunnsaktører og andre møtes for å få kunnskapspåfyll og diskutere aktuelle tema over en lunsj.

Arrangørene (forskningssenteret CREDS – Senter for digitalisering og bærekraft, Høgskolesenteret i Kongsvinger, 7sterke og Klosser) er glade over å kunne presentere en spennende agenda for møtet 7. september!

Agenda

Kl. 11.30-12.00 Enkel lunsj

Kl. 12.00-12.10 Velkommen. Jan Egil Melby, leder av 7sterke

Kl. 12.10-12.30 Presentasjon av nytt tildelt forskningsprosjekt «Minimalisering av treavfall på byggeplass». Odd Anders Amdahl, Leder HMS, Miljø og Kompetanse, ØM Fjeld AS

Kl. 12.30-12.50 Ny samarbeidsavtale med OsloMet. Dekan Carl Thodesen

Kl. 12.50-13.10 Regjeringens strategier for næringsrettet forskning. stortingsrepresentant Lise Selnes

Kl. 13.10-13.20 Avslutning. Bård Tronvoll, leder av CREDS

Praktisk informasjon

Sted: Høgskolesenteret i Kongsvinger

Tid: 7. september kl. 11.30-13.30.

Meld deg på via lenken her senest 31. august: PÅMELDING

VELKOMMEN TIL NOEN TIMER MED RELEVANT KUNNSKAPSPÅFYLL!

Poteten er i sentrum når årets Potato Scandinavia åpner i Grue 18. august.

Potato Scandinavia så dagens lys i Dagsmark i Finland i 2015, og i Norge ble potetmessen arrangert for første gang på Grinder gård i Grue i 2017. Arrangementet ønskes arrangert hvert tredje år i Norge, Sverige og Finland, men har de siste årene hatt noe opphold grunnet pandemien.

Men nå skjer det igjen: 18. august kan det igjen inviteres til en ny runde med Potato Scandinavia på Grinder gård! Det er ventet hele 1500-2000 besøkende denne dagen.

Grue er den største potetkommunen i landet, og det er derfor helt naturlig at arrangementet legges til vår region, sier Asbjørn Holmen i Klosser Innovasjon, som er prosjektansvarlig. Her presenteres den nyeste forskningen og teknologien på området, og når så mange relevante aktører møtes vil dette på sikt kunne føre til ytterligere innovasjon, legger han til.

I løpet av messen er det muligheter for å delta på utstillinger og snakke med aktører i hele potetindustrien. De fleste leverandørene er representert for å vise fram siste nytt innen potetproduksjon og jordbearbeiding. Her får utstyrsleverandørene en unik mulighet til å vise hva maskinene duger til i praksis. Det blir også fagforedrag, hvor du vil få de siste oppdateringene fra utstyrsleverandører, rådgivere og forskere på potetrelaterte temaer.

I tillegg til dette vil du kunne delta på omvisning hos Hvebergsmoen potetpakkeri, som er et av Europas mest moderne pakkeri. Du kan også få oppleve forsøksfelt, demofelt og storskalafelt med både eksisterende og nye potetsorter i realistiske omgivelser.

Følg med på programmet gjennom dagen. Minibusser går i shuttletrafikk fra parkeringa til utstillingsområdet. Bussen kjører også til Hvebergsmoen Potetpakkeri.

På årets messe finner du:

• Maskindemo i felt
• Utstilling
• Forsøksfelt i regi NLR Øst
• Fagforedrag
• Omvisning på Hverbergsmoen Potetpakkeri
• Mat og drikke

Les mer om arrangementet her: www.potatoscandinavia.no

Sammen med det nye forskningssenteret CREDS – Senter for digitalisering og bærekraft går Høgskolesenteret, 7sterke og Klosser sammen om å lage en ny kunnskapsarena for samfunns- og næringsutvikling i Kongsvingerregionen, med navn #innsikt.

Det er de som har skoene på som best vet hvor den trykker.

I tett samarbeid med de unge og de som finnes rundt dem, vil «Ung inkludering» gjennom en ny og positiv tilnærming finne ut hva som fungerer og hvor vi finner de gode løsningene.

Prosjektet Ung Inkludering i Kongsvingerregion ble etablert med bakgrunn i at en alt for stor del av unge mellom 18 og 35 år står utenfor arbeidsliv og skole.

 – Det var behov for å gjøre noe. Vi vet jo at det nærmest «florerer» av ungdomsprosjekter rundt omkring i landet. Tross nasjonale reformer og tiltak har resultatene så langt vært begrenset. Både kommunene og NAV gir uttrykk for at de ikke klarer å finne nye løsninger. Gjennom HiNN fikk vi kjennskap til en metodikk som er benyttet andre steder i verden, og som ser ut til å fungere bra. Denne metoden kalles «Positive deviance», PD, som oversettes til «positive avvik» på norsk. Det handler om å finne ut hva som gjør at enkelte ungdommer klarer seg mot alle odds, hva er det som gjør at de lykkes til tross for, sier prosjektleder Marianne Grøndahl Pedersen.

Prosjektet Ung Inkludering er et utviklings-, og innovasjonsprosjekt, og er et samarbeid mellom de seks kommunene i Kongsvinggerregionen, NAV, Statsforvalteren, Innlandet fylkeskommune og Høgskolen i Innlandet, HiNN. Prosjektet varer til utgangen av 2023 med følgeforskning fra HiNN.

Dialog med ildsjeler og ressurspersoner

Det er de som jobber og bor i kommunen som kjenner til utfordringene og kan si noe om hva vi lykkes med. Prosjektet gjennomførte derfor sju digitale dialogmøter med rundt 120 ulike fagpersoner rundt om i kommunene i slutten av januar. Deltakerne kom fra frivilligheten, skole, barnehager, næringsliv, helsesykepleiere, SLT-koordinatorer, ansatte i kultur, NAV-veiledere, PPT, sykepleiere, FAU, psykologer i tillegg til andre viktige ressurspersoner for barn og unge. Mange er ildsjeler som vet mye om ungdom som ikke lykkes i skolegang og arbeidsliv med et brennende ønske om å finne gode løsninger for å få flere til å lykkes. – En av utfordringene som det pekes på er mangelen på en felles arena å jobbe sammen på for å ivareta de ungdommene som trenger det. Vi trenger samarbeid på tvers av enheter og kommuner, slik at vi kan spille hverandre gode, understreker Grøndahl Pedersen.

De unges stemme er viktig

Det er de unge selv som vet hvordan det er å være ung. Det er de som har erfaringene vi ønsker å lære av. Gjennom intervjuer, dialogmøter, workshops og tett samarbeid med de unge på de unges arenaer, skal deres erfaringer tillegges stor vekt i arbeidet.

Gode tilbakemeldinger

Prosjektlederen forteller at tilbakemeldingene etter de første møtene har vært svært positive. Det er mange som har et stort engasjement for ungdommen, og som ser at de har en viktig rolle i deres liv. Prosjektet vil følge opp dialogmøtene i januar med egne arbeidsmøter, workshops, i begynnelsen av april. – Vi arrangerer kommunevise og fysiske arbeidsmøter med ildsjeler og ulike fagpersoner. Så må vi sammen finne ut av hvordan vi – samlet sett- kan bidra til at flere unge lykkes som jo er målet med dette prosjektet, sier Grøndahl Pedersen.

Internasjonal metodikk

PD-tilnærmingen er så langt ikke mye brukt i Norge, men metoden er brukt i over 65 land til å løse et bredt spekter av sosiale og organisatoriske utfordringer. Utgangspunktet i PD er at det alltid eksisterer noen individer eller grupper som finner løsninger og som lykkes, til tross for lik tilgang til ressursene. Disse «noen» er de positive avvikene. Det vil si at man må lete etter, og ha fokus på, løsninger fremfor problemene, forklarer Grøndahl Pedersen.

For å lære mer om tilnærmingen PD kan du se denne videoen på 3 minutter: What is the Positive Deviance Approach?

Interessant å følges av forskning

– Å følges tett av forskningen er både interessant og nyttig. Vi får metodeveiledning, bistand til nettverksanalyser og ellers mange gode råd og tips som vi bruker aktivt i prosjektarbeidet, sier Grøndahl Pedersen. Samarbeidet med HiNN bidrar til at vi jobber mer kunnskapsbasert og vi har tilgang til forskere med ulik kompetanse som har jobbet med ulike faglige tilnærminger og metoder, så dette er utrolig spennende, avslutter Grøndahl Pedersen.

Veien videre

Mange har allerede meldt seg på til workshops i april, men vi har plass til flere.  Har du tanker og erfaringer om hva som fungerer godt i ditt arbeid, i ditt fagmiljø og på din arbeidsplass? Hva opplever du som utfordrende? Har du ideer om hva som kan gjøres bedre? Ønsker du mer samhandling innad i kommunen og i regionen? Har du en tro på at man sammen kan komme frem til bedre løsninger som på sikt hindrer ungt utenforskap? Har du et ønske om å gjøre en forskjell i dette arbeidet?  Da er dette et samarbeid du vil være en del av.

Les mer om prosjektet her.