Er du utflytter, innflytter, nyinnflyttet, eller har bodd her lenge – alle er like velkomne til å oppleve hvorfor denne satsingen kommer til å bety så mye for regionen fremover!
Dagen vil bli innholdsrik, og vi ønsker å blant annet å.:
presentere spennende jobbmuligheter
lokke unge voksne hjem til en spennende dag med oppdatering på hva som skjer i regionen
informere om hva som foregår på InSP, og hvorfor etableringen er så viktig for regionen
vise hvilke muligheter bedrifter, pendlere, gründere kan ha ved å knytte seg til miljøet på InSP
presentere alle mulighetene og tilbudene som finnes for de som ønsker å bo i regionen
I løpet av dagen vil du kunne få med deg:
korte innlegg fra hovedscenen med interessant tematikk
høre historier fra tilbakeflyttere
informasjon om hvilke kompetansehevings- og utdanningsmuligheter som finnes lokalt
workshops med tematikk rundt jobbsøk, etablering/gründerinformasjon
underholdning
spennende bedrifter med ansettelsesbehov på kort og/eller lang sikt
god mat og drikke
Samme dag arrangerer Kongsvinger kommune familiedag, så dette blir en dag med mye liv og moro som du ikke kan gå glipp av. SETT AV DATOEN ALLEREDE I DAG!!!
Kongsvingerregionen trenger et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag som viser sammenhengen mellom våre behov for arbeidsplasser, muligheten til å leve gode liv i regionen, naturmangfold og energi.
Vi er derfor i gang med en prosess hvor vi henter inn kunnskap, drøfter mål og ambisjoner for regionen. Vi må også se på tiltak for å løse de utfordringene vi står overfor, om vi skal klare å sikre industrien nok energi for å klare det grønne skiftet. Målet er å sikreindustrien god tilgangpå kraft, lave strømprisertil folk, med såsmåinngrepinaturensommulig.
Onsdag 5. juni inviterte vi til åpent møte på Innlandet Science Park (InSP) for å dele problemstillinger og kunnskap, med mål om å få innspill til strategiprosessen rundt hva som er utfordringen i vår region.
Agendaen for kvelden inneholdt tematikk rundt:
Felles mål og retning for Kongsvingerregionen
Vannkraft – vi har ikke mer å gå på
Hvilke muligheter gir kjernekraft
Energimiks, det er mer enn ett svar på kraftutfordringen
Muligheter og begrensninger knyttet til kraftnettet
Veien videre for arbeidet med energistrategien
God bredde i innleggene
I møtet hørte vi innlegg om utfordringene i regionen, felles fremtidsbilde – prosess, tidslinje, hva skal til. Norsk Kjernekraft ga oss en innføring i potensiale, fordeler og ulemper ved kjernekraft. Glava Energy Center ga oss kunnskap om energimiks. Spørsmålet rundt linjekapasitet og hvordan vi blir attraktive for utbygging ble belyst av Elvia.
Mål for prosjektet
Målet for prosjektet er å bli enige om en felles kraftstrategi for de seks kommunene i Kongsvingerregionen (Kongsvinger, Eidskog, Grue, Åsnes, Sør-Odal og Nord-Odal). Strategien skal definere det framtidige behovet for kraft, og styre utviklingen av fornybar energi i regionen.
Vil du følge prosessen? I så fall kan du lese mer her: KRAFTUTFORDRINGEN
Nøkkelen til en strategi som funker, er at vi både setter mål vi kan strekke oss etter, samtidig som vi ikke forsøker å gjøre mer enn vi har ressurser til. Samling 3 i energistrategi handler om å prioritere: hva skal vi ta med oss videre og hva skal vi legge til side.
En strategi tar ikke beslutninger for oss, men er et kunnskapsbasert grunnlag, som hjelper oss å ta beslutninger på enkeltsaker, slik at hvert vedtak, på sikt, bidrar til en bedre region.
Utfordringen med gode strategiprosesser, er at mange ender opp, kun som en rapport i en skuff. Årsakene er mange, men det er alltid leit når mye tankekraft og arbeidstid har blitt lagt ned i å lage et verktøy, som ikke blir brukt videre.
I en strategirapport finner vi gjerne en rekke tiltak, anbefalinger og planer – som er gode nok. Det som ofte mangler er at noen har eierskap til løsningene, en har tenkt gjennom hvordan strategien skal realiseres, hvilke konsekvenser det har for lokalsamfunnet og om det er mulig å finansiere det vi ønsker å få til.
13. juni møttes vi for nest siste samling i energistrategi. Målet med workshopen var å gå fra et bredt utvalg av ideer laget i workshop 3 og fra innspill under folkemøtet – til konseptskisser som viser potensialet i hver løsning. Slik blir det enklere å prioritere hva vi skal gjøre i vår region.
Hva er en konseptskisse?
En Idéspire beskrives som en grunnleggende og ofte uferdig tanke eller inspirasjon, mens et konsept er en mer detaljert og strukturert plan som utvikler ideen videre til et gjennomførbart prosjekt.
Verktøyet for konseptskisser er inspirert av Alexander Osterwalders: forretningsmodell kanvas, et enkelt arbeidsark men hensikt å strukturere en forretningsmodell, slik at den er enkel å kommunisere. For å definere potensialet i hvert konsept har vi tatt utgangspunkt i disse punktene:
Brukerbehov: Hvem er målgruppen for konseptet og hva er deres behov?
Verdiforslag: Hva tilbyr vi, og hvilken verdi skaper det?
Samfunnsgevinst: Hva kan konseptet bidra til i lokalmiljøet?
Finansiering og inntjening: Hvordan skal løsningen bli økonomisk bærekraftig?
Strategiske partnerskap: Hvilke aktører, med hvilken kompetanse trenger dette konseptet?
Realisering: Hva er de neste viktige stegene for å realisere konseptet?
Idésafari – hvordan bli kjent med 59 idéspirer
Så hvordan har vi jobbet for å prioritere hvilke idéeer som skal bli til konsepter?
På starten av dagen skulle ressursgruppen gjøre seg kjent med idéspirene, ved å sette et merke på ideene en selv føler er viktige ut ifra perspektivene bærekraftig energi (grønn), god kommuneøkonomi (blå) og støtte hos innbyggere (oransje). Med grønne, blå og oransje klistremerker utartet det seg en første oversikt over hvilke løsninger ressursgruppen mener kan ta oss til ønsket fremtid.
For å få oversikt over hvilke idéer som fortjener å bli konsepter skulle de sorteres på en tidslinje. Hensikten var å gjøre det tydelig hva som er lavt hengende frukt, hvilke idéer som først kan gjennomføres om noen at og luke bort de idéene som er for komplekse til å realiseres.
Det vi så var at deltakerne så potensiale i veldig mange av idéene allerede fra i dag, og idéene som havnet noen år frem i tid handlet om umoden teknologi.
Fra idéspirer 10-ish konsepter som kan føre til handling
Noen idéer er sterke nok til å bli et eget konsept, mens andre idéer er puslespillbrikker som til sammen gir en bedre løsning. Med utgangspunkt i idéene som lå utover tidslinjen valgte deltakerne idéspirer og diskuterte potensialet i disse, og neste steg for å lære mer om hva som skal til for at konseptskissen skal bli en løsning som gir verdi til regionen. Disse bearbeides videre i samtaler med fageksperter, her er en oppsummering over temaene som ble diskutert:
Naturverdier For å ta vare på natur, må vi først dokumentere dens verdi. Hva skal til for at kommuner skal klare å ta beslutninger som ivaretar både naturen, innbyggere og industriens behov?
Konsept: Felles arealstrategi for regionen
Første steg må være å kartlegge naturverdiene vi har i regionen. Med dette som datagrunnlag blir det enkelt å si nei til utbygging av energi, vei, hytter eller annen infrastruktur i sårbare områder. Samtidig flytte vi insentivene for utbygging til områder som allerede er utbygget, eller har lite naturverdier.
I samfunnsdebatten om energi, er fornybare energi mot natur en av de viktigste spørsmålene som må besvares. Dette er i dag vanskelig, om ikke umulig, da vi i stor grad synser og føler på hvilke naturverdier vi har i regionen. Det holder ikke – vi må vite!
Konsept: Fra kommunegrenser til påvirkningskart
Et kart hvor kommunegrenser er visket ut og erstattet med grenser for støy og visuell forurensning i en gitt radius potensielle utbyggingssaker.
Det er en bekymring at én kommune velger å bygge ut vind eller solkraft så tett opp til en kommunegrense at naboen vil få den samme belastningen i form av tapt friluftsområde, støy og solnedgang.
En rettferdig fordeling av verdiskapningen fra energiproduksjon er at overskuddet fordeles etter påkjenning for naboer og landskap i umiddelbar nærhet, uavhengig av kommunegrense.
Fornuftig forbruk Hva skal til for å redusere energiforbruk, produsere og lagre energi lokalt? Hva er potensialet i dette? Og hva er kommunens rolle her?
Konsept: Energikartlegging for folk flest
Hva bruker vi mest strøm på egentlig? Hvilke tiltak koster minst, og gir størst nytte? Hvem kan jeg stole på før jeg gjør en investering?
Hva om vi tilbyr energirådgivning for folk flest? En nøytral rådgiver som kan strøm og har god oversikt over ny teknologi, løsninger og støtteordninger.
Med utgangspunkt i ditt bygg kan hen gi konkrete råd om de enkleste tiltakene for deg, hva som lønner seg i dag og hva som kan gi gevinst på sikt.
Konsept: Miniprosesser for miniproduksjon
Selv for små anlegg – minikraftverk på egen eiendom, må det være lett å finne informasjon og enkle byråkratiske prosesser.
Den første investeringen og byråkrati er to store hindrene for at flere skal klare å få løsninger som hjelper til med å redusere strømforbruk. Enten det er etterisolering, bytte av vinduer eller dører – til solceller på tak eller bergvarme for oppvarming er det vanskelig å vite hva som en må søke om, hvor stort anlegg en kan ha og hvor en kan få støtte til finansiering.
Vi kan samle informasjon og hjelp på Kongsvingerregionen.no, og forenkle prosesser som bidrar til å redusere strømforbruket i husholdninger, på gårder og i industrien.
Konsept: Grisekjøring på biogass?
Vi har nok biomasse i regionen i form av matavfall, dyremøkk, råstoff fra industri og kloakkslam til å drifte 3 biogassanlegg, som tilsvarer en produksjon på om lag 100GWh.
Men det trengs politisk vilje, i dag er det vanskelig å få lønnsomhet i biogassanlegg. I Sverige og Danmark får anleggene offentlig støtte til både investering for å bygge, men også drift. Det gjør vi ikke i Norge.
I Europa har små biogassanlegg tilknyttet en eller flere gårder som ligger i nærhet av hverandre blitt vanligere. Bønder med biologiske restråstoff som dyre møkk, tømmerhogst og matavfall, og bruke dette i biogassanlegg i umiddelbar nærhet. Sirkelen kan lukkes ved at bøndene selv kan benytte biodisel.
Spørsmålet er om ny teknologi, variasjoner i strømpriser, etterspørsel, bærekrafts mål og politisk vilje gi en holdbar forretningsmodell?
Konsept: Symbiosepark
I en industrisymbiose blir en bedrifts overskuddsenergi og restavfall til en annens ressurs.
Industri symbiose starter med å skape bevissthet rundt potensialet til en slik samarbeidsform og symbiotiske utvekslinger med enkeltbedrifter og næringsområdet som helhet.
Ved å bygge identitet, velge gode forretningsmodeller, etablere samarbeid mellom alle aktører og legge en felles strategi for et næringsområde, kan vi skape verdens beste eksempler på samarbeid for ny vekst.
Idé: Symbiosefasilitator besøker næringsparker for å kartlegge potensiale for innovasjon og vekst gjennom bedre utnyttelse av restråstoff, overskuddsmaterialer og energi.
Idé: Sertifisering av områder, ikke bare bygg! Dette kan skape større insentiver til samarbeid, målbare resultater, gjøre området med attraktivt for ny industri og fordeler i form av gunstige lån.
Hva med sentralisert energiproduksjon fra vind, sol og kjernekraft?
Større anlegg for energiproduksjon vil være tett knyttet til utbygging av strømnett, som utløses ved etterspørsel om mer energi til det som nettselskapet klassifiseres som modne prosjekter. Per i dag har dette en lengre tidslinje, da utbygging av sentralt strømnett gjerne tar 10 år fra byggestart.
Det er ingen tvil om at dersom vi ønsker mer industri og vekst i regionen vil vi på sikt trenge å bygge ut mer energi, men hva, hvor og hvordan må basere seg på et objektivt databasert beslutningsgrunnlag som tar inn naturverdier, naturrisiko, samt påvirkning på folk og helse.
I siste samling over sommeren vil vi se på et første utkast til strategi, og hvilket potensial for videre utvikling av regionen den vil utløse. Ved å redusere forbruk hos innbyggere, jordbruk og industri, samt å oppgradere og utnytte fleksibilitet i nettet – hvor langt kommer vi? Hvilke muligheter går vi eventuelt glipp av, og er det i så fall ok?
Tentativ dato for gjennomgang av strategiskisse i åpent møte er satt til 03.oktober 2024. Mer informasjon om dette kommer over sommeren.
Kommuner har en stor innkjøpsmakt. Gjennom å prioritere anskaffelser som stimulerer til sirkulærøkonomi, vil etterspørsel dreies mot produkter og tjenester som er ressurseffektive, har lang levetid og kan gjenbrukes når de er utdaterte. Dette fører igjen til mindre CO2-utslipp, bevaring av biologisk mangfold og mindre uttak av (kritiske) råmaterialer. Sirkulærøkonomi er en løsning som kan bremse klima-natur og råvarekrisen.
Dette er en veileder for å hjelpe kommuner til å lykkes med sirkulære anskaffelser, utviklet av Kongsvingerregionen i samarbeid med Circular Norway. Målgruppen er politikere, kommuneledelse (budsjettansvarlige) og og innkjøpsfagligsansvarlige.
Kjære innbyggere og besøkende – opplev Kongsvinger i sommer!
Vi har gleden av å presentere et helt nytt bykart for Kongsvinger, som er laget for å hjelpe deg med å utforske et utvalg av det byen vår har å tilby. Kartet passer fint for deg enten du er turist, ny i byen, eller har bodd her lenge og ønsker å bli bedre kjent med Kongsvinger. Bli bedre kjent med byens utvalg innen følgende fire kategorier:
Trivelig handel og lokale skatter Oppdag Kongsvingers unike nisjebutikker. Fra koselige klesbutikker til unike gavebutikker, her får du tips til hvor du kan handle lokalt og støtte byens småbedrifter.
Smaksopplevelser og hyggelige avbrekk Nyt et utvalg av byens kaféer, konditorier, restauranter, bakerier og utesteder. Her finner du anbefalinger for alt fra en rask kopp kaffe til en lang, avslappende middag.
Opplevelser, eventyr og endorfiner Finn de beste stedene for en dager fylt med bynære opplevelser. Se oversikt over ulike aktivitetstilbud, museer, lekeparker, kulturtilbud og bademuligheter.
Gjenbruk, låne, fikse og fornye Utforsk mulighetene for å leve bærekraftig med byens tilbud for gjenbruk, reparasjon og fornyelse. Her finner du tips til hvor du kan låne utstyr, reparere klær eller kjøpe brukte skatter.
Her finner du kartet Kartet er tilgjengelig i mange av byens nisjebutikker og serveringssteder. I tillegg finner du kartet på Rådhus-Teatret, Kongsvinger bibliotek og Servicetorget for å nevne noen steder.
Vi håper at kartet vil gjøre det enklere for deg å utforske Kongsvinger, oppdage nye favorittsteder, og få mest mulig ut av det byen har å tilby. Enten du søker spennende opplevelser, bærekraftige alternativer, hyggelig handel eller deilige smaksopplevelser, håper vi kartet vil gi deg verdifulle tips og inspirasjon.
Velkommen til en inspirerende samling hos Gladkokken Restaurant i Oslo, tirsdag 25. juni kl. 16.30, hvor vi forteller om Innlandet Science Park Kongsvinger, og de mange ressursene som er tilgjengelige for å støtte deg som gründer, etablerer eller SMB i Kongsvingerregionen.
Innlandet Science Park (InSP) åpnet offisielt dørene i Kongsvinger 30. mai, og målet er å styrke innovasjonsevnen i Kongsvingerregionen og Innlandet ved å bringe etablerte og nystartede bedrifter, innovasjons, FoU – og utdanningsaktører tettere på hverandre og legge til rette for læring, deling og samspill på tvers.
Når aktørene nå samles under samme tak, skapes et unikt miljø for innovasjon og nyskapning som gir en grobunn for vekst, nye ideer og positive ringvirkninger.
Innlandet Science Park (InSP) som sted å utvikle din bedrift.
Klosser Innovasjons tilbud til gründere og bedrifter.
Nyetablert pre-såkornfond gjennom InSP, øremerket for finansiering av oppstarts- og gründerbedrifter med fokus på nyskapende prosjekter og teknologiutvikling.
Høgskolesenteret i Kongsvingers skreddersydde kurs og studier tilpasset lokalt næringsliv.
7sterke-klyngens nettverk som gir gründere tilgang til en stor base potensielle samarbeidspartnere og ressurser.
To lokale gründere sine fortellinger om oppstartserfaringer:
ESG Nature Risk: Anders Walberg Nilssen og Tom-Christian Armes
Stereo Skis: Jens-Martin Johnsrud
Program for kvelden:
Kl. 16.30-17.30 Vi byr på mat, drikke og mingling.
Kl. 17.30-18.30 Inspirerende foredrag og nyttig informasjon.
Kl. 18.30- Nettverksbygging og gode diskusjoner.
#treffes i Oslo er for gründere, etablerere, småbedrifter og tilbakeflyttere som vil ta med seg arbeidsplassen tilbake til Kongsvingerregionen.
#treffes er en arena for å tilegne seg verdifull kunnskap, knytte kontakter og bli en del av et støttende fellesskap. Vi håper du har anledning til å delta, og ser frem til å dele ettermiddagen med deg.
Antall plasser er begrenset, så meld deg på i dag for å sikre deg plass. Velkommen!
I møtet vil det bli foredrag fra ulike aktører, og informasjon om arbeidet med kraftstrategi. Målet er å forankre kraftutfordringen i befolkningen, og sikre at alle får mulighet til å komme med ideer til løsninger, som blir tatt med inn i strategiprosessen.
På grunn av begrensing i antall plasser bes de som vil være med fysisk på møtet, om å melde seg på via skjemaet under her.
Bakgrunn for møtet
I dag har ikke Kongsvingerregionen nok kraft til nye industribedrifter som ønsker å etablere seg. Enkelte av bedriftene som allerede er i regionen, mangler også energi for å drifte i tråd med nye krav til å redusere eget fotavtrykk eller skape vekst. Om industrien ikke kan utvikle seg i vår region på grunn av energimangel, hva gjør vi da?
Regionen har nå startet et samarbeidsprosjekt med deltakere fra kommunene, industri, energi, strømnett, natur, miljø og klima – hvor vi sammen skal utforske: Hvilke muligheter oppstår når vi skal sikre industrien god tilgang på kraft, lave strømpriser til folk og så små inngrep i naturen som mulig?
Målet for prosjektet er en felles kraftstrategi for de seks kommunene i Kongsvingerregionen. Strategienskal hjelpe oss å definere kraftbehovet og styre utviklingen av fornybar energi, slik at vi muliggjør en region som er god å leve i.
Dette møtet er en del av strategiarbeidet. Det vil også bli gjennomført et åpent møte hvor utkast til strategi legges frem til høsten.
AGENDA
Velkommen // agenda, mål og forventninger v/Lars Gillund, Klosser Innovasjon
Bakgrunn // Hva er utfordringen i regionen v/Rune Grenberg, leder KIPR
Felles fremtidsbilde // prosess, tidslinje, hva skal til v/Kirsti Strømstad, Klosser Innovasjon
Energiproduksjon
Vannkraft // Vi har ikke mer å gå på v/Gaute Skjelsvik, Hafslund Kraft
Kjernekraft // Potensialet, fordeler, ulemper v/Håvard Kristiansen, Norsk Kjernekraft
Energimiks // Hva kan vi gjøre på kort sikt v/Magnus Nilsson, Glava Energy Center
Energitransport
Linjekapasitet // hvordan trigge videre utbygging av nettinfrastruktur v/Ulrikke Bing, Elvia
Spørsmål fra salen – 30 min
Veien videre // prosess, invitasjon til #treffes og takk for i dag
IT avdelingen i Statistisk sentralbyrå vil dele, men også gjerne høre andres erfaringer med temaene skytjenester og IT-sikkerhet.
Jo Andre Torp presenterer det å ta i bruk skytjenester. Stikkord erbrukerforventninger, innovasjonsevne, automatisering og effektivisering. Gjenbruk av kode, maskin-til-maskin, tilpasse skytjenester til virksomheten, skalerbarhet og behandling av økende mengde data.
Vidar Ibenholt vil snakke om hvordan heve IKT-sikkerheten med begrensede midler. Han går blant annet inn på temaer som kontosikkerhet, endepunktsikring og sikkerhetskultur.
Er dette temaer som du eller din virksomhet er opptatt av, så er det en fin anledning til hente og dele kunnskap!
7. mai samlet vi en ressursgruppe med deltakere fra kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes, sammen med lokale aktører som representerer kunnskap og perspektiver fra industri, forskning, friluftsliv, natur og biomangfold, beredskap, infrastruktur, energi og strømnett.
Målet med workshopen var å skape mange ideer, slik at vi har et bredt utvalg av løsninger å velge bort, eller ta med videre i samling 3. Da skal vi diskutere hva som skal til, for å sørge for at alle løsninger vi trenger, vil hjelpe Kongsvingerregionen nå sin målsetting om å være en region som er god å leve i.
Hva er en idé?
En idé kan defineres som en tanke, konsept eller oppfatning som kan uttrykkes i form av ord, bilder eller handlinger. Det er ofte et abstrakt begrep som representerer en mulighet, løsning eller visjon for noe nytt eller forbedret. Ideer kan være grunnlaget for innovasjon, kreativitet og problemløsning, og de kan komme fra en rekke kilder, inkludert observasjon, refleksjon, erfaring og inspirasjon.
I workshop 2 jobbet ressursgruppen med å skissere ideer, tiltak og løsninger for kraftutfordringen i regionen. Med utgangspunkt i problemstillingen: Vi vil sikre industrien god tilgang på kraft, lave strømpriser til folk, med så små inngrep i naturen som mulig.
Fra tema og forutsetninger – til ideer som skaper handling
Hvordan har vi jobbet?
Deltakerne ble fordelt på syv ulike tema for å skape ideer til løsninger. Disse temaene var oppsummert fra workshop 1, hvor vi kartla hva som er viktig i et fremtidig, bærekraftig energisystem.
Del 1 handlet om hvilke krav vi må stille til sentralt strømnett og energiproduksjon:
Naturpositiv teknologi: Nye verktøy og tankesett for verdi og vern av levende natur.
Grønn fornybar energi: Det neste blir ikke det best helt av seg selv
Byråkratiske prosesser: Broen mellom dagens og fremtidens energisystem er samarbeid
Fleksibilitet i nettet: Et robust strømnett handler ikke bare om å bygge ut mer
Del 2 handlet om desentralisert energiproduksjon, og hva som skal til for å skape dette:
Energisamvirker: Innbyggere kan investere, lage og samarbeide om egen energi
Landbruksstrøm: Energibonden høster av naturens ressurser for å gi oss mat og strøm
Lokale energisamarbeid: En bedrifts overskudd og avfall, er en annens ressurs
Diskusjonsoppgave 1
Hvilke løsninger vil vi ha i fremtiden – hva skal til for at disse løsningene skal bidra til å nå regionens mål?
Forutsetninger, er det noen flere forutsetninger som må på plass? Notér på arket.
Jobb med ideer til hvordan vi kan skape eller legge til rette for disse forutsetningene. Skriv på idékort.
Diskusjonsoppgave 2
Vår rolle som aktør for å bidra til et bærekraftig energisystem
Hvilken verdi skaper vi – for hvem?
Hva er vårt samfunnsoppdrag?
Spisskompetansen vi kan bidra med er…
Veien videre
Basert på diskusjonene i workshop jobber vi videre med å oppsummere ideer til tiltak som skal prioriteres i neste samling, og danne utgangspunktet for en første skisse av strategien.
Næringsstrategi 2016-2028, vedtatt av alle kommunene i Kongsvingerregionen i 2015 og revidert i 2020, vil bli revidert på nytt i 2024 etter beslutning av Kongsvingerregionen interkommunale politiske råd (KIPR).
Langsiktig næringspolitikk i regionen
Strategien fastsetter den langsiktige næringspolitikken i regionen. Den gir retning for kommunene og næringsutviklingsapparatet for hvordan de skal bidra for å tiltrekke investeringer og stimulere til vekst i eksisterende næringsliv. Strategien har også som ambisjon å bidra til nødvendig samspill mellom næringslivet, kommunene, utdanningsinstitusjoner og næringsutviklingsapparatet. Strategien har følgende hovedmål:
Netto vekst på 100 arbeidsplasser pr. år i perioden
70-100% reel omsetningsvekst innen 2030 (målt fra 2016)
55% reduksjon (inkl. transport) CO2-utslipp i eksisterende industri innen 2030 (målt fra 2019)
Øke inkluderingen til arbeidslivet
Syv hovedstrategier
Utfordringer som klimaendringer, energiknapphet, færre innbyggere i arbeidsfør alder og mange utenfor arbeid i regionen og kunstig intelligens vil prege og påvirke Kongsvingerregionen frem mot 2028. Spørsmålet er hvordan regionen vil møte disse utfordringene?
Næringsstrategien søker å svare på spørsmålet gjennom syv hovedstrategier:
Bærekraftig vekst
Handlekraftige og effektive kommuner
Infrastruktur og markedstilpassede næringsarealer
Kompetanse og FOU
Kompetanserekruttering og omdømmebygging
Sterke allianser og samarbeid om felles mål
Effektiv utnyttelse av digitale løsninger og KI
Strategien krever samarbeid både internt i regionen og med nasjonale aktører og kompetansemiljøer for å lykkes.
Avgjørende med forutsigbare rammevilkår for næringslivet
Næringslivet har hovedansvaret for sin egen utvikling, men kommunene og næringsutviklingsapparatet må legge til rette, tilby virkemidler som støtter næringslivets vekst. For næringslivet er det avgjørende med forutsigbare rammevilkår. Sammen må vi finne løsninger som sikrer nødvendig kompetanseheving og tilgang på kvalifisert arbeidskraft, integrering, inkludering, infrastrukturutvikling og løsninger på natur og klimakrisen.
Strategiens fokusområder – bioøkonomi, industriutvikling, logistikk, bygg og anlegg, og kunnskapsintensiv tjenesteyting – vil være avgjørende i årene som kommer. Fokusert innsats på satsingsområder vil styrke vekstkraften.
Strategien tar høyde for og støtter opp under Innlandsporteføljen og statlige strategier for industri- og næringsutvikling, klima/miljø og kunnskap.
Til tross for positiv utvikling innen mange områder, trenger Kongsvingerregionen fortsatt en aktiv, strategisk og felles tilnærming til næringsutvikling. Det kreves også en felles forståelse av regionens utfordringer og mål for å kunne handle effektivt nå og i fremtiden.
Frist for å sende inn forslag til næringsstrategi for Kongsvingerregionen er 15. juni 2024. Forslagene kan sendes til Lars Gillund på epost: lars@klosser.no, med emne: «Høringsinnspill næringsstrategi».
