Ble lokket til Kongsvinger av bærekraften

Lene Granlien fra Ringebu fant sitt drømmestudium i bærekaftsøkonomi i Kongsvinger. Hun ble begeistret over hvor fint Høgskolesenteret er, og gyver nå løs på det hun mener er en fremtidsrettet og spennende utdannelse.

«Studiet har spennende innhold som skiller seg fra andre studier. Jeg gleder meg veldig til dette. Med så mange hyggelige medstudenter med ulik erfaring og bakgrunn tror jeg det blir rom for bedre læring og bredere perspektiver, sier Lene Granlien.»

Navn:  Lene Granlien
Bosted: Kongsvinger
Student: Høgskolesenteret i Kongsvinger
Spesialisering: Bærekraftsøkonomi

Grønt hjerte - Lene Granlien

Hun har tidligere tatt et årsstudium i bedriftsøkonomi som ga henne innblikk i økonomifagene. Da oppdaget hun bærekraftsstudiet som hun ønskt å fortsette med. Det passet dessuten Granlien godt at bachelorstudiet er samlingsbasert i høst, og har forelesninger på nett. Det betyr at hun kan fortsette å jobbe ved siden av studiene.

De nye studentene som fenges av å studere bærekraftsøkonomi er nå godt i gang med studiet. Det er ikke tilfeldig at Høgskolesenteret fikk etablert dette studiet. Kongsvingerregionen blir kalt for Norges grønne hjerte. Nå satser Høgskolesenteret tungt på Norges første studium i bærekraftsøkonomi. Første kull med fremtidens bærekraftstalenter suger nå til seg viten som er viktig for fremtidens arbeidsplassutvikling.

Satsingen på utdanning i Kongsvinger bejubles av både næringslivet og studenter. Studiet i bærekraftsøkonomi er i gang nå i høst. I tillegg har regionen allerede et av landets første studier i digital analyse (DLBA).

Lovende arbeidsmarked

«Dette er et relevant, unikt og fremtidsrettet studietilbud som har kommet i gang takket være tett samarbeid mellom akademia og næringslivet. Interessen er veldig god hos de unge, og nå gleder vi oss veldig til fortsettelsen og uteksaminering av de første studentene, sier primus motor, daglig leder og drivkraft i Høgskolesenteret i Kongsvinger.»  

Bærekraftig utvikling er en plan for fremtiden, samfunnet, planeten og alle som bor her. Målet er at vi skal handle på en måte som gjør verden til et bedre sted for nåtidens jordboere, uten å ødelegge for dem som kommer senere. Begrepet bærekraft brukes for å beskrive sosiale, økonomiske, institusjonelle og miljømessige sider ved samfunnet.

Et nettsøk på ordet bærekraft gir mange treff og viser enorm interesse for området. Et søk i stillingsannonser avdekker et tilsvarende stort behov for utdannede unge mennesker innen området bærekraft, klima og miljø. Det er med andre ord svært gode jobbutsikter for tiden for dem som satser på å studere bærekraftsøkonomi.

Lokale og tilflyttere

Det nye studiet tiltrekker seg unge bærekraftige og lovende samfunnsborgere fra ulike steder. Noen flytter til Kongsvingerregionen, mens enkelte lokale ser muligheten i å studere lokalt.

Oliver Risberg

Oliver Risberg fra Kongsvinger ble fristet av en hybridutdanning med både økonomi og bærekraft som ingredienser.

«For meg er det flott at det nå finnes et slik tilbud på Kongsvinger. Jeg spiller ishockey – på laget i Kongsvinger, og nå kan jeg heldigvis kombinere studier med idretten. Jeg tror det blir et hyggelig studentmiljø her, og gleder meg til interessante fag med flinke forelesere»

 

Michelle Thorsen Tungland

Michelle Thorsen Tungland kommer fra Sandnes og har bodd i Oslo. Hun vil kombinere dette studiet med det hun allerede har papirer på, for å sikte mot en jobb i motebransjen.

«Jeg har tidligere studert moteindustri og ønsker å kunne jobbe med bærekraft i moteindustrien. Derfor tenker jeg at bacheloren i bærekraftsøkonomi passer perfekt for meg. Studiet fokuserer blant annet på ressursutnyttelse og miljø, noe jeg interesserer meg for. Jeg tror det blir både spennende og innholdsrikt å studere i Kongsvinger. Det er gøy å begynne på et helt nytt studium i en by jeg aldri har vært tidligere.»

Nykonstruerte fag

Vegard Herlyng forteller at det mangler kompetanse innen fagfeltet i Norge. Han har lett og søkt internasjonalt, og fått bekreftet at behovet er stort både nå og fremover i tid. Lignende studier finnes bare i England og Frankrike. Regionen støtter initiativet økonomisk og på andre måter. Derfor kan unge mennesker nå ta en bachelorgrad i bærekraftsøkonomi i Kongsvinger. Og næringslivet kan få dekket sitt faktiske behov for denne kunnskapen.

Norstat har undersøkt hos unge fra 18 til 29 år, og funnet at jobbsikkerhet, bærekraft, miljø og klima er viktige stikkord som beskriver hva de vektlegger når de skal søke studier og jobb. Forskning, utvikling og høyere utdanning står sentralt i utviklingen av et bærekraftig samfunn. Det er Høgskolen i Innlandet og Høgskolesenteret i Kongsvinger som samarbeider om studiene, som er satt i gang basert på næringslivets dokumenterte behov og etterspørsel etter kompetanse. Dette gjelder like mye masterspesialiseringen i DLBA som bachelorstudiene i bærekraftsøkonomi. Begge disse studiene har svært høye søkertall.

«Vi har nykonstruerte fag i tillegg til økonomisk/administrative fag, men bærekraft gjennomsyrer alt som står i studieplanen. Jeg ser at vi treffer markedet veldig godt, sier daglig leder Vegard Herlyng.»

Play Video

Daglig leder ved Høgskolesenteret i Kongsvinger, Vegard Herlyng,
brenner for det nye studiet i bærekraftsøkonomi.

25 studieplasser

Det er 25 studieplasser på Kongsvinger, og det tilbys i tillegg en påbygning på 60 studiepoeng og et enkeltemne på 15 poeng. Studiet passer for deg som ønsker bred økonomisk-administrativ kunnskap med spesialisering innen bærekraft. Fullført bachelorgrad i bærekraftsøkonomi kvalifiserer for opptak til ulike mastergrader innen økonomifeltet.

Hanne Lundberg Hogseth er prosjektleder ved Høgskolesenteret i Kongsvinger. Hun er tydelig på at studenter med denne utdannelsen vil få et stort fortrinn. Selv har hun gjennomført påbygningsfaget «Etikk, samfunnsansvar og bærekraftige forretningsmodeller». Hun har dessuten jobbet i to år med å kartlegge markedet for å finne riktig innhold til bærekraftsstudiene. Da opplevde hun manglende formell kompetanse på bærekraft i møte med virksomhetene.

«Det finnes i dag en rekke studier som fokuserer på miljødelen av bærekraft, men som ikke innlemmer den sosiale og økonomiske dimensjonen av faget. Derfor er etterspørselen etter kandidater stor. Personlig vil jeg tro at man er sikret jobb etter studiene, og at mulighetene er mange, sier Hogseth.»

Som student får man et helt konkret verktøy å bruke innen alle typer virksomheter for å gjære næringen mer bærekraftig- Det er dessuten viktig at undervisningen tar utgangspunkt i norske forhold som gjør det overførbart til næringslivet.

Fakta: Bachelor i bærekraftsøkonomi
  • Bachelor i bærekraftsøkonomi er et nytt studium, som kan brukes i en mastergrad i økonomi og administrasjonsfag, ofte kalt siviløkonom.
  • Bachelor i bærekraftsøkonomi passer for alle med interesse for økonomi, og som har generell studiekompetanse.
  • Studiet består av 180 studiepoeng, hvorav 82,5 studiepoeng inneholder undervisning i bærekraft og resten økonomi og administrasjon.
  • Studiet tar for seg norske forhold og gir konkret kunnskap om hvordan både private og offentlige organisasjoner og bedrifter kan drives både bærekraftig og lønnsomt.
  • Høgskolen i Innlandet er en offentlig utdanningsinstitusjon. Det betyr at utdanningen ikke koster noe i seg selv. Man betaler kun semesteravgift, ingen skolepenger eller kursavgifter.
  • Høgskolen i Innlandet har mange campuser i Innlandet fylke (gamle Hedmark og Oppland). Studiet er samlingsbasert og tilbys i Kongsvinger.
Tekst: Svein A. Halvorsen, foto: Høgskolesenteret i Kongsvinger

Les flere liknende saker i serien #kongsstories

Fargerik etterforsker flyttet hjem

Christine Sørby (36) hatet hjembygda som 16-åring, og ville bare til Oslo. Men 20 år senere er det få som snakker like varmt om Kongsvingerregionen som henne. Livet på landet er absolutt ikke kjedelig, når du bare ser mulighetene.

Navn: Christine Sørby
Bosted: Sander
Yrke: Politietterforsker

Du merker det med en gang du ankommer småbrukstunet like ved Glommas bredd. Roen, lufta og stemningen senker skuldrene og skyver smilebåndene sideveis. Christine forsøker å stagge velkomstgleden til hunden Doris der hun står på trappa til sitt 100 år gamle hus. Vi er midt i episenteret til Odal-kvinnens sted på jord. Her bor og lever hun sammen med ektemannen Bjørn Kristian Næss.

«Jeg vokste opp på et boligfelt to kilometer bortenfor her. I tenårene ville jeg bare bort, for å leve det urbane Oslo-livet. 
Men etter noen år drømte jeg meg tilbake til stedet som betyr aller mest, og menneskene som betyr masse for meg.»

Fargerikt liv: Christine Sørby har flyttet hjem til Sander, etter mange år i Oslo. Her i den spennende og fargerikt oppussede stua.
Realiserte drømmehjemmet

Det meste av jord og skog er skilt fra gården for lengst. Småbruket som Christine og Bjørn Kristian overtok i 2017 har 8 mål tomt, hus, låve, drengestue, utedo og en jordkjeller. Bolighuset er møysommelig pusset opp med egne hender. Bondepreget består, samtidig som moderne løsninger og friske farger har inntatt drømmestedet. Huset gir fra seg energi, akkurat som de fargerike og aktive menneskene som bor der.

«Jeg hadde med 20 personer med meg på visning da vi vurderte å kjøpe stedet her, bare for å sikre at vi fikk sjekket tilstanden skikkelig og ikke gikk på et umulig prosjekt. Vi har jo lært oss veldig mye underveis, og det er bare badet vi ikke har puset opp selv, forteller hun.»

Christine forteller at hun virkelig hater å bruke penger. Interiøret er en god blanding av «loppis» og nye friske farger. Man får nesten ikke sett seg mett på finurlige detaljer og overraskelser innendørs. Den knallgrønne sofaen er like god til hjemmekontorbruk med bærbar PC i fanget, som en hyggelig samtale over en kaffekopp. Den fargerike kvinnen skryter definitivt ikke, men utstråler likevel enorm glede og stolthet over å ha flyttet hjem igjen og realisert drømmehjemmet.

Politietterforskeren

Rett etter videregående skole forlot Christine det lille stedet Sander, til fordel for Oslo. Leilighet på Majorstua, med studier i grafisk design og interiørdesign pekte en helt annen vei enn tilbake mot Odalen. Hun stortrivdes i det urbane livet. Det bondske livet i utkanten var hun ferdig med. Så skiftet Christine beite, gikk politiskolen og fikk jobb på Grønland i Oslo.    

«Jeg søkte vel mot politijobb fordi jeg både er glad i fart og spenning, samtidig som jeg er veldig menneskeinteressert.
Dessuten er jeg nysgjerrig og liker å høre historier og få innblikk i ulike skjebner.»

Nå jobber hun som politietterforsker i Kongsvinger, og stortrives. Det har allerede blitt tre år i Innlandet politidistrikt. Forholdene er ikke større enn at det også blir vakter med patruljering. Lokalsamfunnet kjenner hun etter hvert veldig godt også gjennom etterforskerjobben – på godt og vondt.

Væren Frank: Christine tok seg av to kopplam i vår, men væren Frank har blitt fullverdig familiemedlem, og skal absolutt ikke ende i fårikålen.
Sosialt nettverk

Et sammensveiset nettverk av unge jenter og barndomsvenner fra Sander flyttet til Oslo, men nå har fire gode venninner flyttet hjem til Kongsvingerregionen igjen. Christine elsker å samle venner og kjente på småbruket i sosiale anledninger. Over et godt måltid med tilhørende drikke løper kreativiteten i mange retninger. Flere prosjekter av ulik art er allerede unnfanget i disse omgivelsene.

«Vi giftet oss her i låven i 2017, med 120 gjester. Vi hadde grillet gris og lagde alt selv. Dans er ikke vår favorittaktivitet, så det ble rævkrok og andre aktiviteter på låven. Opplevelser bør ikke koste så mye, smiler hun.»

Arrangementer og eventkunnskap er en viktig del av tilværelsen til Christine og Bjørn Kristian på Sander. Begge har jobbet mye med Audunbakkenfestivalen, og elsker å ordne og tilrettelegge sammenkomster av ulike slag. Med mat og drikke som hobby og lidenskap i tillegg, får mange ta del i opplevelsene og den store gjestfriheten til ekteparet.

Hjemflytteren

Christine Sørby er en ekte hjemflytter som reiste ut i verden, for så å komme tilbake til hjemstedet full av ideer og energi. Det er ikke få timer hun har lagt ned i restaurering og oppussing. Og med den medfødte angsten mot pengebruk, lærer hun seg mye og fikser det utroligste sammen med sin livsledsager.

Hunden Doris er også en humørfylt og viktig ledsager og familievenn på gården. Med fulle jobber daglig i henholdsvis Kongsvinger og på Lørenskog, er det begrenset mulighet til dyrehold. Men hunden fikk likevel selskap av to nye firbeinte venner i vår. De to sauene Torill og Frank er like fullverdige familiemedlemmer, og like viktige humørspredere som de andre.

«Av en eller annen grunn fikk jeg et innfall i vår om at jeg ville ha kopplam. Egentlig tenkte vi at det skulle ende med fårikål når høsten kom, men slik ble det absolutt ikke, forteller hun.»

«En dag ringte en bonde i nærheten, og fortalte at jeg kunne komme og hente lammene. Kopplam må få melk og må fôres med tåteflaske, og det klarte jeg fem ganger daglig fordi det var mye hjemmekontor i vår.»

De to lammene var en jente og en gutt. Sistnevnte måtte kastreres, da den var i ferd med å vokse seg til en vær med krøllhorn. Nå nyter tre firbeinte og to tobeinte et humørfylt liv sammen på landet.

 
Planer og prosjekter

Men å nyte betyr ikke nødvendigvis å sitte stille, for Christine og hennes familie. Drengestua skal restaureres for å kunne brukes av gjester. Planen er å leie ut rom i drengestua via Airbnb, og tilby rolige og hyggelige landlige opplevelser for gjester.

En gammel jordkjeller og potetkjeller bygges om til vinkjeller. Ifølge eldre naboer satt folk og gjemte seg for tyskerne her under krigen- Christine ser potensiale og bruksområder for alle gårdens bygninger. Låven fikk 200 kvadratmeter nytt gulv og brukes til selskaper og aktiviteter. Loppemarked er typen arrangementer som de har i låven også.

«Jeg har holdt på med ulike prosjekter så lenge jeg kan huske. Jeg liker å skape ting, og her har jeg alle muligheter, sier hun.»

Christine har arrangert konserter og kulturarrangement, og har laget en egen scene på låven. Nå håper hun at det snart igjen blir mulig å arrangere nyttårsfest og store sommerfester i sitt eget hjem.

Fest på låven: Christine Sørby og ektemannen Bjørn Kristian Næss har satt i stand låven, som blant annet brukes til selskapeligheter.
Tekst og foto: Svein A. Halvorsen

Bildegalleri: Livet på landet

Les flere liknende saker i serien #kongsstories

Utviklet modell som sier hvor du bør bo – flyttet fra Oslo til Kongsvingerregionen

Utviklet modell som sier hvor du bør bo – flyttet fra Oslo til Kongsvingerregionen

En hjemmesnekret «flyttemodell» førte Kay Henning Kleverud og samboeren til Kongsvingerregionen. – Her fant vi et trygt og godt hjem, med gode oppvekstvilkår og flott natur, sier Kleverud.

Navn: Kay Henning Kleverud

Da Kay Henning Kleverud og samboer skulle flytte ut av det hektiske livet på Haugerud i Oslo, lot de Kay bruke kompetansen sin på IT og teknologi til å utarbeide en modell basert på ulike kriterier som kunne peke ut det beste stedet å flytte til.

– Vi bestemte oss først for hva som var viktig for oss i jakten på et nytt bosted. Det handlet primært om nærhet til natur, barnehage og oppvekstvilkår med tanke på planlagt familieforøkelse, samt et godt kollektivtilbud med pendlervei til Oslo på om lag en time. I tillegg tok vi ut en buffersone på 20 kilometer fra Gardermoen, fordi det er et hektisk område med blant annet en god del støy. Lillestrøm og Skedsmo ga oss dessuten for mye «byfølelse», vi ønsket mer ro, forklarer Kleverud.

– Dessuten var det begrenset med penger i lommeboka til dyre boliginvesteringer. I Kongsvingerregionen fant vi et hus som oppfylte kriteriene våre – og til en overkommelig pris. Her får man hus og hage i et distrikt med et bredt utvalg av aktiviteter til samme pris som en 30 kvadratmeter stor leilighet i Oslo. I Kongsvingerregionen har du uansett tilgang til storbyens goder gjennom en timeslang togtur, legger han til.

Flytting på ekspresstid

Det ble tidlig klart at det var området rundt Nittedal eller kommunene i Kongsvingerregionen nærmest Oslo som pekte seg ut som favoritter. Til slutt falt valget på Sør-Odal og grenda Ullern.

– I løpet av tre måneder senere hadde vi solgt leiligheten i Oslo, kjøpt hus på Ullern og flyttet inn. Vi valgte et hus som ikke var et oppussingsobjekt fordi samboeren allerede var gravid. Hele prosessen gikk utrolig smidig, og vi er veldig godt fornøyd med valget vårt, sier Kleverud, som likevel må innrømme at det var én faktor han hadde glemt å hensynta i modellen sin:

– Eiendomsskatt! Det glemte jeg. Men jeg er sikker på at Kongsvingerregionen hadde kommet best ut likevel, smiler han.

Tok med seg kompetansen «hjem»

Da Kay og samboeren flyttet til Kongsvingerregionen, arbeidet de begge som geodataingeniører i geodataavdelingen i plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Siden den gang er Kleverud blitt ansatt som GIS-koordinator (forvaltning av geografisk informasjon) i Sør-Odal kommune, og i løpet av det siste året har innbyggerne flere ganger fått utbytte av Kays helt spesielle kompetanse. Et av hans store prosjekter var å lage en VR-modell av Glommasvingen skole som viste elever og foresatte hvordan den nye skolen skulle bli lenge før den til slutt sto ferdig, men Kleverud har også gjennomført en kartlegging av friluftsområder i kommunen.

– Det var egentlig en morsom tilfeldighet at jeg begynte å jobbe i Sør-Odal kommune. En kollega i Oslo var i prosess med å finne en ny jobb, og da fant vi ut at det var en ledig stilling her. Jeg hadde møtt GIS-kolleger i Kongsvinger tidligere og kjente til regionens arbeid med GIS, og visste dermed at jeg også kunne få et viktig yrkesnettverk regionalt, forklarer Kleverud, og legger til at det er spennende og givende å kunne bidra med sin kompetanse i sin nye hjemregion.

– Man blir litt «kongen på haugen» innenfor fagfeltet når man hovedsakelig er alene med kompetansen på GIS, men jeg trives godt med det. I en mindre kommune som Sør-Odal får jeg også arbeide med de fleste områder, i motsetning til i større kommuner der man ofte blir spesialisert, sier han, som også setter stor pris på samarbeidet innenfor fagfeltet i regionen.

Flyttekriteriene ble oppfylt

I tillegg til å virkelig kunne påvirke og se synlige resultater av sitt arbeid i regionen, er det flere gode grunner til at Kay Henning Kleverud trives godt i Odalen.

– I Kongsvingerregionen har man alle fasilitetene man trenger. Vi fant tidlig en arena hvor vi skaffet oss et nettverk privat, vi synes naturen er veldig flott, og som jeger synes jeg Kongsvingerregionen er et svært attraktivt område. I tillegg danser datteren vår ved Victory Dance, der det også er et miljø.

– Hvis jeg skal se tilbake til utgangspunktet for modellen, vil jeg i aller høyeste grad si at punktene vi vektla ble oppfylt. Vi kommer ikke til å flytte tilbake til Oslo igjen, sier han.

Gap mellom ressurser og forventninger

Ny kompetanse inn i offentlig sektor, som Kay Henning Kleverud er et eksempel på, er et av mange satsingsområder for kommunene i Kongsvingerregionen. HR-leder i Sør-Odal kommune, Ambjørg Flaata, mener rekruttering av ny kompetanse, innovasjon og videreutvikling av eksisterende arbeidstakere er helt avgjørende for å lykkes i framtiden.

– I dag opplever alle kommuner at det er et gap mellom ressurser og forventninger fra omgivelsene. Dette gapet blir ikke mindre i framtiden, og derfor må vi jobbe annerledes for å fortsette å levere gode tjenester til innbyggerne, forklarer Flaata.

HR-lederen mener det er behov for innovasjon og nytenking, men også økt spesialistkompetanse og dyktige generalister i årene framover.

– Fremtidens arbeidsoppgaver kan se annerledes ut enn det vi tradisjonelt tenker, tror hun.

Legitimitet avhengig av kompetanse

Flaata ser også at det vil bli et strammere arbeidsmarked, og høy gjennomsnittsalder gjør at mange må erstattes på kort tid. I tillegg er kommunesektoren preget av et høyt sykefravær og mange unge som velger å flytte ut av kommunen.

– Sør-Odal kommune ønsker å framstå som en attraktiv arbeidsplass for kompetente og selvstendige medarbeidere gjennom bruk av oppdatert kunnskap og en kultur for nyskaping og læring. Vår legitimitet og gjennomføringsevne avhenger av kompetente medarbeidere.

– Derfor er det viktig for kommunen å både tiltrekke seg og beholde attraktiv arbeidskraft. Nye arbeidstakere med høy kompetanse er verdifulle tilskudd til kommunen som arbeidsplass, sier Ambjørg Flaata.

Kort om flyttemodellen

Trykk her for PDF

Paret hadde følgende kriterier som skulle oppfylles da de skulle flytte:

– Om lag 1 time + 15 min. med tog fra Oslo
– Fem kilometer buffer fra stasjonene i luftlinje
– 20 km buffer rundt Gardermoen
– Maskering over store tettsteder
– Alt innenfor de sorte sirklene og utenfor den gjennomsiktige «gråfargen» er potensielle beboelige områder (såkalt «habital zone»).
– Ut fra dette slo de øvrige kriteriene inn, som for eksempel budsjett og oppvekstvilkår.
– Mest for pengene på flyttetidspunktet fikk man i Skarnes-området.