Skaper lokale muligheter for unge voksne

Skaper lokale muligheter for unge voksne

Sykepleierstudentene Maria Johnsen og Emma Wilhelmsen Eikbråten nyter godt av at Odal Sparebank ønsker å løfte Kongsvinger som studentby. Studentforeningen får økonomisk støtte, og studentene økonomisk rådgivning og sparring.

Studentforeningen får hjelp til gjennomføringen av fadderuka og det praktiske rundt bankforhold. I tillegg har Odal Sparebank også bidratt med økonomisk støtte for å skape en sosial møteplass i kjelleren i skolebygget.

– Vi som studenter ser store fordeler av å studere på et litt mindre sted. Den nye sosiale møteplassen «bomben» er et sted man kan være samlet som studentgruppe. Slikt sett knytter vi studentene bånd, blir bedre kjent, øker trivselen og får et godt forhold til regionen, sier Emma Wilhelmsen Eikbråten (21).

Bedrift: Odal Sparebank
Kontorer: Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Romerike 

Antall ansatte: 44

Nettside: odal-sparebank.no
Instagram
Facebook
LinkedIn

Odal-Sparebank-jentene
Studentsamarbeid: Odal Sparebank støtter studentforeningen i Kongsvinger for å skape sosiale møteplasser, og bidrar med økonomisk rådgivning til studentene. Fra venstre: Rådgiver Camilla Henricsson, student Maria Johnsen, student Emma Wilhelmsen Eikbråten og avdelingsbanksjef Maj-Britt Biller.
Kongsvingerregionen skal gro

Avdelingsbanksjef på Kongsvingerkontoret i Odal Sparebank, Maj-Britt Biller, er glad for at banken kan få være med på å få regionen til å gro gjennom å satse på de unge.

– På sikt får regionen tilgang på god kompetanse fra høgskolen. Og det blir også mange rådgivningssamtaler for oss med studentene, forteller hun.

I dag er det flere studenter som kjøper sin første bolig allerede mens de studerer. Da er det godt å kunne møte mennesker i banken som gir gode råd over bordet, ikke bare å få behandlet en lånesøknad på et nettsted. Sykepleiestudenten Maria Johnsen er ferdig utdannet til sommeren, og jobber nå turnus i 80 prosent. Hun har allerede kjøpt bolig.

– Odal Sparebank har mennesker med lokalkunnskap om boligmarkedet her. De har sett meg som menneske og gitt meg råd underveis. Det er klart at dette betyr mye for oss som er i etableringsfasen, sier hun.

Høsten 2020 flyttet Odal Sparebank avdeling Kongsvinger inn i nye lokaler. Banken vokser og det er behov for mer plass. Kongsvingerregionen ser et sterkt behov for økt kompetanse innen helsesektoren, og sykepleierstudenter er viktige på mange måter. Det jobbes også med en studieretning på Fagskolen innen rehabilitering.

Gaver og samarbeidsavtaler
Odal Sparebank har samarbeidsavtaler med flere lag og foreninger i våre markedsområder. Vi er opptatt av at barn og unge skal vokse opp i trygge, gode lokalsamfunn med gode tilbud på fritiden.

– Vi er stolte av det gode samarbeidet vi har med lokale lag her i regionen. Jeg vil spesielt trekke fram reklamefilmen som lagene deltok i i fjor høst, i forbindelse med vår flytting til nye lokaler i Storgata. De gjorde en skikkelig innsats og vi er så stolte av resultatet, sier Maj-Britt.

I tillegg til samarbeidsavtaler, har vi en årlig gavetildeling der vi oppfordrer lokale lag og foreninger til å søke om midler til gode prosjekter. Vi prioriterer prosjekter av varig verdi og tiltak rettet mot barn og unge. Med 8,5 milliarder i forvaltningskapital og en del av Eika-alliansen har Odal Sparebank både finansielle muskler og styrke nok til å være en nær og solid bank for kundene.
Lokal forankring

Som ansatt i en lokalbank har de ansatte fordelen av å kjenne sitt lokalsamfunn – og sine kunder. Målet er å være kundens støttespiller for små og store økonomiske valg – gjennom hele livet. Rådgiverne har nærhet og lokalkunnskap som kan være gull verdt når kundene behøver sparring for å realisere planer og mål.

– Vi er her lokalt, og kundene eier banken. Derfor kjenner vi kundene våre godt og kan gi dem gode råd. Også de som ikke er helt A4-kunder, sier Biller.

Som sparebank er det naturlig at hovedmålgruppen er personmarkedet. Men Odal Sparebank er også den største bedriftsbanken i regionen, og ca en fjerdedel av bankens kunder er bedriftskunder.

– Hos oss er det viktig at alle er med, og at alle blir sett. Dette jobber vi hele tiden for å vise kundene våre i praksis, forteller hun.

Tar man en titt på bankens Facebook-side, ser man raskt masse hyggelige kommentarer og takknemlighet fra foreninger som har fått hjelp og gaver fra sin lokalbank. KIL turn og Victory Dance er to gode eksempler på samarbeidspartnere i Kongsvinger.

 

Økonomiske råd siden 1877

Med hele 143 år på baken i bankhåndverket, har Odal Sparebank bidratt til utvikling og forming av lokalsamfunnet gjennom generasjoner. Nye generasjoner rådgivere og kunder kommer, men ideologien og den lokale tryggheten og forankringen består. Bankbransjen og teknologien har gjort mange banktjenester selvbetjente, men Odal Sparebank møter daglig kunder som trenger rådgivning ansikt til ansikt.

– Det morsomme er at unge bevisste kunder også ønsker å møte oss fysisk for å drøfte økonomien og lånet. Så myten om at det bare er eldre kunder som ønsker rådgivning ansikt til ansikt, stemmer ikke, sier Maj-Britt.

Odal Sparebank ønsker fortsatt å være hjertet i lokalsamfunnet. Og rådgiverne kan mye mer enn bankhåndverket. Forsikringer og pensjonsråd er like viktig som bankens tradisjonelle tjenester som betalinger, lån og sparing.

På bedriftssiden speiler Odal Sparebank den lokale næringsstrukturen, med små og mellomstore bedrifter. Det er mye familiebedrifter, landbruk og bygg/anlegg på kundelisten. Men uansett om det er bedriftsledere eller privatpersoner, vil bankens ansatte være en langsiktig samarbeidspartner for sine kunder i lokalsamfunnet.

Fordeler ved å studere på et mindre sted:

(fra studentene)
– Du blir sett som student, og husket med fornavn.
– Du får god oppfølging, og lærere har tid til å hjelpe deg og evt. reflektere.
– Nå i koronakrisen kan man møtes på skolen. Det er store rom og færre elever, så man klarer man å opprettholde smittevernhensyn og tiltak.
– Det blir et trygt og godt miljø.
– Alle er støttende og ønsker å styrke hverandre. 

Stolt av bankens lokale bidrag: Odal sparebank er den største bedriftsbanken i vår region og er opptatt av tilstedeværelse i lokalmarkedet. Markedssjef i Odal Sparebank, Mette Skogstad, har jobbet i banken i over 35 år. Hun forteller at hun er stolt av bidragene banken har gitt lokal gjennom årenes løp.
Tekst og foto: Svein A. Halvorsen

Les flere liknende saker i serien #kongsstories

Fra traust tallknuser til kunnskapsmagnet

SSB Kongsvinger

Fra traust tallknuser til kunnskapsmagnet

De 300 ansatte i Kongsvinger med høyt faglig nivå gir delingskulturen hovedæren for at Statistisk sentralbyrå (SSB) er en attraktiv arbeidsplass. Veldig få slutter, og det er store muligheter for jobbkandidater som søker utfordringer.

Vi møter tre ansatte som brenner for jobben og arbeidsplassen sin. De ønsker nye kolleger velkommen og leter etter nye ressurser innen flere ulike fagfelt fremover. SSB er en kunnskapsorganisasjon med sterkt fagmiljø og engasjerte mennesker. De ansatte leverer forskning, statistikkproduksjon og analyser. SSB skal være til nytte for det offentlige Norge, arbeidslivet, media og allmenheten. Samfunnsoppdraget og samfunnsengasjementet er vesentlig.

Bedrift:  Statistisk sentralbyrå, Kongsvinger
Antall ansatte i Kongsvinger: ca. 300

Nettside: ssb.no
Instagram: ssbstatistikk
Facebook: @statistisksentralbyra
LinkedIn: Statistisk sentralbyrå

SSB Kongsvinger
De ansatte i SSB har høy kunnskap og deler den. Runa Sørlie Rekstad og Erik Øvrum.
Høy tillit

SSB har totalt 830 ansatte, hvorav omtrent 300 i Kongsvinger. Men HR-seksjonen jobber jevnt med rekruttering og profilering av SSB som arbeidsplass.

– Vi har vel rundt 70 rekrutteringsprosesser årlig. Det er god søkning på stillingene jevnt over, sier seniorrådgiver Runa Sørlie Rekstad.

Selv har Runa jobbet i SSB i fire år. Etter å ha flyttet fra Oslo til Kongsvinger i 2012 var det begrenset hvor lenge hun ønsket å pendle tilbake til jobb i Oslo. Da var SSB en attraktiv arbeidsplass å søke seg til. Den høye svarvilligheten i befolkningen, med hele 86 prosent på undersøkelsene, kan være en bekreftelse på hvordan folk ser på SSB som en seriøs og viktig aktør i samfunnet.

Dataene som samles til undersøkelser og analyser er selve grunnfjellet og det aller helligste hos SSB. Mange viktige analyser gir grunnlag for store og samfunnskritiske beslutninger som tas i Norge. Dette trigger mange som søker seg til nye jobber. Selve samfunnsoppdraget er for mange minst like viktig som høy lønn. SSB er en sentral og veldig viktig kompetansearbeidsplass i Kongsvinger.

Viktig samfunnsoppdrag

– Vi gir våre nyansatte muligheter og videreutvikling, og de blir raskt «kastet ut på dypt vann», forteller HR-rådgiveren og understreker at de byr på interessante arbeidsoppgaver operativt raskt etter nyansettelse.

Selv har hun en mastergrad i psykologi, og det er et høyt utdanningsnivå blant kollegene. Mastergrad er i utgangspunktet et krav til stillinger i SSB. Økonomi, dataanalyse, samfunnsvitenskap, realfag, kommunikasjon og ikke minst IT er utdanningsretninger man ofte etterspør. Seksjonsleder Erik Øvrum i IT-avdelingen er stolt av det gode grepet organisasjonen nå har innen IT.

– Alle bedrifter søker etter den samme kompetansen innen IT for tiden. Hos oss søker vi etter folk som er like mye på jakt etter samfunnsoppdraget som høy lønn. Det er flere IT-faglige områder hvor vi ligger veldig langt fremme, smiler Erik Øvrum.

SSB registrerer at de unge supertalentene som tidligere gikk til store konsulentselskaper nå er mer opptatt av samfunnet og nytten av arbeidet de gjør i den store sammenhengen.

Mye for pengene

Mange arbeidssøkere som vurderer SSB ser også at levekostnadene er lavere i Kongsvinger enn i større byer. Boligprisene er for eksempel vesentlig lavere i Kongsvinger enn i Oslo. Det er det stadig flere som oppdager. Noen er opptatt av å få inn SSB som et viktig punkt på CV-en sin, mens de aller fleste leter etter en interessant og varig arbeidsplass hvor man kan bruke sin utdannelse og videreutvikle seg for fremtiden.


Store endringer og god posisjon

Arvid Lysø har en 18 år lang karriere bak seg i SSB på Kongsvinger. Nå jobber han som direktør for metodeutvikling og datafangst. Og er veldig entusiastisk og engasjert rundt rekruttering og utvikling av ansatte.

– Jeg husker jeg fikk jobb i Oslo for 18 år siden, og at alt var ordnet og lå til rette for jobb i hovedstaden. Men så satset jeg på SSB her på Kongsvinger, noe jeg slett ikke angrer på. Her har vi et godt arbeidsmiljø og kolleger med høy kompetanse som virkelig brenner for jobben, sier Arvid Lysø.

Han mener at arbeidsplassen har kommet i en veldig god posisjon på arbeidsmarkedet. Spesielt med tanke på hvor langt SSB har kommet innen digitalisering og de store endringene de står overfor. Men også med tanke på at Kongsvinger-regionen har veldig mye å by på etter hvert.

Arvid Lysø, SSB
Arvid Lysø, avdelingsdirektør metodeutvikling og datainnsamling, SSB
Fakta om Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • SSB har ansvar for innsamling, bearbeiding og formidling av statistikk om det norske samfunnet. SSB har også ansvaret for å samordne utvikling, utarbeiding og formidling av all norsk offisiell statistikk.
  • SSBs mer enn 300 statistikker teller og måler blant annet befolkningsutvikling, nasjonalregnskap, konsumprisindeks, boligpriser, utvikling på arbeidsmarkedet, klimautslipp, næringsliv og navnetrender.
  • SSB sørger for at innbyggerne i Norge kan debattere, planlegge og ta beslutninger på grunnlag av pålitelig statistisk informasjon.
  • SSB er en kompetansevirksomhet med omtrent 300 medarbeidere i Kongsvinger, av rundt 830 ansatte totalt.
Play Video
Tekst og foto: Svein A. Halvorsen

Les flere liknende saker i serien #kongsstories

Setter lyset på flere fagarbeidere

Et unikt samarbeid med Sentrum videregående skole skal skape vekst, effektivisering og bedre tilgang på relevant arbeidskraft. 50-åringen Glamox Luxo ruster seg for framtiden med tydelige kompetansegrep og bedriftens aller største utviklingsprosjekt.

-Industribedriftene i Kongsvingerregionen mener tilgangen på fagarbeidere er begrenset – spesielt innenfor automasjon, og dette ønsker vi å bidra til å gjøre noe med. Derfor har vi startet opp et nytt prosjekt med Sentrum videregående skole om utviklingen av en robot som skal produsere armen til lampeserien Trace, sier fabrikksjef ved Glamox Luxo, Jan Hultman.

Bedrift:  Glamox Luxo
Sted: Kirkenær
Ansatte: 60

Kontakt
Telefon: 62 94 92 00
E-post: kirkenaer@glamoxluxo.com

Prosjektet hadde en planlagt varighet på ett år, men grunnet korona og restriksjoner knyttet til pandemien, er det forlenget til to år. Prosjektet fortsetter imidlertid å gi positive ringvirkninger for begge parter i utviklingssamarbeidet til tross for korona.

– Elevene får relevant kompetanse og et skarpt case å jobbe med, mens effektivisering og framtidig tilgang til arbeidskraft kan være effektene for vår del. Det vil de neste årene bli veldig viktig å ha ansatte som kan jobbe med moderne teknikk og produksjon, samt forbedringsprosesser, sier Hultman.

Vil produsere 25 prosent mer om fem år

Glamox Luxo startet opp 9. november 1970, og har nå vært en hjørnesteinsbedrift på Kirkenær i 50 år. På det meste hadde bedriften 120 ansatte, men i dag har virksomheten om lag 60 tilsatte. Likevel produserer Glamox like mye som under bemanningstoppen.

I løpet av 2020 har konsernet besluttet å legge ned sin fabrikk i Målilla i Sverige, og produksjonen blir hovedsakelig flyttet til Estland. Fem produktfamilier, med en samlet årsomsetning på cirka 50 millioner kroner, blir imidlertid flyttet til Kirkenær. Krav om lønnsomhet og tøff konkurranse i et internasjonalt marked har utfordret Glamox Luxo på optimalisering av produksjonen, noe som bidro til at produksjonen ble flyttet til Kirkenær.

Robotisering, for eksempel, er rasjonalisering. Men dette frigjør kapasitet til å fokusere på riktig kompetanse i et framtidig perspektiv.

– Vi må være tydelige på at vi ikke kan fortsette å kjøre de samme prosessene for alltid, da løper de andre bedriftene fra oss. Vi kan blant annet ikke konkurrere på lønn med kinesiske virksomheter, som ligger på én femtedel av våre utgifter. Gjør vi det ikke bra nok, kan vi bli lagt ned, forklarer fabrikksjefen. Om fem år produserer vi kanskje 25 prosent mer med samme antall personer, legger han til.

Effektivisering i alle ledd

Grue-bedriften, som er den eneste i Glamox Luxo-familien som lager armbaserte produkter, har arbeidet med bedre og smartere løsninger i mange år. Blant annet har flere roboter allerede funnet veien til produksjonslokalene, det etterstrebes at flere prosesser kan kjøres samtidig og mer sammenhengende, og det forhandles om innkjøpspriser, i tillegg til at det fabrikksjefen kaller for «hverdagsrasjonalisering» har fått en betydelig rolle.

– Vi får inn cirka 250 forbedringsforslag fra egne ansatte hvert år. Det medfører ikke alltid de store tiltakene, men dersom man finner en løsning som gjør prosessen fem sekunder kortere vil dette gi effekt på lang sikt, forklarer Hultman. Kvalitet er også viktig, og vi har en positiv oppadgående spiral hva gjelder produksjonsfeil som tar tid å rette. Reklamasjonskostnaden er dessuten på kun fem promille, og den skal ikke bli høyere, legger han til. 

I løpet av de neste fem årene vil det skje store endringer i bemanningen. Om lag 15 ansatte er 62 år eller eldre, og må skiftes ut. I tillegg kommer nye produkter fra Sverige som utløser behov for flere ansatte. Fabrikksjefen er tydelig på at ny og relevant kompetanse vil være nøkkelord i rekrutteringsprosessen.

– Vi ønsker å effektivisere, men vi skal også skape attraktive arbeidsplasser. Når vi skal erstatte lojale og dyktige ansatte som går av med pensjon, må vi se på framtidens behov. Vi vil også fokusere på personer som vil utvikle seg og som vil bidra til den videre utviklingen av bedriften, sier Hultman.

Bærekraft på dagsorden

Glamox Luxo tenker også «framtid» på andre måter. Blant annet er det jobbet aktivt med FNs bærekraftsmål. De sju punktene Kirkenær-bedriften mener virksomheten reelt kan påvirke, er hengt opp på veggen i kantina.

– Bærekraft, miljø, klima og ESG (Environmental, Social og Governance) er viktige fokusområder hos oss, som også følges opp av våre eiere i Triton. Vi ønsker å være blant de fremste i regionen på disse feltene, sier han.

Framtidsperspektivet ivaretas blant annet også i form av den årlige industridagen, der skoleelever får komme innom bedriftene for å lære mer, samt i inkluderingen av atføringsbedriften Grue Service inn i produksjonslokalene på Kirkenær.

– Her har vi 3-4 ansatte som bidrar inn i produksjonen og de ferdige produktene. Dette er en fin virksomhet med fine folk som vi er stolte av å ha hos oss, sier Hultman.

Tidenes største utviklingsprosjekt

Glamox Luxo på Kirkenær arbeider for tiden med bedriftens aller største utviklingsprosjekt historisk sett.

– Skrivebordslamper har vært det tøffeste markedet de siste årene, og derfor har vi valgt å ta noen store grep i jakten på nye kunder. I 2020 har vi kommet med en ny serie lamper, med totalt 21 modeller, som skiller seg ut i markedet med sitt design, ulike bruksområder, moderne teknikk og flere fargealternativer. Alt produseres her på Kirkenær, og vi har stor tro på disse produktene, forklarer Hultman.

Med andre ord; framtiden ser utvilsomt lys ut for lampeprodusenten på Kirkenær.

Tekst og foto: John Kristian Stand

Les flere liknende saker i serien #kongsstories

Ny generasjon bank med ny generasjon ansatte​

Ny generasjon bank med ny generasjon ansatte

Grue Sparebank står foran et stort generasjonsskifte de nærmeste årene. Samtidig blir gjennomsnittskunden yngre og bruker stadig flere av bankens produkter og tjenester. Banken får tak i kompetente unge ansatte.

Det handler om å kjenne lokalmarkedet og folkene som bor og jobber i regionen. I Grue Sparebank jobber de ansatte bevisst for å hjelpe kundene sine med en god plan for økonomien. Helheten er viktig, og den består blant annet av lån, forsikring, sparing og pensjon.

– De som bruker oss på flest produkter er våre mest fornøyde kunder, og det er rådgiverne som utgjør forskjellen mellom de ulike bankene kundene kan velge mellom, forteller markedssjef Erik Brinch Lund.

Bedrift:  Grue Sparebank
Sted: Kirkenær, Flisa og Elverum 
Ansatte: 28

Digitale medier
Nettside: gruesparebank.no
Facebook: @GrueSparebank
Instagram: gruesparebank
LinkedIn: Grue Sparebank
 

 

Markedssjef Erik Brinch Lund (midten) og Grue Sparebank rekrutterer unge voksne som Lars Henrik Skulstad (t.v.) og Peter Hansen for å møte fremtidens nye og yngre kunder.
Stort generasjonsskifte

Grue Sparebank står foran et stort generasjonsskifte i banken de nærmeste årene. I tillegg ble det etablert nytt avdelingskontor i Elverum i oktober for å styrke posisjonen og nye kunder for fremtiden. Ambisjonen er å vokse, samtidig som banken jobber målbevisst for å få yngre kunder. Markedssjefen forteller at det som lokalbank er godt å tilhøre et større samarbeidende system med andre lokalbanker – gjennom Eika.

– Går vi fem år tilbake var våre største kundegrupper eldre kunder. Disse kundene er fortsatt veldig viktige for oss, men vi har de siste årene bevisst jobbet hardt mot de yngre kundene i kategorien unge voksne, sier han.

Også blant de ansatte går gjennomsnittsalderen ned. De 28 ansatte med bred kunnskap og lang erfaring sikrer solide relasjoner i nærmiljøet. Men yngre nyansatte har sitt nettverk hos yngre mennesker, som er ønskede kunder i banken. I Grue Sparebank skjer endel selvsagt gjennom nettet, men mange spørsmål er så store eller viktige at kunderådgiverne møter kundene ansikt til ansikt. Her har lokalbanken en av sine store fordeler.

Fremtidens rådgivere

Grue Sparebank har et bevisst forhold til måten de rekrutterer nye rådgivere på. Autorisasjon og bredderådgivning er de viktigste faktorene, men samtidig ansetter de også forsikrings-spesialister.

» Det viktigste for oss er mennesket og holdningen. Har man ikke en autorisasjon fra før kan vi tilby læringsløpet hos oss. I dagens konkurransesituasjon, som ytterligere tilspisser seg, er det å ha kompetente medarbeidere et viktig fortrinn. Vi ansetter medarbeidere i alle aldre, men ser samtidig at ansattes gjennomsnittsalder går ned.»

27-åringen Lars Henrik Skulstad fra Kirkenær var storfornøyd da han fikk jobb i lokalbanken etter endt BI-utdannelse. Han er autorisert som forsikringsrådgiver og gjennomfører et løp mot full autorisasjon som finansiell rådgiver. Sin utdannelse og kunnskap får han god bruk for til å hjelpe kundene å finne de beste løsninger som passer kundens livssituasjon.

– Nå har jeg jobbet her på Kirkenær i snart to år, mest med forsikring. Det var stor stas å få jobb her i regionen, sier han smilende.

Peter Hansen er 36 år, og kom til Grue Sparebank for tre år siden. Hansen hadde bankerfaring fra før. Nå er han autorisert kunderådgiver, en jobb han stortrives med.

– Til daglig snakker jeg mye med kunder og jobber mest med lån og sparing. Som bredderådgiver ser jeg en stor fordel av å kjenne lokalmarkedet. Jeg er fra Hof og stortrives nå her på Kirkenær. Vi har et mål om å øke kundeantallet i min aldersgruppe, sier han.

Landbruk og næring

Grue Sparebank ble etablert allerede i 1862. Forvaltningskapitalen er i dag rundt 4 milliarder kroner i den selvstendige banken som vektlegger helhetlig økonomisk rådgivning.

Men primærnæringer og lokale bedrifter er også viktige kunder for Grue Sparebank. For bedriftene er det minst like viktig som for privatkunder at rådgiverne kjenner lokalmiljøet og lokalt næringsliv. Det er årlige gjennomganger av bedriftens økonomi, og i tillegg konkrete tiltak som kan bidra til vekst, utvikling og økt lønnsomhet.

– Både jord- og skogbruk er viktig for vår region, og dermed også for banken, understreker markedssjef Erik Brinch Lund. 

Gjennom å kontinuerlig kjenne pulsen på lokalmarkedet og regionen, kommer banken ganske tett på de som bor og lever i lokalsamfunnet. Brinch Lund forteller dessuten at Grue Sparebank aldri har målt så høy kundetilfredshet som nå.

– Vi har den siste tiden beveget oss fra ekspedisjon til proaktivitet. Her hos oss er det veldig viktig med aktiv kundebehandling og kundeomsorg. Gjennom å møte kundene våre og snakke med dem, skapes det gjensidig tillit og forståelse, avslutter han. 

Fakta Grue Sparebank
  • Etablert 1862, og startet bankvirksomhet i 1863.
  • Kontorsted på Kirkenær i Grue kommune, Flisa i Åsnes kommune og Elverum i Elverum kommune. I oktober etablerer banken kontor på Elverum.
  • Banken har 28 ansatte.
  • Forvaltningskapitalen er i dag på ca. 4 milliarder kroner.
  • Grue Sparebank er en selvstendig og lokal bank som vektlegger helhetlig økonomisk rådgivning for våre kunder kombinert med gode digitale løsninger innen bank og forsikring til personmarkedet, primærnæringer og lokale bedrifter.
  • Grue Sparebank er medeier i Eika Gruppen og Eika Boligkreditt A
Tekst og foto: Svein A. Halvorsen

Les flere liknende saker i serien #kongsstories

Fra trykk til innovativ formidling

Fra trykk til innovativ formidling

Visste du at landets kanskje mest fremoverlente trykkeri ligger på Flisa? Med søsterselskaper har Flisa Trykkeri nå hele 58 ansatte. Det gjør dem til den største aktøren innen grafiske tjenester mellom Oslo og Trondheim.

Den lokale lokal bedriften brakk nesten ryggen i 2001. Men gjengen på Flisa klarte omstillingen fra trykkeribransjens brutale fall til en kreativ og nyskapende bedrift. Det handler om å forvalte tradisjonene med å klare seg med enkle ressurser, samtidig som utviklingen går akkurat passe fort til at nøyaktighet og innovasjon kan gå hånd i hånd.

Bedrift:  Flisa Trykkeri
Tilholdssted: Kaffegata, Flisa
Spesialisering: Grafiske tjenester, trykksaker, storformat og 3D-printing

Nettside: www.flisatrykkeri.no
Facebook:@flisatrykkeri
Instagram: @flisatrykkeri eller #itteakkuraturbant

Kreativt design: Daglig leder Per-Otto Sletten (t.v.) i Flisa Trykkeri har bygget opp en kreativ og sunn bedrift på Flisa. Her sammen med Cato Hansen, som er ansvarlig for 3D-satstingen i bedriften.
3D-printing

Den siste spenstige satsingen Solør-bedriften har fått sine første leveranser i, er 3D-printing. Altså maskiner som kan forme ulike figurer og gjenstander i ulike materialer. Man kan lage pinlig nøyaktige og realistiske modeller av hus, broer og nesten hva som helst. Nysatsingen trekker også kunnskap fra andre deler av landet og til regionen.

– Det var kjentfolk som tipset meg om jobb her på Flisa. Her kan jeg få bruke utdannelsen min og være med på en reise som så vidt har begynt. Jeg har tatt en master i karakter-animasjon og game-design i Bergen og England. Denne bedriften ser muligheter og våger å satse på nye ting, sier Cato Hansen.

Finnmarkingen flyttet langt, og stortrives etter bare fem måneder i ny jobb. Flisa Trykkeri rekrutterer mye regionalt, men når spennende kompetente personer vil flytte er de med på notene.

– Nå bruker vi mest gips som materiale. Jeg får lov til å prøve og feile og teste ulike saker. Så langt ser det ut til at arkitektur fungerer meget bra med 3D-modeller av bygninger og områder. Det er veldig fint å se 3D på en skjerm, men enda finere å se modeller som er veldig realistiske og kan lages i ulike skalaer, forteller Hansen.

«Itte akkurat urbant»

– Vi har sikret mange gode kunder og kontrakter. Det er faktisk så mye som 60 av 65 millioner kroner som leveres til kunder ganske langt fra Flisa. Men de ansatte her jobber så godt sammen og er så dyktige at vi er veldig konkurransedyktige, smiler daglig leder og aksjonær Per-Otto Sletten.

Selv om de ansatte i Flisa Trykkeri har både nøyaktighet, humor og lave skuldre som rettesnor i arbeidshverdagen, vitner kundelista om anerkjennelse i store bedrifter nasjonalt. I egen profilering og egenomtale bruker de slagordet «itte akkurat urbant» både titt og ofte.
Fornebubanen og Mattilsynet er noen av de nye store kundene. Bedriften leverer kommunikasjon i bred forstand, og har omlag 600 handlende kunder årlig. Per-Otto Sletten og kollegene hans har utgangspunkt i den tradisjonelle trykkeribransjen, som har falt med nesten 90 prosent. Det sier seg selv at omstillingen, kreativiteten og moderniseringen er stor.

– Oppskriften er generelt dyktige medarbeidere, som gir kundene gode leveranser, som igjen skaper trivsel og videreutvikling av bedriften, sier han.

Finner markedsmuligheter

Satsingen på 3D-printing har Flisa Trykkeri mulighet til takket være andre lønnsomme forretningsområder. Man leter hele tiden etter nye markedsmuligheter innenfor kompetanseområdet til de ansatte, og er heller ikke engstelige for å lære seg noe nytt. Sletten mener det er viktig å aldri stå stille, men bevege seg fremover og sørge for kontinuerlig utvikling.

– Vi er kritiske til egne prestasjoner, og veldig kvalitetsbevisste, sier han.

Lager og logistikk har også blitt et stort og viktig forretningsområde. De gamle lokalene etter Nordan vindusfabrikk med hele 13.000 kvadratmeter ble kjøpt og gjort om til en bygning som håndterer moderne lagerdrift og logistikk. Mange kunder får bygd sin nettbutikk og nettside, mens lager, ordrehåndtering, pakking og utsendelse gjøres av Slettens kvinner og menn.

Trykk av særlig brosjyrer, men også veldig mye annet, er fortsatt et viktig forretningsområde. Her er det hardt arbeid som gjelder for å lykkes. Flisa Trykkeri har flere bein å stå på, og våger å investere i nye maskiner og teknologi for å nå sine nyvinningsmål.

– Vi kan fikse alt til en messe, vi lager årsberetninger, foliering, illustrasjoner, nettsider og veldig mye mer, forteller Per-Otto Sletten.

Ingen grenser: Det er nesten ingen begrensninger i hva man kan lage 3D-print av. For kundene blir slike modeller et naturtro inntrykk av et mye større produkt eller bygning.
Play Video
Fakta om Flisa Trykkeri:
  • 65 millioner i årsomsetning
  • 35 ansatte
  • Visjon: Vi skal få kunden til å smile!
  • Kjernebusiness: Kreativt grafisk design og trykkløsninger basert på god rådgivning. Lager og logistikk-tjenester.
  • Marked: Østlandet
Tekst og foto: Svein A. Halvorsen

Les flere liknende saker i serien #kongsstories

Vokser seg store med spirer og innovasjon

Vokser seg store med spirer og innovasjon

Jordnær, men samtidig innovativ og nytenkende. Norske Spirer hadde ikke klart å overleve i Oslo, men har vokst seg til å bli markedsledende på spirer fra tilholdsstedet på familiegården i Nord-Odal.

Bedrift: Norske Spirer AS

 

– Vi er en enkel bedrift, og jobber primært med å skape naturlig vekst. Som odølinger generelt er vi forsiktige av oss og ønsker ikke å ta for stor risiko, og fokuserer heller på å skape en trygg, stabil og god arbeidsplass, forklarer Jon Kristofer Skinstad (32), som driver Norske Spirer sammen med sin fem år eldre bror, Carl Magnus.

Likevel er det et faktum at bedriften har vokst seg såpass stor at den nå har 18 ansatte, kan rapportere om en årlig omsetningsøkning på over 10 prosent, har kjøpt opp både konkurrenter og kundelister, og eier et eget brand. I tillegg har bedriften investert tungt i utstyr, og jobber for enda tryggere og sikrere produkter med Innovasjon Norge i ryggen.

– Vi har fått en stor, solid kundegruppe som inkluderer blant annet Bama og Coop, og ser nå mot å bygge enda et nytt lokale på gården, sier Skinstad.

Får ros av Innovasjon Norge

Sunt og trygt kosthold er blitt viktigere og viktigere for norske forbrukere de siste årene, noe Norske Spirer også har merket godt. Spesielt økologisk mat er etterspurt.

– Etter at vi gikk over til tilnærmet heløkologisk produksjon for 3-4 år siden, er vi blitt markedsledende på spirer. Det som tidligere var et nisjemarked har dessuten nå blitt en allmenntrend.

– Det som kjennetegner økologiske varer er kvaliteten. Vi mener vi klarer å levere et enda bedre tilbud med økologiske produkter, sier Skinstad.
Innovasjon Norge har også trukket fram samarbeidet med Norske Spirer og det økologiske perspektivet i sin markedsføring, som tydelig viser stolthet over det nordodølingene har fått til:

– Norske Spirer AS var den første bedriften i Norge som produserte og solgte ferske spirer i Norge. For å holde tritt med utviklingen har selskapet investert i moderne maskiner som kan produsere økologiske spirer på samme effektive vis som øvrige spirer. Det har vært dramatiske endringer i markedet de siste årene og Norske Spirer er i ferd med å befeste sin posisjon i et marked i vekst, har Innovasjon Norge uttalt.

Fra «gress» til markedsledende

Det nærmer seg 40 år siden Norske Spirer så dagens lys. Hans Petter Skinstad, gårdbruker og far til dagens drivere av Norske Spirer, tenkte både bredt og alternativt da han lette etter flere inntektskilder. Han var opptatt av at han kunne drive alt på egen hånd og var ikke interessert i å kjøpe inn produkter for videresalg, og forsøkte både produksjon av jordbær og økologisk havresnacks – uten å lykkes.

– Til slutt sto det mellom vodka og spirer. Og heldigvis valgte han spirer, smiler Jon Kristofer Skinstad.

Kontrasten fra Skinstad seniors første salgstur til i dag kunne knapt vært større. Da gårdbrukeren for første gang tok bilen fatt inn til Økern i Oslo med spirene, fikk han beskjed om at det ikke var noen som ønsket å kjøpe gress.

– Vi har kommet langt siden den gang. Driftsinntektene passerte 14,6 millioner kroner i 2018, og 2019 tegner til å bli minst like bra.

Fikk et løft med automatisert produksjon

For Norske Spirer er det avgjørende å ha sitt tilholdssted på familiegården i Nord-Odal. Kostnadene ved å leie eller eie et produksjonslokale i Oslo ville rett og slett ha blitt altfor store.

– Vi har investert 10 millioner i dette lokalet, har tilgang til fantastisk bra vann som ikke er kloret, og trives generelt godt med arbeidsplassen rett utenfor inngangsdøra på huset. I tillegg har vi tilstrekkelig nærhet til markedet, avstanden inn til Gardermoen og Oslo er ikke lang, sier Jon Kristofer Skinstad, som også sørger for å poengtere at bedriften har tilgang til god og trygg arbeidskraft her.

Disse faktorene – der økonomien er den viktigste – har gitt virksomheten anledning til å gradvis implementere roboter som kan både hjelpe, avlaste og utfylle menneskekraften.

– Automatisert produksjon gir også bedre kvalitet og matsikkerhet. Vi har blant annet elektroniske følere med alarmer som sjekker temperaturer, og tiden vi tidligere brukte til å dobbeltsjekke alt kan nå brukes til andre ting. Endringene i måten vi arbeider på har gjort at man slipper å stå på samme plass i sju og en halv time, i dag er det langt flere oppgaver som følger med jobben, forklarer Skinstad.

Vil nå ut til enda flere

På direkte spørsmål om hvordan framtiden ser ut for Norske Spirer, svarer Skinstad igjen som odølingen han er:

– Vi skal ikke forandre oss og vil fortsette å vokse på samme organiske måte som nå. Men vi blir kanskje større, med utvidede lokaler og påbygg.

– Det vi imidlertid er tydelige på, er at vi ønsker å nå ut til enda flere mennesker. Spirer er et godt alternativ på for eksempel brødskiva, og enda flere kan få øynene opp for produktet. Vi har jobbet mer aktivt med markedsføring og nye produkter de siste årene, og dette skal vi fortsette med.

Skaper skogens nye næringer

Skaper skogens nye næringer

Sagbruk er blitt som magneter for trebaserte næringer. Eidskog Stangeskovene tror at knoppskyting gjennom bedrifter er veien å gå i framtida.

Bedrift: Eidskog Stangeskovene

– Alt som kan bli gjort av olje, kan bli gjort av tre. Faren er at Kongsvingerregionen kun blir en råstoffleverandør, fordi vi mangler kompetanse eller teknologi til en eller annen form for foredling. Tømmer, flis og trelast lever alle sine egne liv i ulike markeder, men alle disse produktene kan skape et variert nettverk som kan utvikle noe nytt, sier Per Morten Wangen, daglig leder i Eidskog Stangeskovene (ESAS).

Med det mener han at man bør være kreative med utgangspunkt i bedrifter som utnytter skogen, som sagbruk, og benytte produktene fra eksisterende virksomheter til å skape nye næringer. Samarbeid, allianser, nettverksbygging og utnyttelse av fortrinnene er de viktigste stikkordene for Wangen når man snakker om å etablere nye arbeidsplasser med bakgrunn i de allerede etablerte.

– Jeg tror på knoppskyting gjennom eksisterende bedrifter. Tradisjonelle rekrutteringer av industribedrifter bør skje på denne måten. Man må lete etter mulige samarbeidsaktører og gjerne utvikle konsepter. Står vi sammen om denne kursen, vil vi oppdage at flere bedrifter vil etablere seg her med lavere risiko – selv om en slik retning forplikter aktørene til å følge opp ordene, sier Wangen, og understreker at det er helt nødvendig at bedrifter, kommuner og næringsaktører trekker sammen.

ESAS-sjefen vet hva han snakker om. På nabotomten til sagbruket på Skotterud i Eidskog kommune har det vært flere interessenter grunnet beliggenheten inntil treforedlingsanlegget. Wangen håper på nye næringer også her om ikke altfor lenge.

Knoppskyting gjennom bedrifter er veien å gå

Kjersti Wangen, som leder arbeidet med innflyttende næringsliv i Klosser Innovasjon, er helt enig med Per Morten Wangen i at knoppskyting gjennom bedrifter er veien å gå.

– Vi ser det spesielt i forhold til alle de casene vi jobber med innenfor treindustri. Sagbrukene har en råvare i form av flis eller plank som flere av bedriftene ønsker å utnytte til videreforedling, sier Kjersti Wangen, og legger til:

– Muligheten til effektiv logistikk gjør at vi blir en attraktiv region. I tillegg opplever vi at kompetansen regionen sitter på innenfor tre og treforedling gjør oss relevante og interessante. Bare det siste året har det kommer fem henvendelser innen trebasert industri som vi arbeider med.

Her finnes attraktive arbeidsplasser

Rekruttering av arbeidskraft og kompetanse de neste 5-10 årene er en annen viktig fellesdugnad for regionen, som Per Morten Wangen har klare synspunkter rundt.

– Vi ligger midt i smørøyet for treutnyttelse, med naturgitte forutsetninger for å gjøre det godt. Rekrutteringen av nye næringer er likevel avhengig av påfyll av nye ideer. Vi trenger nye hoder inn som stiller spørsmål som «hvorfor gjør vi det sånn?». Det er for lett å akseptere vedtatte sannheter, og da kommer vi ikke videre. Framtiden handler om smarte løsninger og nye ideer, sier Wangen engasjert, og dreier samtalen inn på kompetanserekruttering.

– Det finnes mange attraktive arbeidsplasser i Kongsvingerregionen, men vi sliter med å rekruttere kompetansen som trengs framover. Vi motiverer våre ansatte til etterutdannelse, men ser at det er vanskelig å få nok yrkesfagstudenter og arbeidskraft til for eksempel tradisjonell automasjon. Her har også rådgiverne i skolen en viktig rolle, og bedriftene i regionen må bli flinkere til å passe på at rådgiverne har den nødvendige informasjonen om mulighetene som finnes i vår region, forklarer daglig leder.

Påvirkes av internasjonalisering

Eidskog Stangeskovene har i dag i underkant av 50 ansatte, har knapt lån, og har investert mange titalls millioner i blant annet automatisert produksjon og porteføljeøkning. Med spisset kompetanse på produksjon og logistikk, og innføringen av teknologi, har bemanningen gått noe ned i takt med økt omsetning. En av årsakene til det er ifølge Per Morten Wangen økt internasjonal konkurranse.

– Klima og rammebetingelser slår oss rett i trynet som en hjørnesteinsbedrift i Kongsvingerregionen. Brexit, handelskrig og valuta. Skogindustrien påvirkes sterkt av valuta og rentenivåer på samme måte som i andre bransjer. Stordrift, penger og konkurransesituasjonen utfordrer oss, men jeg tror også at internasjonaliseringen kan være bra for oss. Spesielt når skogindustriens verdikjede er en del av løsningen for et bedre miljø og klima på tvers av landegrensene.

– Vår produksjon er effektivisert og automatisert betydelig de siste årene, og dette har utfordret våre ansatte som har fått en annen hverdag. Som et eksempel har vi i dag support og muligheter for driftsovervåking fra maskinleverandører i andre land, og dette må samhandles med vår gode erfaring og kompetanse hos våre ansatte. I dagens marked ser vi at vår måte å drive sagbruk på er bærekraftig, og det gjør at vi er nøkternt optimistiske med tanke på framtiden, forklarer Per Morten Wangen, og er tydelig på at bærekraft er mer enn bare et viktig ord for ESAS.

For Eidskog Stangeskovene betyr bærekraft i hverdagen minst mulig ressursbruk, kjøre tømmeret kortest mulig, og utnytte det fornybare råstoffet best mulig i produksjonen.

– I tillegg reduserer økt bruk av tre CO2-utslippene til atmosfæren, som er et viktig miljøperspektiv å ta med seg inn i debatten som pågår i dag, sier Wangen.

Lettere å skape noe her

Essensen i det ESAS-leder prøver å få fram er at vi trenger flere arbeidsplasser i Kongsvingerregionen, og at utfordringene vi står overfor også kan være vår styrke. Sammen og ved å spille på hverandres styrker blir man sterkere, og at å skape ringvirkninger basert på eksisterende virksomheter er veien å gå inn i framtiden.

– Det er viktig at regionen definerer et sterkt felles fokus for utvikling. Skal Kongsvinger ha ledertrøya og utvikle seg som et naturlig nav i regionen, må de tørre å ta i bruk de andre kommunene rundt seg og gjøre de gode. Dette er en forutsetning for å sikre en god og rasjonell næringsutvikling på tvers av kommunegrensene.

– Vi bør også dyrke mer det faktum at samhandling gjør det lettere å påvirke og skape noe her enn på større steder. Det stemmer virkelig, og gjelder også i næringslivet, sier Wangen.

ESAS-sjefen mener dette også kan gi positive effekter innenfor innbyggerrekruttering, og tror sterkt på at en pendler alltid bor på feil sted over tid:

– Til slutt trumfer de negative trekkene ved å pendle ut, og da må vi gripe fatt i vedkommende før det er for sent.

Krafttak for en bærekraftig utvikling

Krafttak for en bærekraftig utvikling

Bærekraft er fyndordet «alle» snakker om. Salsus er bedriften som virkelig vil levere på det.

Bedrift: Salsus

– Teoretisk kan vi gjenvinne 100 prosent av råvarene våre. Det krever enorme investeringer, men vi har en plan for hvordan vi skal få det til – og vi er nødt til å få det til, sier daglig leder i Salsus på Kongsvinger, Bela Szabo, og forklarer:

– Vi har en forretningsplan som viser hvordan vi kan bruke alt som kommer inn. Vi er i gang med et prosjekt vedrørende hvordan vi kan utnytte restproduktet; vi kan brenne bein fra kraftproduksjonen og skape vår egen energi, vi kan få mineraler fra produktene, og fra asken kan vi tenke økologisk gjødsel. Vi kan skape ytterligere verdiskaping av det som kommer fra vår produksjon, og dette er noe vi kommer til å se mer av i årene framover, sier han.

Verdens beste vann i Kongsvingerregionen?

Det er under to år siden Salsus etablerte sine produksjonslinjer av kraft, saus og buljong på industriområdet SIVA i Kongsvinger, men allerede er det mange som har fått øynene opp for det innovative og miljøbevisste «kraftsenteret» i regionen.

– Her finnes det ingen hemmeligheter, bare hard og kvalitetsrettet jobbing. Det som gjør Salsus unik er selve produksjonsprosessen fra A til Å for å koble alt sammen, samt fokuset vårt på totalutnyttelsen av råvarene, sier Bela Szabo, og røper at det er stor internasjonal interesse for produksjonen.

Salsus tillegger også vannet i Kongsvingerregionen en del av æren for den gode smaken og den rene kraften, og har funnet en økonomisk gunstig nisje i å velge annenrangs produkter som smaker like godt som det du finner i en dagligvareforretning.

– I denne sammenhengen er det også relevant å få fram at vi hovedsakelig bruker norske grønnsaker som er sesongbaserte i all vår produksjon. Klimaet her sørger for god kvalitet på råvarene, og derfor foretrekker vi alltid kortreiste grønnsaker og urter fra Østlandet, legger han til.

Nytt studie i bærekraftsøkonomi

Bærekraft er de siste årene satt på dagsorden av både det offentlige, næringslivet og utdanningsinstitusjoner. Senest i høst lanserte Høgskolesenteret i Kongsvinger offisielt at deres nyeste studium er bærekraftsøkonomi, som ble utviklet som et resultat av et samarbeid med næringslivet der det ble avdekket hvilken kompetanse som manglet i regionen.

– Industriklyngen 7sterke har vært en pådriver og sterk bidragsyter til studiet, som jeg mener er helt perfekt for den rollen vår region tar. Mye av pensum er sterkt relatert til dagens behov for næringslivet, og avgangselevene vil bli svært attraktive i arbeidsmarkedet, sier Erik Platek, styreleder i 7sterke og administrerende direktør i Schütz Nordic.

7sterke etablerer nå klyngeprosjektet GreenHeart Industry, som gjennom utvikling av innovative og bærekraftige løsninger skal ta en nasjonal posisjon innen grønn industriutvikling.

– Vi ønsker å bidra til at Kongsvingerregionen blir landets første klimapositive industriregion, som også er økonomisk bærekraftig. Salsus er et prakteksempel på en bedrift som er viktig for denne satsingen gjennom deres arbeid med sirkulærøkonomi, sier Platek, og understreker at han mener regionen tar rollen som «Norges grønne hjerte».

– Vi er allerede ledende med ett av Norges første nettverk innenfor bærekraft, og jobber mye med kompetanseutvikling og generell forståelse av hva bærekraft kan bety for den enkelte bedrift. Jeg mener vi er godt i gang, og det er mange som arbeider tett og godt sammen for å lykkes, legger 7sterke-lederen til.

Tidkrevende etablering

Det tok fem år fra Salsus, kommune og virkemiddelapparat fant hverandre til etableringen i Kongsvinger fant sted. Arbeidet med å gå fra å være en mindre importbedrift til en stor produksjonsbedrift med cirka 20 ansatte var krevende på flere måter.

– Det var helt nødvendig å få på plass økonomien, og det var viktig med gode kontakter og nettverk i dette arbeidet. Totalt har vi investert om lag 200 millioner kroner i bygg, tilpasninger og maskiner, men samtidig ser vi for oss en dobling av omsetningen til neste år, forklarer Szabo.

Klosser Innovasjon og Kongsvinger kommune viste stor interesse for å få Salsus til regionen, noe Szabo setter pris på.

– Både hjelpen i flytteprossen og mottakelsen har vært veldig god, sier Bela Szabo.

SIVA, Innovasjon Norge og DnB var andre aktører som også bidro til å få Salsus til Kongsvinger.

Trenger mer kompetanse

I en bedrift av denne størrelsen, med så stor grad av automatisert produksjon, er kompetanse et viktig stikkord. Szabo mener det at han fikk med seg gründeren av den første fabrikken av denne typen, som faktisk er der inspirasjonen til Salsus-satsingen kommer fra, samt ansatte fra en nedlagt BAMA-fabrikk, har vært avgjørende for den gode starten på bedriftseventyret.

– Tilgangen på riktig kompetanse er litt mer begrenset her, og med årene og ventet ekspansjon vil det bli behov for ansatte med erfaring fra matproduksjon, god arbeidsmoral og kjennskap til morgendagens utfordringer, forklarer daglig leder.

100.000 liter hollandaise til England

I dag eksporterer Salsus til ni land, og selger blant annet 100.000 liter hollandaisesaus til England. I framtiden ser også daglig leder at halalmarkedet kan gi bedriften bedre fotfeste i Asia.

– Vi har stor markedsverdi utenlands, og vil fortsette å bygge videre på det.

– Alt i alt ser framtiden til Salsus veldig positiv ut. Vi trives her, og ser fram til å vokse videre på samme sted, sier Szabo.